Stella Morris, Julian Assanges forlovede og mor til hans to små barn, sendte på søndag kveld en kraftfull oppfordring til den australske regjeringen om å sikre WikiLeaks-grunnleggerens frihet og forhindre hans utlevering til USA, der han står overfor livsvarig fengsel for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

Morris ble presentert på Channel Nines fjernsynsprogram «60 Minutes». Det 24-minutter-lange segmentet besørget en objektiv redegjørelse for Assanges ti-år-lange vilkårlige forvaring, først i Ecuadors London-ambassade hvor han var en politisk flyktning, og siden april 2019 i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison.

Programmet, som ble presentert av Tara Brown, var australske mediers første omfattende undersøkelsen av Assanges situasjon siden koronaviruspandemien begynte.

Til tross for at han er en australsk journalist som blir forfulgt av verdens mektigste regjeringer for sin publiseringsvirksomhet, har foretaksmedienes kanaler effektiv sett opprettholdt et D-varsel [o. anm.: presseforordning om nasjonalsikkerhet; dvs. pressesensur] om Assange i mer enn tre måneder. Dette har sammenfalt med avvisningen fra den australske regjeringen, Labor Party-opposisjonen og alle de offisielle partiene om å forsvare WikiLeaks-grunnleggeren.

Morris advarte for at Assanges fengsling i Belmarsh, som hun bemerket har blitt kalt «Storbritannias Guantanamo Bay», forverrer de fysiske og psykologiske helseproblemene som følge av hans langvarige forfølgelse.

«Han er veldig uvel, og jeg er veldig opptatt av hans evne til å overleve dette,» sa hun. «Han er nå i Storbritannias verste fengsel. Det er et høysikkerhetsfengsel. Én av fem fanger er dømt morder. Han skulle ikke være der. Han er ikke en kriminell, han er ikke en farlig person, han er en mild intellektuell tenker og journalist. De personene er ikke menneskene som hører hjemme i fengsel.»

Morris uttalte at hun var «veldig bekymret» for Assanges omstendigheter. Hun har ikke vært i stand til å besøke ham siden februar, som resultat av koronavirus-nedstengingstiltak. Til tross for utbredte infeksjoner i hele det britiske fengselssystemet, deriblant i Belmarsh, og for Assanges sårbarhet for viruset som følge av en kronisk lungetilstand, har han blitt nektet kausjon.

«Når du er atskilt fra din familie, og du er alene i et lite, mørkt rom i 23 timer av døgnet uten kontroll over dine omgivelser, vel, jeg tror folk kan forestille seg hvordan det er,» sa Morris.

Brown hevdet at under slike omstendigheter ville «de fleste sannsynligvis bli gale». Morris svarte: «Jeg tror enhver person ville bli veldig alvorlig deprimert, og han er veldig deprimert.» «60 Minutes» viste Morris og hennes to små barn snakke med Assange på telefonen. Den eldre av de to spurte Assange når han skulle komme hjem.

Morris, som en 37-år-gammel advokat, berettet om omstendighetene for hennes relasjon med Assange. De hadde vokst tette da hun jobbet med hans juridiske saker etter at han med hell hadde søkt politisk asyl i den ekvadorianske ambassaden.

Da parets to barn ble født i 2017 og 2018, hadde den nye ekvadorianske regjeringen innledet tettere relasjoner til USA, og ble stadig mer fiendtlig innstilt overfor Assange. UC Global, det spansk foretaket som var kontrahert for å administrere ambassadens sikkerhet, overvåket alle aspekter av Assanges liv og sendte materialet som ble innsamlet til USAs sentrale etterretningtjeneste CIA.

Da hun ble gravid hadde Morris informert Assange ved å skrive nyheten på et stykke papir. De fryktet for at enhver samtale om deres personlige liv ville bli plukket opp av lydopptaksenhetene plassert av UC Global i hele ambassaden. Morris søkte å skjule sine svangerskap for ambassadepersonalet, og etter at barna ble født, var det en venn av Assange som tok på seg rollen som deres far og brakte dem med til ambassaden.

«Det virkelige problemet var at jeg trodde at vår familie ville bli målrettet av de samme folka som prøvde å skade Julian,» uttalte Morris. Programmet presenterte nyhetsklipp av senior amerikanske regjeringspersoner som fordømte Assange i hysteriske formuleringer og oppfordret til at han måtte bringes til taushet. Morris bemerket at UC Global hadde vurdert å stjele bleien til ett av hennes barn for å få bekreftet hans farskap, og hadde til-og-med diskutert planer om å drepe Assange, eller la amerikanske agenter få tilgang til å kidnappe ham.

Morris kommenterte at det ville være vanskelig for mange mennesker å forstå lovløsheten som har preget Assanges forfølgelse. «Det er utrolig kriminalitet som har funnet sted for å få samlet informasjon om Julians advokater og hans familie, og om journalister som besøkte ham,» sa hun. «Jeg har vært i en permanent tilstand av frykt i mange år, og nå spiller den seg langsomt ut.»

Signifikant var at den politisk motiverte karakteren av de svenske anklager om seksualforseelser mot Assange ble klarlagt i programmet. Påstandene var kokt sammen av dette landets politi og rettsvesen, midt under en hektisk amerikansk kampanje mot WikiLeaks’ eksponering av krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Brown bemerket at Assange aldri hadde blitt siktet for noen forbrytelse i Sverige, og at den svenske etterforskningen hadde blitt henlagt. Den uavhengige australske parlamentarikeren Andrew Wilkie påpekte at dokumenter hadde vist at den britiske regjeringen brukte anklagene for å håndheve Assanges vilkårlige forvaring i den ekvadorianske ambassaden. Britiske myndigheter hadde vært klar over at de svenske påstandene var et røykteppe lagt ut for å tildekke planer om å få sendt Assange til hans amerikanske forfølgere.

Programmet konkluderte med en appell fra Morris til den australske regjeringen. Hun sa: «Jeg vil at folk skal forstå at vi blir straffet som en familie. Det er ikke bare Julian i fengselet. Barna blir fratatt deres far. Jeg trenger Julian og han trenger meg.»

Morris erklærte: «Jeg vil gjerne få be [den australske statsministeren] Scott Morrison gjøre alt han kan for å få Julian tilbake til sin familie. Om ikke Australia stepper inn er jeg veldig redd for at denne feilen ikke blir rettet. Det er et mareritt.»

Brown kunne ganske fortellende berette at Morrison, utenriksminister Marise Payne og Christian Porter hadde nektet å la seg intervjue.

Dette var i tråd med australske regjeringers ti-år-lange samarbeid med den USA-ledede vendettaen mot Assange. Fra og med den Greens-støttede Labor-regjeringen til Julia Gillard har de avvist oppfordringer om å forsvare WikiLeaks-grunnleggeren, og i stedet deltatt i kampanjen mot ham.

Den offisielle fiendtligheten mot Assange er forbundet med den australske styringselitens ubetingede støtte for den amerikanske militæralliansen, og alle av amerikansk imperialismes ulovlige kriger og militærforberedelser, og sammenfaller med det innenrikspolitiske angrepet på demokratiske rettigheter, medregnet angrepet på pressefrihet, og lover som hever straffene for varslere. Det er tilrettelagt av avvisningen fra Greens, pseudo-venstre gruppene og fagforeningene av å mønstre noen som helst kampanje for Assanges rettigheter.

Dette understreker det faktum at kampen for Assanges frihet, og for forsvaret av alle borgerrettigheter, krever mobiliseringen av arbeiderklassen. De siste ukenes internasjonale protester mot politivold har vist det objektive grunnlaget for å få bygget en slik bevegelse.