Washington stepper opp bombeflytokt som truer Russland og Kina

Av Alex Lantier
13 June 2020

Samtidig som USA blir skaket av Covid-19-pandemien trapper Washington opp flyvninger med droner og kjernevåpenberedte strategiske bombefly som truer Russland og Kina.

Rapporter dukket opp på onsdag om at US Air Force flyr tokt til Sør-Kinahavet med strategiske B-1-bombefly fra Stillehavsøya Guam og med Global Hawk-spiondroner fra Yokota Air Base i Japan. Fire B-1-bombefly og 200 flypersonal har blitt utplassert fra Dyess Air Force Base i Amerika til Andersen Air Base på Guam. Utplasseringen av spiondroner muliggjør kontinuerlig overvåkning av kinesiske skip langs Kinas kystlinje.

Samme dag avskar amerikanske jagerfly av typen F-22 to russiske flyvninger med deres strategiske bombefly TU-95, utenfor Alaska-kysten, etter at russiske embetsrepresentanter klaget over provoserende flytokt av amerikanske bombefly nær Russlands grenser i Europa. Disse inkluderte 29. mai-flyvninger med B-1-bombefly i Svartehavet og i Østersjøen, og en 3. juni-flyvning med et B-52-bombefly over Nordishavet.

En 9th Expeditionary Bomb Squadron B-1B Lancer flyr over Øst-Kinahavet den 6. mai 2020. [Foto: U.S. Air Force/River Bruce]

Disse hendelsene er en advarsel: Imperialismen sover aldri. Selv om verdens oppmerksomhet har vært fokusert på Trumps forlangender om at det amerikanske militæret utplasseres mot det amerikanske folket, for å knuse masseprotester mot politidrapet på George Floyd den 25. mai, stepper Washington og deres europeiske allierte opp krigsplaner. De går aggressivt frem, selv om deres hovedmål er stormakter med store kjernefysiske våpenarsenaler.

Midt under voksende sosialt raseri over politibrutalitet og finansaristokratiets kriminelle uaktsomhet angående Covid-19-pandemien, bare tiltar faren for at styringseliten skal prøve å få undertrykt klassekonflikt ved å igangsette eksterne kriger.

Forrige måned kunngjorde Washington at de sendte flere B-1-bombefly til Sør-Kinahavet. «Når øverstekommanderende sier han vil ha fire B-1B Lancers i regionen Det indiske havet-Stillehavet, da sier vi ‘de skal være der’, selv under en pandemi,» sa US Air Force-oberst Jose Sumangil. «Og det er hva vi gjorde, på svært kort varsel. Vi var i stand til å få til dette, på grunn av innsatsen i sin helhet fra Team Dyess, for å få minimert risikoen for overføring av Covid-19, samtidig som vi opprettholder oppdragsevnen.»

Flytypen B-1B er et supersonisk strategisk tungt bombefly som er i stand til å transportere et bredt spekter av våpen, deriblant styrte missiler og bomber, såvel som de termonukleære bombene B61 og B83. B83-bomba har eksplosjonskraften 1,2 megaton TNT – 80 ganger sprengkraften av bomba Washington slapp på Hiroshima den 6. august 1945.

Den 29. mai, da protester mot drapet på George Floyd brøt ut på tvers av Amerika, rapporterte det russiske forsvarsdepartementet: «De vestlige og sørlige militærdistriktenes luftforsvarsstyrker oppdaget US Air Force strategiske bombefly av typen B-1B over nøytrale farvann i Svartehavet og i Østersjøen. Russiske jagerfly ble utsendt for å eskortere dem… Russiske jagerbesetninger nærmet seg deres luftmål mens de opprettholdt og respekterte sikkerhetsavstander, og identifiserte dem som bombefly av typen B-1B, og de amerikanske bombeflyene endret deretter kurs og forflyttet seg vekk fra Den russiske føderasjons grenser.»

Bombeflyene hadde tatt av fra Ellsworth Air Force Base i South Dakota for en nonstop-flyvning til Europa. Eskortert av polske, rumenske og ukrainske jagerfly, og etterfylt av et tyrkisk tankfly, passerte B-1-bombeflyene også inn over ukrainsk luftrom på toktet til Svartehavet. Svartehavet er hjemstavn for store russiske marinebaser, deriblant i Sevastopol på Krim-halvøya, en region med russisktalende flertall som tidligere tilhørte Ukraina og som Russland annekterte etter det NATO-støttede kuppet der i landet i 2014.

US Air Force-oberstløytnant Timothy Albrecht indikerte at flyvningen var en øvelse for planer om å ødelegge den russiske Svartehavsflåten med langdistanse antiskip-raketter (LRASM). Han sa: «LRASM spiller en kritisk rolle i å sikre den amerikansk marines tilgang til å operere i både åpent-hav og kystnære omgivelser, på grunn av deres forbedrede evne til å skille mellom mål på langt hold.»

