Rapport finner at europeiske nedstenginger reddet millioner av liv, og opphevingen truer millioner

Nedsteninger i Europa har reddet millioner av liv ifølge en rapport som modellerte den forventede utviklingen av sykdommen i 11 land gitt unnlatelse av nedstengingstiltaket.

Et team sammensatt fra senteret for analyse av globale smittsomme sykdommer ved Imperial College London [MRC Center for Global Infectious Disease Analysis], Jameel Institute (J-IDEA) og Department of Mathematics publiserte deres forskningsresultater i Nature sist mandag. Deres studie anslår også at bare en liten prosentandel av befolkningen i disse landene – Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Norge, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia – har vært infisert av koronavirus.

Rapporten er en tiltale for regjeringers innledende forsinkelser med å iverksette folkehelsetiltak, som forårsaket titusenvis av unødvendige dødsfall under det pseudovitenskapelige påskuddet om å oppnå «flokkimmunitet». Professor Neil Fergusson, en forfatter av studien og tidligere en ledende rådgiver for regjeringen, sa på onsdag til parlamentets vitenskapkomité [House of Commons Science Committee] at det å ha gått til nedstenging bare ei uke tidligere ville ha halvert Storbritannias antall dødsofre for koronaviruset.

Framfor alt er rapporten også en advarsel om de uhyrlige konsekvensene av gjenopptakelse av normal virksomhet [‘business as usual’] som nå forfølges universelt.

Ved å analysere rapporterte dødsfall, beregnet forfatterne endringene i reproduksjonstallet (eller «R-verdien») mellom epidemiens start og den 4. mai, da nedstenginger begynte å bli hevet. R-verdien indikerer hvor mange mennesker i gjennomsnitt det forventes at hver smittet skal overføre viruset videre til. En R på 1 eller over betyr det at viruset kan spre seg raskt.

Forfatterne brukte rapporterte dødsfall som et mer nøyaktig mål enn rapporterte tilfeller, siden det er kjent at et stort antall infeksjoner ikke har vært rapportert. Dette skyldes i stor grad de fortsatte feilene i regjeringers testprosedyrer. Som rapporten bemerker: «De fleste land hadde i utgangspunktet bare kapasitet til å teste en liten andel av mistenkte tilfeller, og reserverte tester til alvorlig syke pasienter eller for høyrisikogrupper (f.eks. kontakter av identifiserte tilfeller).»

Selv de rapporterte totalene for dødsfall, om enn mer pålitelige, underteller i vesentlig grad antallet koronavirusrelaterte omkomne. Nick Stripe, leder for livsbegivenheter ved Storbritannias sentrale statistikkbyrå [Office for National Statistics], sa til Financial Times i forrige uke: «Registreringer av Covid-relaterte dødsfall går 31 prosent høyere enn det daglige antallet dengang rapportert.»

Imperial College-studien baserer seg på de offisielle statistikkene innsamlet av European Centre for Disease Control. Ved å bruke dødsfall for å estimere R-verdien i de tidlige stadiene av pandemien, før implementeringen av nedstenginger, modellerte forskere den forventede spredningen av viruset langs den banen, satt opp mot en modell basert på spredningen som faktisk ble observert etter nedstengingene. Resultatene er slående:

«Vi opplever at, på tvers av 11 land, siden begynnelsen av epidemien, har 3 100 000 dødsfall [spredningsområde fra 2 800 000 til 3 500 000] blitt avverget ...»

Dette inkluderer estimerte anslag på 690 000 dødsfall i Frankrike; 630 000 i Italia; 560 000 i Tyskland; 470 000 i Storbritannia; 450 000 i Spania og 110 000 i Belgia, pluss titusener i hvert av de fem andre landene – bare frem til den 4. mai.

Disse tallene har antatt ingen endring av befolkningens oppførsel under pandemien. Forfatterne bemerker at personer som treffer uavhengige tiltak for å beskytte seg, sannsynligvis vil redusere R-verdien. Men det spørs veldig hvor langt de ville være i stand til å gjøre det samtidig som de blir tvunget til å jobbe, sende barna til skolen og reise med offentlig transport.

Langt mer signifikant er at tallene «ikke vurderer innvirkningen av et overveldet helsesystem der pasienter kanskje ikke har tilgang til kritiske omsorgsfasiliteter». Dette ville øke antallet forutsette dødsfall dramatisk.

Selv med nedstengingene, som ble innført med forsinkelser, rapporterte sykehus i Storbritannia, Italia, Spania og Frankrike å være strukket forbi bristepunktet, med flere som måtte avvise pasienter eller behandling, og erklærte akuttmangel på livsviktig medisinsk utstyr, eller måtte stenge helt ned. Disse landene og andre holdt seg innenfor deres helseveseners kapasiteter bare ved å etterlate titusenvis av eldre beboere i deres omsorgsboliger og holde ytterligere tusener desperate syke ute av sykehusene.

