Den nye boka til John Bolton, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver i Trumps Hvite hus fra april 2018 til september 2019, markerer nok et slag tildelt i den pågående konflikten innen den amerikanske styringseliten, særlig over utenrikspolitikken, som har destabilisert Trump-presidentskapet siden dets begynnelse.
Mens pressedekningen av The Room Where It Happened fokuserer på bokas fordømmelser av Trump som en tosk, en mobber og en ignoramus, som bare er opptatt av sitt egen gjenvalg og av sine familieforrretninger – ikke veldig oppsiktsvekkende avsløringer – er bokas viktigste betydning at den kritiserer Trumps utenrikspolitikk fullt og helt fra et høyreorientert standpunkt.
Bolton syter spesielt over Trumps beslutning i siste øyeblikk, i juni 2019, om ikke å sette i gang cruisemissilangrep på iranske mål, etter at Iran skjøt ned en amerikansk militær spiondrone som fløy over iransk territorium. Trump tvitret om at drap av 150 iranske soldater som gjengjeldelse for at de hadde ødelagt en ubemannet drone, over hele verden ville vært ansett som «uforholdsmessig».
Etter å ha motsatt seg denne handlingen høylytt trakk Bolton seg, eller han fikk sparken, drøye to måneder senere. Han skriver nå, året etter, at Trumps beslutning om ikke å drepe et stort antall iranere var «det mest irrasjonelle jeg noensinne har vært vitne til noen president gjøre.» Denne kommentaren alene forteller mer om Bolton enn om Trump.
Ifølge bokanmeldelsen i New York Times var Qassim Suleimani, topplederen for den iranske revolusjonsgardens elitestyrke Quds Force, ett av de iranske målene Bolton ønsket å få tilintetgjort. Syv måneder senere, med et enda tynnere påskudd enn det som ble fremlagt i juni 2019, beordret Trump dronemissilangrepet som drepte Suleimani og ti andre iranske og irakiske embetsrepresentanter.
Trump har selv gitt boka en enorm publisitet ved å kreve den undertrykt, og ved beordring av justisdepartementet (DoJ) til å innmelde ei rekke juridiske innsigelser for det formålet. DoJ krevde på tirsdag at en føderal domstol måtte beslaglegge ethvert overskudd Bolton skulle tjene på boka – som han mottok et forskudd på $ 2 millioner for – og søkte på onsdag en midlertidig begrensningsordre, som regelrett blokkerer for bokas publisering.
Juridiske observatører antydet at disse juridiske rettsinnsigelsene var rettet mot et publikum av én, Trump, og ikke hadde noen sannsynlighet for å kunne lykkes. Trump har offentlig erklært at alle samtaler mellom presidenten og hans toppmedhjelpere er klassifiserte, en påstand som ville omvelte alle konstitusjonelle og juridiske restriksjoner anvendt mot den utøvende greina av regjeringsapparatet, og effektivt sett ville plassere presidenten over loven.
Ingen føderal domstol har noen gang samstemt i å utstede et rettspålegg som forhindrer utgivelsen av ei bok, kjent som «prior restraint» [forutgående tilbakeholding], og i dette tilfellet har boka allerede blitt trykt i store opplag og er sendt ut til lagerhus for distribusjon til bokhandlere og aviskiosker, for salg fra neste tirsdag, den 23. juni. En initiell rettshøring om justisdepartementets anmeldelse var planlagt for fredag, i går.
Ifølge oppsummeringer av boka publisert i mediene, beskriver Bolton Trump som «slående uinformert» (han trodde Finland var del av Russland, og visste ikke at Storbritannia hadde atomvåpen) og var ensidig opptatt av sine egne valgutsikter og sine økonomiske interesser, og oppfordret ofte til støtte fra utenlandske myndigheter, deriblant fra Kina.
Bolton hevder at Trump under et G-20 toppmøte i 2019 anmodet om støtte fra den kinesiske presidenten Xi Jinping, i form av kinesiske kjøp av landbruksvarer produsert i stater som er viktige for Trumps gjenvalg. Til gjengjeld støttet Trump Beijings beslutning om å bygge interneringsleirer for et stort antall uigur-muslimer i Kinas vestlige provins Xinjiang.
Gitt at bare tolker var til stede under utvekslingene mellom Trump og Xi, har Bolton enten kilder innen utenriksdepartementet som har brutt disiplinen for å besørge ham informasjonen, eller han fikk vite om diskusjonen fra etterretningtjenesters overvåkning av toppmøtet. Uansett hvilket det måtte være utgjør hans anklage ei ny skuddsalve avfyrt mot Trump innenfra det nasjonale sikkerhetsapparatet.
Konfidensielt eller ikke, Trump undertegnet på onsdag lovgivning som sanksjonerer Kina for landets undertrykking av uigurene, samme dag som hans advokater fra DoJ krevde undertrykkingen av Biltons bok.
