John Apter, styreleder for politiforeningen for England og Wales og Ken Marsh, leder av Londons Metropolitan Police Federation, har oppfordret Johnson-regjeringen til å forby alle protester for varigheten av Covid-19-pandemien.

Apter sa: «Jeg oppfordrer innenriksminister [Priti] Patel til å være entydig i sine betingelser om at så lenge vi er under dette virusets trussel, må enhver stor ansamling eller protest forbys.»

Marsh sa til LBC radio: «Det som finner sted er ulovlig under Covid-lovgivningen. Forby det.»

Påskuddet for denne oppfordringen kom fra Johnson-regjeringen og mediene, som satte scenen for lørdagens fascistisk provokasjon i London, ved å legitimere et polititilslag mot dem som protesterer mot det amerikanske politidrapet på George Floyd.

Tidlig i forrige uke tvitret statsminister Boris Johnson om protestene organisert i protest mot drapet på Floyd: «Disse demonstrasjonene har blitt undergravd av banditteri [‘thuggery’]. … De som står for det vil bli holdt ansvarlige.»

Patel fordømte «kjeltringer», «kriminelle», «pøbel» og «hooliganisme», og sa at «ansvarlige kriminelle blir allerede stilt for retten».

Tommy Robinson og Paul Golding, grunnleggerne av den fascistiske gruppa Engelsk forsvarsliga (EDL), og Britain First-grupper, publiserte på behørig vis videoer der de hevdet at politiet hadde mistet grepet på demonstrantene. De oppfordret til støtte for et arrangement til «forsvar for våre minnesmerker», organisert av «Democratic Football Lads Alliance» – der fascistene søker å få plugget inn i et bredere høyreorienterte miljø – som skulle finne sted rundt statuen av Winston Churchill på Parliament Square. Monumentet ble bokset inn av Sadiq Khan, Londons Labour-byrådsleder/borgermester, etter at en statue av slavehandleren Edward Colston den 7. juni ble veltet ned av demonstranter i Bristol, og at Churchills sokkel hadde blitt spraymalt med ordene «var en rasist».

Johnson erklærte at angivelige «trusler» mot Churchills statue var «absurde og skammelige», og han hevdet at George Floyd-demonstrasjonene hadde blitt «kapret av ekstremister med intensjoner om vold», og at weekendens proteststevner «ville ende med bevisst og kalkulert vold».

Han avfyrte rekordantallet åtte tweets bare timer før protesten, der én av dem erklærte: «Det er absurd og skammelig at dette nasjonalmonumentet i dag skulle være i faresonen for angrep fra voldelige demonstranter.» Patel oppfordret til at Churchills statue måtte «frigjøres».

Dette var regjeringens cri de coeur, som sammenkalte rundt 2 000 fascister til «forsvar» av Churchill-statuen. Den berusede mobben ropte rasistiske slagord til forbipasserende og sang «England», mens de ga nazihilsener. Da de ikke var i stand til å nå frem et lite antall demonstranter fra Black Lives Matter (BLM) på Trafalgar Square, kastet de røykgranater, glassflasker og nødbluss, og startet slosskamper med politiet. Minst 100 personer ble arrestert for lovbrudd som inkluderte voldelig forstyrrelse, overgrep mot politiet, besittelse av våpen og offentlig drukkenskap.

Journalister ble truet, og en italiensk reporter ble angrepet og etterlatt blødende.

Mindre grupper klarte å bryte seg gjennom, og angrep BLM-demonstrasjonen, men de fleste kom heller dårligere ut av den konfrontasjonen. Over 1 000 fascister nektet å forlate, etter at portforbudet fra kl. 17:00 ble håndhevet, og de deltok da i flere sammenstøt med politiet der de streifet rundt i London på jakt etter krangler. Konfrontasjoner med BLM-demonstranter fant også sted rundt Hyde Park.

Tory- og Labour-politikere så vel som mediene fordømte volden, som Johnson faktisk er ansvarlig for, mens de trakk opp et likhetstegn mellom fascistene og «venstreekstremister» som hadde «kapret» Floyd-protestene. Daily Mail skrev: «Det antirasistiske stevnet, og en pro-statue motdemonstrasjon falt ned til hooliganisme, drevet av en hard kjerne av voldelige aktivister på begge sider.» En fredelig protest av et «lite antall militærveteraner i uniform» hadde blitt «kapret av andre, med den hensikt å få konfrontert politiet og BLM-supportere».

Johnson tvitret: «Disse marsjene og protestene har blitt undergravet av vold.» Labour-leder sir Keir Starmer kritiserte «volden mot vårt politi».

Scenen er nå satt for en lov-og-orden kampanje, rettet mot folkelige protester som involverer hundretusener, mot rasisme og politibrutalitet.