Først på onsdag rapporterte Storbritannias nasjonale helsevesen (NHS) at deres venteliste for behandling – deriblant for kreft, hjerneslag og hjertesykdom – forventes å være mer enn doblet, til 10 millioner, innen utgangen av året. Helsevesenet jobber for tiden med 60 prosent av kapasiteten på grunn av tiltak for smittevern. Hadde koronaviruset fått lov til å spre seg fritt, ville NHS og andre helsetjenester i Europa kollapset.

Forfatterne konkluderer: «Våre resultater viser at store ikke-farmasøytiske intervensjoner og særlig nedstenginger har hatt en stor effekt for å redusere overføring.» Helt spesifikt finner forskningen at disse intervensjonene har redusert R-verdien med mellom 75 og 87 prosent på tvers av de 11 undersøkte landene.

Som en tilbakevising av de tidlige forsøkene gjort av politikere for å skylde deres egen passivitet og uaktsomhet over på offentligheten, bemerker rapporten: «Moderne forståelse av smittsomme sykdommer med en globalt publisert respons [som, kan vi tilføye, har vært avhengig av sosiale og uavhengige medier, mot regjeringers offentlige uttalelser] har betydd at landsdekkende intervensjoner kunne gjennomføres med utstrakt oppslutning og støtte.»

Som et resultat av befolkningens innsats er antallet av infiserte med koronavirus hittil betydelig undertrykt. Imperial College-modellen for utviklingen av sykdommen uten nedstenginger tyder på at Storbritannia for eksempel nå ville ha sett 70 prosent av befolkningen smittet, mens det faktiske tallet er estimert til 5,1 prosent. På tvers av de 11 landene er antallet personer som hittil er infisert satt til mellom 3,2 og 4 prosent. Den høyeste raten av estimerte totale infeksjoner er i Belgia, med rundt 8 prosent, og den nest høyeste er i Spania, med bare 5,5 prosent – i gjennomsnitt 4 prosent på tvers av de 11 statene.

Rapporten konkluderer med at «befolkninger i Europa ikke er i nærheten av flokkimmunitet». Det er derfor ingen naturlig barriere for en fornyet rask spredning av sykdommen. Forskerne anbefaler: «Fortsatt intervensjon må vurderes for å holde overføring av SARS-CoV-2 under kontroll.»

Disse konklusjonene støttes av en ny fersk rapport, også publisert i Nature, som ga lignende resultater for en studie av Kina, Sør-Korea, Iran, Frankrike og USA. Forskningen ble utført av et team ved University of California, Berkeley, og anslår at 530 millioner infeksjoner hadde blitt forhindret i disse landene med nedstengingstiltak.

De politiske implikasjonene av disse studiene er kollosale.

Regjeringene ble tvunget til å iverksette nedstenginger fordi de følte seg uforberedt på å konfrontere den enorme folkelige opposisjonen i arbeiderklassen mot politikken om «flokkimmunitet». Disse nedstengingene har signifikant begrenset virusets spredning, til tross for mangelen på tilstrekkelig omsorg for både de smittede og den isolerte befolkningen, og har reddet millioner av liv.

Men som det nå står, har ikke tapet av disse livene blitt avverget, men bare utsatt i tid. Styringsklasses intensjon var ikke å bruke nedstengingen til å forberede en folkehelseinfrastruktur for å kontrollere og til slutt få eliminert viruset, men for å gi seg selv tid til å planlegge hvordan de skal tvinge en stort sett uendret agenda for «flokkimmunitet» på befolkningen.

Hundretusenvis av familier har allerede lidd konsekvensene av denne politikken. Men det nåværende antallet dødsfall er resultatet av en infeksjonsrate på bare 4 prosent. Hadde sykdommen gått sin gang, ville dette tallet vært over 3 millioner i bare de 11 europeiske landene, med en infeksjonsrate på 70 prosent. Nå som nedstengingene blir hevet, og med helsevesener i en dårligere tilstand enn noen gang, er europeiske og globale antall dødsfall i millioner faktisk sannsynlige.

Seksjonene av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) har publisert versjoner av uttalelsen «Etabler grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser for å forhindre overføring av Covid-19-virus og redde liv!» for å besørge arbeidere og ungdom en strategi for å bekjempe de morderiske implikasjonene av gjenopptakelse av arbeidet. Vi oppfordrer våre lesere til å distribuere, diskutere og handle på dette programmet.

Her er SEP (UK) sin tilpassede versjon for Storbritannia, og en tekst innrettet for London-transportsystemene, begge på engelsk. Her er SEP (Australia) sin tilpassed versjon, på engelsk. Her er SEP (Sri Lanka) sin tilpassede versjon, på engelsk. Her er brasialianske trotskisteres tilpassede versjon, på engelsk. Her er tyrkiske trotskisters tilpassede versjon, på engelsk.

_________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)

Loading