Et utdrag fra boka publisert i Wall Street Journal henviser til den samme Trump-Xi-samtalen, og tilføyer: «Ett høydepunkt kom da Xi sa han ønsket å arbeide med Trump i seks år til, og Trump repliserte at folk sa den konstitusjonelle grensa for presidenter på to perioder burde oppheves for ham.»
Ifølge anmeldelsene består boka i vesentlig grad av at Bolton angriper Trump for overdreven svakhet og dilettantisme i utenrikspolitikken, og hans blinde tiltro til løfter gitt ham fra forskjellige ledere som er misaktet av Bolton selv: Kim Jong-un fra Nord-Korea, Recep Tayyip Erdogan fra Tyrkia, Russlands president Vladimir Putin, og så videre.
I hvert tilfelle der Bolton var for en mer aggressiv og mobbende posisjonering, eksempelvis angående Trumps overtyrer til Nord-Korea og hans motvilje mot å videreføre amerikansk militærintervensjon i Syria, fremlegges som strategiske fiaskoer. Han motsatte seg Trumps ønske om å trekke amerikanske tropper tilbake fra Europa, Sør-Korea, Japan og Afghanistan
I et mye-sitert intervju med ABC News, satt for kringkasting kommende søndag, sa Bolton at Putin tror han kan spille Trump «som ei fele», og at «han ser at han her ikke er konfrontert av en seriøs motstander. Jeg tror ikke han er bekymret for Donald Trump.»
Bare på ett spørsmål favoriserte Trump angivelig militæraksjon der Bolton hadde sine forbehold, og det er relatert Venezuela, der han hevder Trump forespurte om militære alternativer ved flere anledninger, og måtte frarådes av Pentagon-representanter, og i siste instans, av en telefonsamtale fra Putin.
På spørsmålet om relasjoner med Ukraina antydet Bolton i januar at han hadde viktig informasjon som kunne gagne Demokratenes pådriv for å få riksrettstiltalt Trump for å ha tilbakeholdt militærbistand for å tvinge den ukrainske regjeringen til å etterforske hans daværende potensielle og nå faktiske Demokrat-kontrahend til høsten, den tidligere visepresidenten Joe Biden.
Bolton overlater Ukraina til bokas siste kapittel og tilbyr seg der som øyenvitne til minst ett møte der Trump direkte koblet tilbakeholdelsen av våpenbistand til krav om etterforskningen av Demokratene. «Neste morgen, den 20. august, tok jeg temperaturen på Trumps sikkerhetsbistand til Ukraina, og han sa at han ikke var for å sende dem noe før alt av Russland-etterforskningsmaterialet relatert til Clinton og Biden var blitt overlevert,» skriver Bolton, ifølge én anmeldelse.
Ingen av vitnene ført for de forskjellige komitéene i Representantenes hus, som forberedte riksrettstiltalen mot Trump, kunne besørge et slikt vitnesbyrd, siden de var formidlere på lavere nivå, og bare var vitner til det ene eller det andre elementet i pressekampanjen om Kiev. De øverste embetsfunksjonærene, som Bolton, utenriksminister Mike Pompeo og visepresident Pence, så vel som Trump selv, nektet å vitne.
Demokratene som gikk i spissen for impeachment-kampanjen søkte å få vervet Bolton som et stjernevitne, men han nektet å stille opp frivillig for Husets etterretningskomité og sverget å slåss mot enhver rettsstevning. Da Senatets rettssak begynte, skiftet Bolton sin offentlige innstilling og tilbød seg å vitne, forsikret om at det Republikaner-kontrollerte Senatet ville nekte å innkalle ham.
Det er bemerkelsesverdig at Biden, nå den presumtive Demokrat-presidentkandidaten, i hans reaksjon på Bolton-boka ikke gjorde noen henvisning til impeachment-prosessen, og tilnærmet seg boka helt og holdent fra standpunktet av Trumps påståtte anmodning til Xi om å bistå hans gjenvalgskampanje, som han kalte «moralskt avskyelig». Han la til antydningen om at Trumps påståtte avhengighet av Xi hadde ført til at han underspilte betydningen av koronavirusepidemien, som oppsto i Wuhan, Kina.
Det er en åpenbar grunn for Biden til å unngå impeachment-spørsmålet, siden Trump søkte en etterforskning fra Ukraina inn i en genuin skandale som involverte Hunter Biden, den tidligere visepresidentens sønn, som ble beæret med en «jobb» som medlem av styret for det ukrainske gasselskapet Burisma, og ble kompensert med $ 80 000 i måneden, i en tid da Joe Biden hadde ansvaret for Ukraina-politikken, på vegne av Obama-administrasjonen.
Forfatteren anbefaler også:
John Bolton og «nasjonal sikkerhet»-riksrettssaken
[31. januar 2020]
Trumps aborterte angrep på Iran: Ti minutter på tredje verdenskrig
[24. juni 2020]