Etter nesten to ukers taushet meldte den russiske regjeringen sine første offisielle uttalelser om masseprotestene i USA og større byer i resten av verden, utløst av det brutale politimordet på George Floyd. På søndag erklærte Maria Zakharova, utenriksdepartementets talsperson: «De [den amerikanske og de europeiske regjeringene] høster det de har sådd. Etter å ha sådd kaos har de fått kaos.»
«Rundt om i hele verden har de fremmet muligheten for destabiliserende betingelser, muligheten for å spille på de interne motsetningene som naturlig eksisterer med enhver stat og befolkning,» sa Zakharova til fjernsynsstasjonen Russland 1.
Der hun på mandag snakket med Komsomolskaya Pravda beskrev Zakharova beskyldningene – fremsatt mest fremtredende den 31. mai av Susan Rice, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Barak Obama – om at Russland var ansvarlig for krisen som griper Washington, som «mytologi».
«Det å hevde, som også flere representanter for Det demokratiske partiet i USA har gjort, at ‘bak protestene i USA er russernes hender, Russlands og Kremls hånd’, betyr ganske enkelt ikke å respektere deres eget folk, ikke å forstå hva som skjer. Det eneste som kobler den nåværende situasjonen i USA med Russland, er at Moskva gjentatte ganger har påpekt for Washington nødvendigheten av først-og-fremst å ivareta ens egen interne politikk, før man forkynner for alle andre.»
Samme dag byttet den viktigste statlige fjernsynskanalen Pervyi Kanal [Første kanal], ut rulleteksten som skulle passere ved avslutningen av filmen Brother 2, med scener av plyndringer og vold fra USA. Sangen «Goodbye America» av Nautilus Pompilius ble samtidig avspilt. Plottet i den populære «kultklassiker»-gangsterfilmen, som ble sendt på det offisielle fjernsynet for å markere tjueårsdagen for utgivelsen i 2000, berører hudfargebaserte sosiale spenninger i USA.
Kremlens tilsynelatende selvtilfredshet over den politiske krisen i Amerika søker å få tilslørt ekstrem nervøsitet innen den russiske styringsklassen over masseprotestene som feier over USA og ekspanderer globalt. De sosiale stemningene som er underliggende for disse begivenhetene eksisterer også i Russland, der koronaviruspandemien har smittet hundretusener, sendt økonomien ut i et svalestup og ødelagt livsgrunnlaget for millioner. Folkelig raseri mot de føderale og regionale myndighetene vokser, president Putins popularitetsvurdering faller, og en stemning av «forbitrelse, angst og raseri» brer seg, som en nylig studie fremhevet i næringslivsdagsavisa Kommersant bemerket.
Tre prosent av den russiske befolkningen kontrollerer 89 prosent av landets finansverdier. Nittiåtte russiske milliardærer kontrollerer mer samlet formue enn hele befolkningen, dvs. hva 144,5 millioner russere har av formue og samlede sparemidler. Realinntektene har falt i årevis og forventes å falle ytterligere, der nå anslagsvis fem-til-seks millioner arbeidere er forventet å befinne seg arbeidsløse innen utgangen av året.
I et forsøk på å forhindre at spredningen av protester også når Russland og for å forhindre at en solidaritetsfølelse skulle oppstå innen den russiske arbeiderklassen, har på tvers av det politiske spekteret landets medier forsøkt å fremstille demonstrasjonene i USA som lite annet enn – som Alexei Poplavskij fra Gazeta.ru formulerte det – «forstyrrelser, banditteri og plyndringer». De har ifølge reporter Rustem Safronov, som jobber for Kreml-finansierte Radio Sputnik, «begynt å anta en slett form», og er i ferd med å bli «pogromer».
Nyhetsdagsavisa Lenta.ru førte den 4. juni fremtredende et intervju med en tidligere amerikansk politibetjent om «opprørerne» i USA. Mannen, en eks-marine-soldat og tidligere medlem av politidistriktet i Palm Beach County i Florida, insisterte på at den drepte George Floyd uomtvistelig var engasjert i en forbrytelse da han ble arrestert. Angivelig var hendelsesforløpet som førte til mannens kvelning disig, men indikerte lite mer enn en «overdreven bruk av makt».