Den 3. juni, to dager etter at Trump utplasserte tropper i den amerikanske hovedstaden, ble en ensom B-52 eskortert av norske jagerfly i Skandinavia nært russisk territorium. «Flyvningen involverte oppdrag over Nordishavet og Laptjevhavet og flyet gjennomførte trening med Luftforsvarets F-16 og F-35,» bekjentgjorde NATOs Allied Air Command på Facebook.

Dette understreker Washingtons europeiske NATO-alliertes medskyldighet i de eskalerende truslene mot Russland og Kina. Jens Stoltenberg, NATO-generalsekretær og tidligere norske statsminister, sa til BBC at disse utplasseringene dreide seg «om NATOs globale tilnærming, fordi Kina kommer oss stadig nærmere. Vi ser det i Arktis, vi ser at de er tungt investert i kritisk infrastruktur i Europa, og vi ser selvfølgelig at Kina opererer i cyberspace.»

På torsdag fordømte Beijing en overflyvning over Taiwan av et amerikansk militærtransportfly av typen C-40A, som «provoserende», og kritiserte toktet for å reise spørsmål om Washingtons forpliktelse for Kinas enhet. Ei talskvinne for Beijings kontor for Taiwan-anliggender sa at flytoktet «skader vår suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser, og bryter med grunnleggende folkerettsprinsipper og internasjonale relasjoner».

Allerede den 5. juni hadde den amerikanske destroyeren USS Russell, som fører styrte missiler, seilt gjennom Taiwanstredet, og foranlediget det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Geng Shuang til å be Washington om å «unngå å skade Kina-USA-relasjoner, og fred og stabilitet på tvers av Taiwanstredet».

Washingtons eskalerende henfallenhet til militær-politi-represjon mot arbeidere innenriks går hånd-i-hånd med en mangeårig politisk retningslinje for å eliminere alle restriksjoner for sin aggresjon i utlandet.

Denne politikken tar sikte på å skrote den siste gjenværende traktatbegrensningen på Washingtons nukleære våpenarsenal, som Obama-administrasjonen allokerte en billion dollar til for budsjettperioden 2014 til 2024. Etter at Washington i 2001 avviste ABM-traktaten [Anti-Ballistic Missile Treaty] for å bygge «Star Wars»-systemer som er innrettet mot fiendtlige missiler, skrotet Trump i 2018 INF-traktaten fra 1987 om nuklærbestykkede mellomdistansemissiler [Intermediate-Range Nuclear Forces]. Nå tar Washington sikte på å avvise New START-avtalen [New Strategic Arms Reduction Treaty], som opprinnelig ble signert i 1991.

Mens Russland har tilbudt å forlenge traktaten med fem år, har Trump nektet å forhandle med mindre Kina melder seg med i samtalene, og aksepterer begrensninger for landets nukleære våpenarsenal. Beijing har imidlertid nektet.

Hua Chunying, talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, sa: «Som kjent for alle er ikke Kinas kjernevåpenslagkraft av samme størrelsesorden som USAs og Russlands ... Det ikke å delta i trilaterale samtaler betyr ikke at Kina vil være fraværende i de globale bestrebelsene for atomvåpennedrusting. Det er USA som har forhindret disse bestrebelsene, og går lenger ned den feilorienterte veien som en opphever.» Hua sa at Washington prøver å «skyve ansvar over på andre» samtidig som de skroter våpenskontrolltraktater.

Faktisk, de forskjellige amerikanske konfliktene med Russland og Kina er stadig mer knyttet opp til trekkene fra regimene i Moskva og Beijing for å avskrekke Washington fra å angripe dem, potensielt også med atomvåpen. Følgelig peker det franske instituttet for utenriksrelasjoner (IFRI) på den kjernefysiske dimensjonen ved konflikten over Sør-Kinahavet, der Kina på Hainan-øya har en for dem sentralt viktig ubåtbase for atomvåpenbestykkede missiler. IFRI sammenligner Kinas politikk med Sovjetunionens politikk under Den kalde krigen, da de skjulte ubåter i innlandssjøen Okhotsk-havet, der de kunne true med å lansere et motangrep mot USA dersom Washington angrep Sovjetunionen med atomvåpen.

IFRI skriver: «For sårbare for allierte antiubåt-stridsmidler til å kunne gjennomføre avskrekkende patruljer utenfor beskyttede farvann, ble de sovjetiske ubåtene bestykket med atomvåpen-missiler begrenset til det sterkt bevoktede Okhotsk-havet, der de baserte seg på deres ballistiske missilers lange rekkevidde for å skape en effektiv kjernefysisk avskrekking. Tilsvarende kan byggingen av militære utposter og flyplasser på de forskjellige omstridte øyene i Sør-Kinahavet være del av en større innsats for å bygge en beskyttelsesring for at kinesiske ubåter bestykket med atomvåpenmissiler trygt kan patruljere.»

Disse tiltakende konfliktene og truslene om atomkrig utgjør en advarsel til arbeidere i Amerika og internasjonalt. Jo mer opposisjonen vokser i arbeiderklassen mot sosial ulikhet og politirepresjon, jo mer aggressivt vender de imperialistiske styringsklassene seg i retning av krig – selv om det nødvendigvis har de mest katastrofale konsekvenser for menneskeheten.