Perspective

Covid-19-pandemien og flyktningers og migrantarbeideres globale lidelser

Der Covid-19-pandemien fortsetter å rase gjennom den globale befolkningen har sykdommen en særlig ødeleggende innvirkning for de titusener av fordrevne mennesker over hele verden.

Mer enn 1 prosent av menneskeheten – rundt regnet 79,5 millioner mennesker – levde i 2019 som tvungent fordrevne, det høyeste antallet noen gang bokført. Dette svimlende tallet, som er nesten det dobbelte av antallet fordrevne for bare et tiår tilbake, og 10 millioner flere enn ved slutten av 2018, ble presentert i den nyeste årsrapporten Global Trends fra FNs flyktningeetat [United Nations Refugee Agency], utgitt i forrige uke.

Om verdens fordrevne ble vurdert som et eget land, ville det ha en befolkning nesten tilsvarende befolkningen i Tyskland, Europas største økonomi, eller i Iran.

Roland Jean, en haitier deportert fra USA, kneler på asfalten etter å ha ankommet flyplassen Toussaint Louverture i Port-au-Prince, Haiti. [Foto: AP Photo/Dieu Nalio Chery]

Det overveldende flertallet av flyktningene kommer fra fem land, som alle har vært direkte mål for amerikansk imperialismes aggresjon og intriger, eller de lider som resultat av flere tiår med kolonial dominans og nykolonial okkupasjon. Afghanistan, Myanmar, Sør-Sudan, Syria og Venezuela utgjør 68 prosent av totalen. Syria, som har blitt ødelagt av en blodig USA-initiert borgerkrig i nesten et tiår, står alene for over 13 millioner fordrevne – mer enn halvparten av landets befolkning på 22 millioner før krigen.

De fattigste landene bærer hovedbyrden av krisen, da imperialistmaktene i Nord-Amerika og Europa forsegler deres grenser for flyktninger, skyter på dem med tungt bevæpnede, fascistiske grensevakter, eller lar dem drukne til havs. UNHCR-rapporten bemerker at 73 prosent av personer på flukt utenfor deres hjemland har funnet tilflukt i et naboland, dvs. de bor i land som ofte er like dårlig forberedt for å sørge for deres overlevelse og velvære, som deres krigsherjede, fattige hjemland.

Rapporten bemerker i denne sammenheng rohingyafolkets skjebne, som ble tvunget ut av Myanmar av en brutal terrorkampanje utført av det USA-støttede militærregimet. Titusenvis holdes i elendige, ugjestmilde leirer i Bangladesh. Siden utbruddet av koronaviruspandemien har UNHCR registrert et økende antall av rohingya-folket som forflytter seg i retning av Malaysia og andre sørøst-asiatiske land, på grunn av de økende vanskelighetene som følge av nedstengingstiltak og de svinnende utsiktene til noen gang å kunne vende hjem igjen.

Flyktninger og fordrevne mennesker som søker å nå frem til rikere land i Europa og Nord-Amerika, møter brutal undertrykking og faren for død, på grunn av styringselitenes kriminelle politikk. I USA har Trump-administrasjonen opprettet ei rekke interneringsleirer, der desperate og fattige mennesker som flykter fra grufulle sosiale betingelser i Latin-Amerika, deriblant kvinner og barn som er atskilte fra deres familier, blir holdt under forhold ikke bedre enn for dyr. Militariserte vakter og militser patruljerer grensa mellom USA og Mexico, som hvert år har blitt åsted for hundrevis av migranters dødsfall.

Den europeiske union (EU) har med sin «festning Europa»-politikk så godt som avskaffet retten til asyl, og har makulert de beskyttelsene som ble vedtatt i Genève-konvensjonen om flyktninger, det stykket internasjonal lovregulering som ble nedfelt etter naziregimets uhemmede råskap. Sju tiår senere er europeiske regjeringer, med Tyskland i spissen, godt på vei til å gjenopplive en lignende barbariske praksis. Titusener av flyktninger er innesperret i barbariske konsentrasjonsleirer i Libya og andre deler av Nord-Afrika, hvor de av EU-finansierte militser blir utsatt for tortur, voldtekt, slaveri og det som verre er. På de greske øyene er titusenvis av mennesker stappet inn i overfylte leirer med praktisk talt ingen sanitæranlegg, midt under en rasende global pandemi. Tusenvis av flyktninger blir hvert år etterlatt til å drukne på Middelhavet, på dørstokk til Europa.

Den grusomheten og hevngjerrigheten som europeisk kapitalisme viser overfor flyktninger er så naken at selv FN-embetsrepresentanter har vært tvunget til å kritisere den. Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), sa da han presenterte utgivelsen av rapporten Global Trends at han som europeer føler seg «flau og skamfull» over hvordan EU har håndtert flyktningekrisen.

Så forferdelige som tallene i UNHCR-rapporten er representerer de bare situasjonen som den var i 2019. Den tar derfor ikke med den forødende innvirkningen av kronaviruskrisen, som dramatisk har forverret betingelsenene flyktninger og migrantarbeidere på hvert et kontinent står overfor.

Migranter og fordrevne mennesker tilhører typisk de mest undertrykte og utbyttede delene av arbeiderklassen. De har blitt rammet spesielt hardt av utbruddet av koronavirus, og blir i vesentlig grad overlatt til å ivareta seg selv, av likegyldige og ofte ondsinnet fiendtlige statsmyndigheter, fra Modis India til Merkels Tyskland, og til Trumps USA.

I Tyskland, der det fascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) spiller en sentral rolle i å bestemme regjeringens politikk, blir et stort antall rumenere, bulgarere og andre østeuropeiske migrantarbeidere flokket sammen i falleferdige bygninger, ofte uegnet for menneskelig beboelse, og de får fattigdomslønninger uten rettigheter eller stillingsbeskyttelse. De har i store antall blitt smittet i kjøttprosesseringsanlegg og i landbrukssektoren, mens mange flere har blitt plassert under effektiv politibevoktning i håpløst overfylte høyhus og nedlagte armébrakker, som deretter blir drivhus for spredning av viruset.

I India ble millioner av migrantarbeidere overlatt til sult og elendighet av den hindusjåvinistiske BJP-regjeringen til Narendra Modi, som mislyktes med å besørge dem tilstrekkelig bistand da den med bare fire timers forvarsel i mars innførte en landsomfattende nedstenging. På grunn av det faktum at de aller fleste migrantarbeidere er dagarbeidere i den såkalte «uformelle sektoren» ble de så godt som over natta etterlatt uten inntekter for å kunne skaffe seg mat og andre grunnleggende livsnødvendigheter. Hundretusener la ut på vandring til fots, tilbake til deres hjemstavnslandsbyer, ofte med avstander på hundrevis av kilometer, dit de brakte med seg viruset. Mange flere ble internert i leirer.

I USA utgjør migrantarbeidere en stor andel av de mer enn 25 000 kjøttprosesseringsarbeiderne som er smittet av Covid-19. Hundretusenvis av papirløse innvandrere mottok ingen hjelp under innestengingstiltakene, på grunn av frykt for at det å kontakte delstatenes institusjoner kunne føre til internering eller deportering. Basert på Obama-presidentskapet, som hadde tilsyn med et rekordstort antall immigrantdeporteringer, har den fascistisk tenkende Trump igangsatt en serie immigrasjonsangrep i militærstil, utført av ICE-bøller [Immigration and Customs Enforcement] for vilkårlig å få samlet sammen immigranter for internering og fjerning. I juli 2019 lanserte Trump landsdekkende razziaer rettet mot 2 000 familier i 10 større byer, for deportering.

Forsvaret av flyktninger og arbeidsmigranter er en oppgave som faller på arbeiderklassen. Antiiimmigrant-sjåvinisme og nasjonalisme har blitt systematisk promotert av alle fraksjoner av det politiske etablissementet i hvert et land, for å berettige høyresidens lov-og-orden politikk og angrepene på demokratiske rettigheter. De søker også å få gjort syndebukker av immigranter og flyktninger for de sosiale problemene som er resultat av flere tiår med brutale innstramminger og angrep på arbeidsbetingelsene, som i realiteten har blitt implementert for å øke formuene til de superrike, og for å få betalt for imperialistisk militarisme og krig.

«Den råtnende kapitalismens verden er overfylt,» skrev Leo Trotskij i Manifestet til Den fjerde internasjonale i 1940. «Spørsmålet om å slippe inn hundre ekstra flyktninger blir et vesentlig problem for en slik verdensmakt som USA. I en epoke med luftfart, telegrafi, telefoni, radio og fjernsyn, er reiser fra land til land lammet av pass og visa. Perioden med forvitringen av utenrikshandelen og nedgangen i innenrikshandel er på samme tid perioden av den monstrøse intensiveringen av sjåvinisme, og spesielt av antisemittisme ... Blant de store vidder av land og med teknologiens vidundere, som for menneskene har erobret himmelen så vel som jorda, der har borgerskapet klart å konvertere planeten vår til et råttent fengsel.»

Åtti år etter at disse linjene ble skrevet, er deres mektige fordømmelse av borgerskapet, om noe, enda med kraftfulle enn i 1940. Mens borgerskapet i hvert land vender tilbake til den reaksjonære politikken av nasjonalisme, militarisme og det ytre høyre, er arbeiderklassen på en verdensskala mer sammenkoblet og forent enn noen gang før. De siste ukenes masseprotester i dusiner av land, med deltakere av alle hudfarger, utløst av det brutale politimordet på George Floyd, vitner om de felles erfaringene til arbeidere av alle bakgrunner, om den hensynsløse utbyttingen og statsundertrykkingen over hele verden under kapitalismen.

Arbeidende mennesker må komme til flyktningers og arbeidsimmigranters forsvar, ved å avvise styringselitenes nasjonalisme og antiimmigrasjonsgift, og det på en global skala. De må forsvare arbeidere av alle nasjonaliteters rettigheter til å kunne arbeide, leve og få tilgang til sosialtjenester og helsetjenester i det land de selv velger, uten frykt for forfølgelse eller deportering.

Forsvaret av flyktningers og migrantarbeideres demokratiske rettigheter er bare mulig som del av den bredeste mulige mobiliseringen av arbeidere og ungdommer mot sosial ulikhet, kapitalistisk statsundertrykking, militarisme og krig. En slik kamp må ledes av et sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv, og det må sette som mål å få overført politisk makt til en arbeiderregjering forpliktet til sosialistiske politiske retningslinjer.

Loading