Ved å kombinere direkte løgner med halvsannheter og dumskap har kommentatorer åpent eller implisitt tilsluttet seg president Donald Trumps militær-politi-tilslag mot det de beskriver som en slags «svart fare», som oppstår nedenfra. Rasistiske troper og xenofobi florerer.
Økonomen Vladislav Inozemtsjev skrev i Ekho Moskvij [Moskvas ekko], Russlands ledende pro-vestlige liberale nyhetsutløp, der han bakvasket George Floyd som en domfelt kriminell «under påvirkning av narkotika» da han ble arrestert. Han beklaget hvite politibetjenters dødsfall og hevdet falskt at drap av en hvit person for politiets hånd «i løpet av 40 år aldri har resultert i en eneste tale mot politivold i USA». Han beskrev massebevegelsen med deltakere av alle hudfarger mot statlig undertrykking som nå eksploderer i USA som «en maktdemonstrasjon», som «ikke tjener til å bekrefte hudfargebasert likhet, men etniske minoriteters overlegenheten over flertallet».
Georgi Bovt meldte seg på, der han skrev i Gazeta.ru, som er eid av milliardæroligarken Alexander Mamut. I en artikkel den 8. juni under headingen «Må hvite knele foran svarte?», hevdet Bovt at andre minoritetsgrupper i amerikansk historie «hadde stått overfor betingelser like dårlige som de svartes», men hadde sett deres sosioøkonomiske status forbedres over tiår. Han hevdet at den sosiale elendigheten som mange afroamerikanere opplever er deres egen skyld. I en spesielt nedrig del av artikkelen skryter Bovt av at det i Russland angivelig er akseptabelt å referere til svarte med det nedsettende uttrykket «negr», som Bovt meget vel vet lyder særlig stygt for et amerikansk øre, fordi det tonalt er veldig likt n-ordet.
Poplavskij, Bovts kollega ved Gazeta.ru, insisterte på at krisen som griper USA er av typen «politisk korrekthet». Den russiske journalisten bemerket oppfatningene som har kommet til uttrykk fra en høyreorientert fransk kommentator, og sa at Amerika var i grepet av «en aggressiv ideologi, som i det vesentlige har erklært undertrykte minoriteter som byggerne av fremtiden, på samme måte som proletariatet var for bolsjevikene». Mens Trump og Republikanerne har respondert med en beundringsverdig sterk hånd, hadde ikke Demokratene gjort noe, og de forsøkte å berettige volden i gatene, skrev Poplavskij.
Mens de er av en annen politisk koloritt så gjenspeiler de rasistiske angrepene i russisk presse på de amerikanske protestene bestrebelsene fra Det demokratiske partiet og partiets adjunkter i mediene på å få insistert på at demonstrasjonene mot politivold i utgangspunktet er de svartes kamp for «svarte liv» mot «hvitt privilegium». I begge tilfeller benektes deltakelsen av ungdom av alle hudfarger og protestenes multietniske karakter, og det felles følte sosiale raseriet som har brutt ut over hele USA og internasjonalt. I russiske medier blir det kvalt i bigotteri og nedrige troper, der de handler med forestillinger om etniskbasert overlegenhet. I de amerikanske mediene druknes det i påstanden om at hudfarge, og ikke klasse, er skillelinja i det amerikanske samfunnet. Målet med begge tilnærminger er å få blokkert en forenet kamp fra de arbeidende massene mot den universelle kilden til deres undertrykking – kapitalismen.
Et vesentlig trekk verdt å merke seg ved den aktuelle pressedekningen i Russland har vært den relative mangelen på oppmerksomhet rettet mot utbredelsen av de amerikanske demonstrasjonene til andre land, særlig til de europeiske statene. I likhet med den rasistiske fordømmelsen av protestene i USA, er denne tausheten innrettet på å få undertrykt universaliteten i de sosiale klagene som er underliggende for protestene fra arbeidere og ungdommer over hele verden, mot rasisme og politivold.
________________________________________________________
Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd
• Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende
• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet