General Thierry Burkhard, sjefen for de franske væpnede styrker, rullet onsdag ut et nytt militært strategidokument som signaliserer fransk imperialismes dreining til forberedelser for storskala «stat-mot-stat» kriger.

Burkhard introduserte dokumentet for Nasjonalforsamlingens forsvarskomité, og gjorde det klart at planen, med tittelen «Operasjonell sikkerhet 2030», ville berede militæret på kriger ikke bare mot de siste 15 års mål for franske nykoloniale intervensjoner i Midtøsten og Nord-Afrika, men mot stormakter.

Burkhard trakk opp en analogi til koronaviruspandemien og uttalte at utbruddet av en større krig «bare mangler nullpasienten [‘patient zero’] for en epidemi av kriger». Med andre ord, betingelsene for en krig mellom stormaktene eksisterer allerede, og venter bare på den nødvendige gnisten som skal antenne den.

«Verden utvikler seg raskt nok, og ille nok,» sa Burkhard og pekte på en vekst i takten av konflikter og en «uhemmet re-militarisering». Hæren hadde «forestilt seg en situasjon for 2035 ... Men i 2020 er det allerede krysset av for et visst antall av sjekkpunktene». Frankrike konfronterte nå «slutten av et stadium av konflikter» som har vært preget av intervensjoner i Sahel og Afghanistan, der franske styrker nøt overveldende militær overlegenhet mot de målrettede befolkningene. Hæren forventer nye, «symmetriske» konflikter, sa Burkhard, dvs. «stat-mot-stat».

I en intern video til hæren, referert av Le Monde, la Burkhard til at «den aller minste begivenheten kan ukontrollert degenerere til militær eskalering.»

Le Monde, som rapporterte Burkhards uttalelser, siterte en ikke-navngitt NATO-funksjonær i Paris som pekte på en krig med det atomvåpenbestykkede Russland. «Forut for den fremtidige konflikten med Russland vil det ikke være noen invasjon, men kanskje kan det være taktiske feilvurderinger som trekker oss inn.» Embetsfunksjonærens konklusjon var at «den franske hæren må konsentrere seg på sin avskrekkingskapasitet» – det vil si, på atomvåpen – samtidig som landet «hele tiden må teste seg selv og innovere under press, utvikle sine våpen, sin interoperabilitet, sine antimissilforsvar ...»

Konklusjonen Burkhard trakk etter sin presentasjon av tilstanden for verdens geopolitikk var at Frankrike må utføre en massiv oppbygging på alle områder av sine militære styrker. Fra nå og frem til 2030 må landet «herde militæret slik at det er klart for vanskeligere engasjementer» og for «sjokk», sa han. Dette «betyr ikke at vi må forberede oss for å gjøre mai 1940 om igjen», da de franske militære styrkene i andre verdenskrig ble beseiret, fordi «vi må kombinere effektene av cyber- og informasjonsteknologi bedre.»

Generalen og de forsamlede medlemmene av forsvarskomitéen stavet ikke ut implikasjonene av denne påkallingen av en ny verdenskrig, som i dag raskt ville utvikle seg til en atomar storbrann som i antallet dødsfall langt ville overgå de mer enn 85 millioner menneskene drept under andre verdenskrig.

Le Monde, som refererte uttalelser fra ikke-navngitte generaler, bemerket at betegnelsen «massene» var tilbake i militærets vokabular. «De har bemerket at 155-mm Cæsar-kanonene avfyrte mer enn 20 000 runder i løpet av tre år i Irak, og at det var nødvendig med en internasjonal styrke på 90 000 soldater for å utvise 15 000 jihadister fra Mosul. Den franske hæren vil ikke øke i størrelse ... men den vil trekke ut mer betydelige styrker fra reservistene.»

Henvisningen til Mosul – en by lagt i grus i 2017 av den USA-ledede koalisjonen, i en offensiv som den amerikanske generalen James «Mad Dog» Mattis kalte en «utryddelseskrig», som tok livet av hva som helst opp til 40 000 mennesker – er en indikasjon på omfanget av forbrytelser som blir forberedt av det franske militæret.

Strategidokumentet inneholder mange referanser til behovet for å øke antallet soldater via rekruttering av ungdom, med henvisning til den universelle nasjonaltjenesten (SNU) [generell samfunnsplikt] som president Macron gjeninnførte, og som inkluderer muligheten for å tilbringe ens obligatoriske samfunnstjeneste i militæret. Under tittelen «En bakkestyrkenes ambisjon for ungdommen», heter det at «foruten reservistenes støtte» ville hæren «investere i den universelle nasjonaltjenesten for å trekke ut alle mulige anledninger fra den». Denne gjeninnføringen av samfunnstjeneste ble støttet av hele det politiske etablissementet, medregnet Jean-Luc Mélenchons parti Ukuelige Frankrike (LFI).

Før den siste kunngjøringen gjennomførte det franske militæret allerede en militæroppbygging i parallell med sine nykoloniale intervensjoner i Sahel, der 5 000 franske tropper er utplassert. I september 2019 ble forsvarsbudsjettet økt med € 1,7 milliarder til € 37,5 milliarder per år [NOK 401,76 milliarder], en økning på 4,5 prosent. Ikke desto mindre uttalte Burkhard at til-og-med dette var utilstrekkelig, og klaget over at hæren ble styrt av en «bedriftsmentalitet» og erklærte at «effektivisering betyr manglende utholdenhet».

I juli i fjor kunngjorde Macron-administrasjonen opprettelsen av en ny romfartskommando, inkludert utplasseringen av en ny generasjon satellitter utstyrt med visuelle kameraer for å identifisere, og i siste instans ødelegge rivaliserende makters satellitter. Kunngjøringen var del av de franske forberedelsene til å føre krig mot stormakter, som er avhengige av satellittteknologi for deres operasjoner.

Kostnadene for dette militæroppbyggingsprogrammet skal betales av arbeiderklassen i Frankrike og internasjonalt, både i form av død og fordervelse, og ved nedskjæringer av sosialprogrammer for å få finansiert overføringen av ressurser til militæret. Innen arbeiderklassen er det imidlertid ingen støtte for styringsklassens megalomane planer for fransk imperialistdominans og kriger for innflytelsessfærer.