Patel og justisminister Robert Buckland planlegger, som rapportert av Daily Mail, «en respons mot antirasismeprotester, basert på responsen på 2011-opptøyene i London [engelsk tekst], og oppfordrer byens rettsdommere [magistrates’ courts] til å forlenge deres åpningstider, og hurtigbehandle eventuelle saker knyttet til protester.»

Et bilde av en ytrehøyre-protesterende som urinerer ved siden av et minnesmerke over en politibetjent drept i et terroristangrep i 2017, brukes nå av mer enn 100 Tory-MP-er for å presse gjennom et lovfremlegg om skjending av krigsminnemerker [Desecration of War Memorials Bill], som kunne se demonstranter som «skader» krigsminnesmerker bli fengslet i opptil 10 år. Labours skyggeinnenriksminister Nick Thomas-Symonds sa han ville støtte fengselsdommer for personer som utfører hærverk på monumenter.

Fra det øyeblikket Robinson begynte å planlegge sitt «patriotisk enhets»-arrangement, var konklusjonen alltid satt til å være et statstilslag mot arbeiderklassen, ungdommelige demonstranter og venstresiden.

De siste ukene har bekreftet det enorme antirasistiske sentimentet, og fiendtligheten mot staten og dens høyreekstreme supportere. På lørdag fant det i Brighton sted en demonstrasjon av rundt 15 000 personer, og i over et dusin større byer over hele Storbritannia deltok titusenvis flere, deriblant i Bristol, Liverpool, Leeds, Newcastle, Bath, Cardiff, Newport og Glasgow.

Men denne utviklende bevegelsen er i fare, ikke bare fra staten og det ytterste høyre, men for å bli splittet og spredt av Black Lives Matter-organisasjonens hudfargebaserte, pro-kapitalistiske politiske perspektiv.

BLM søker å få omdannet den objektive bestrebelsen fra arbeiderklassen, og særlig fra ungdommen, for en enhet mot klasseundertrykking – representert av George Floyd-protestene – til en kulturkrig representert rundt det angivelige fundamentalte skillet basert på hudfarge. De benekter at rasisme er kapitalistklassens mekanisme for å splitte og herske, og klandrer rasisme på «hvite mennesker» og deres «hvite privilegium», der de opponerer mot arbeidernes enhetlige kamp mot kapitalisme, mot klasseundertrykking, og til fordel for støtte for «svart kapitalisme», for «likhet i undertrykking», for flere svarte mennesker i foretaksledelser, osv.

Imarn Ayton, som oppfordret til avlysing av lørdagens planlagte BLM-protest i London, og til å flytte den til fredag, sa til BBC: «Jeg tror alle er veldig bekymret for enhver type rasekrig som kunne oppstå, fordi dét tar vekk fra det vi prøver å oppnå, som er å avskaffe institusjonell rasisme.»

Samtidig sa hun, om Churchill-statuen og andre statuer listet av BLM som assosierte med slavehandelen og rasisme: «Jeg mener at disse statuene bør flyttes til et museum. Jeg mener det er en vinn-vinn situasjon for alle. Det støter ikke lenger den svarte nasjon, men vi får beholde vår historie, og ivaretar det for dem som gjerne vil se det sånn.»

Henvisningen til en «rasekrig», og appeller om en «svart nasjon», er bakvaskelser av arbeiderklassen designet for å underordne svarte arbeidere til den svarte middelklassens og borgerskapets egoistiske bestrebelser for deres egen sosiale fremgang.

Det som er reist er ikke en offensiv mot statuer som gjenspeiler slaveriets arv, men en kamp fra hele arbeiderklassen, svarte, hvite og asiatiske, mot de veldig reelle og veldig samtidige farene for statsvold for å forsvare og forevige lønnsslaveriet.

Det er et vitnesbyrd om blindgata av krigen mot statuer at Labour Party har hengt seg på denne avledningsagendaen, som tillater beskytterne av en stadig mer brutal kapitaliststat å posere som forfektere for «rettferdighet».

Sadiq Khan har kunngjort at en kommisjon for mangfoldighet i det offentlige domene [Commission for Diversity in the Public Realm] skal gjennomgå hovedstadens landemerker. 130 Labour-byråd rundt i landet har fulgt hans ledelse, og har lovet å «vurdere hensiktsmessigheten av lokale monumenter og statuer».

Dette organiserte hykleriet nådde kvalmende høyder med et bilde av sir Keir Starmer, tidligere riksadvokat (DPP) [Director of Public Prosecutions] og nåværende Labour Party-leder, der han «tar kneet» på sitt kontor. Da han tjenestegjorde som DPP, arbeidet Starmer for å forhindre påtalemyndighetenes rettsforfølgelse av politimordene av Jean Charles de Menezes og Ian Tomlinson [engelsk tekst], og han iverksatte tiltak for å bistå politiet med å få undertrykt protester mot innstramminger, og berømmet gummistempel-forfølgelsen av ungdom etter 2011-opptøyene i London.