Den farmasøytiske giganten Gilead Sciences kunngjorde på mandag at selskapet vil kreve $ 3 120 [NOK 30 400] for en fem-dager-lang kur med det terapeutiske medikamentet remdesivir mot koronavirus infeksjon, av det store flertallet av den amerikanske befolkningen, inkludert de på Medicare og Medicaid [o. anm.: helseforsikringsprogrammene for ressursfattige, og for eldre og uføre]. En enkeltampulle med remdesivir, som inneholder en tiendedel av et gram av stoffet, vil koste $ 520 [NOK 5 067], hundre ganger mer enn medikamentets vekt i gull.
Dette er intet mindre enn utpressing av den amerikanske allmennheten midt under Covid-19-pandemien. Prisen er estimert til å være 400 ganger høyere enn hva stoffet trenger for å være lønnsomt. Gilead forventes innen utgangen av året å ha håvet inn $ 1,3 milliarder [NOK 12,67 milliarder] fra privatbetalende.
Gileads kunngjøring sender en klar melding: Amerikanske legemiddelselskaper planlegger å gjøre seg milliarder på Covid-19-pandemien, som har smittet mer enn 10,5 millioner mennesker og krevd minst 513 000 liv rundt om i verden. Selvfølgelig nok steg Wall Street etter nyhetene med 800 punktpoeng på to dager.
Avskyen følt overfor Gilead i kjølvannet av selskapets pressemelding ble mest kraftfullt uttrykt av Michael Weinstein, president for stiftelsen AIDS Health Foundation. «Gilead Sciences avslørte seg i dag som både krigsprofittører og grådige jævler – en nedslående bragd og en spektakulært tonedøv respons på en global pandemi som hittil har drept over en halv million mennesker over hele verden, deriblant mer enn 120 000 dødsfall i USA.»
I et forsøk på å rettferdiggjøre selskapets prishauking ga Daniel O’Day, Gileads styreleder og administrerende direktør, ut et åpent brev. Der han baserte seg på data som var foreløpige, og følgelig ikke statistisk signifikante, hevdet O’Day at remdesivir «forkortet tiden til restituering med et gjennomsnitt på fire dager,» som ifølge ham ville spare sykehusene «anslagsvis $ 12 000 per pasient [NOK 116 935].»
Selskapets direktører bestemte seg derfor sjenerøst for å prissette remdesivir godt under denne verdien. For å sikre bred og rettferdig tilgang i en tid med et presserende globalt behov har vi satt en pris ... som tilsvarer $ 2 340 per pasient [NOK 22 800].» Etter O’Days formening vil dette tillate «alle pasienter [å få] tilgang» til det terapeutiske middelet, og balansere foretakets «langsiktige ansvarligheter».
Brevet beskriver ikke hva disse «langsiktige ansvarlighetene» er, men de er ikke mot koronaviruspasienter. En rapport fra den Boston-baserte uavhengige non-profit forskningsorganisasjonen på medisiner og helsetjenester – Institute for Clinical and Economic Review – viser at råvarene som inngår for å produsere remdesivir koster bare rundt $ 10 for en ti dager lang behandling [NOK 97,50], og har av generiske produsenter i Bangladesh og India av det terapeutiske medikamentet blitt priset til $ 600 [NOK 5 847], som er en fjerdedel av de «brede og rettferdige» kostnadene O'Day skrøyt av.
Forøvrig, selv om kostnadene for det terapeutiske medikamentet for mange millioner pasienter i USA vil bli dekket av deres forsikringer, er ytterligere millioner avhengige av CARES Act-finansiering for behandling av koronavirusinfeksjoner. De vil ha få alternativer så snart denne pengekilden blir tørr, spesielt siden nesten 40 prosent av befolkningen allerede før pandemien rammet ikke hadde til å kunne møte en krise på $ 400 [NOK 3 900], langt mindre en som ville være seks eller åtte ganger dét beløpet.
I en rasjonell verden ville Alex Azar, minister for helse og sosialtjenester (HHS), ha krevd at Gilead umiddelbart måtte avslutte deres blatante prishauking. I stedet hyllet han stoffet som «livreddende» og forpliktet HHS til å handle stoffet for en verdi opp til $ 1,56 milliarder [NOK 15,2 milliarder].
Azar selv har mange tilknytninger til den farmasøytiske industrien. Før han ble utvalgt av USAs president Donald Trump til å bli hans HHS-minister, var han president for det store legemiddelselskapet Eli Lilly and Company, og han var også direktør for lobbygruppa Biotechnology Innovation Organization. Varsleren Rick Bright har fordømt ham for å søke å få bagatellisert pandemien, da den først oppsto i Kina i desember og januar.
Det er også uklart om hvorvidt remdesivir faktisk har noen effekt for behandlingen av infeksjoner av det nye koronaviruset. Gilead hadde testet virkningsgraden av legemiddelet mot de lignende koronavirusene som forårsaket det alvorlige akutte respirasjonssyndromet (SARS) og Midtøstens respirasjonssyndrom (MERS), hvilket førte til at selskapet ante at det kunne ha virkning mot pandemiviruset SARS-CoV-2. Leger i Kina begynte i januar å behandle pasienter med stoffet.
Siden dengang har medisinske studier av remdesivirs effektivitet i behandlingen av Covid-19 vist at det ikke reduserer sykdommens dødlighet i noen vesentlig grad. Forskning utført i mars og april av det nasjonale instituttet for allergi og infeksjonssykdommer (NIAID) – et føderalt agentur under det amerikanske helesedepartementet – konkluderte med at «gitt den høye dødeligheten til tross for bruk av remdesivir er det tydelig at behandling med et antiviralt middel alene sannsynligvis ikke vil være tilstrekkelig». Satt i den konteksten blir det anvendt milliarder av dollar på anskaffelse av et medikament, som etter tilgjengelig vitenskap, ikke fungerer.
Forskningen forhindret ikke NIAID-direktøren Anthony Fauci fra, da de foreløpige resultatene ble utgitt tidlig i mai, å erklære: «Dataene viser at remdesivir har en entydig, signifikant positiv effekt ved å redusere tiden til gjenoppfriskning… Vi mener det åpner døra for at vi nå har muligheten til å behandle [for koronaviruset].»
Faucis støtte hjalp til å drive Gileads aksjekurs til nye høyder. Siden begynnelsen av året har selskapets markedsverdi økt med $ 20,1 milliarder til $ 96,5 milliarder, i vesentlig grad av promotering av remdesivir som en effektiv behandling for pandemien. Dette gjenspeiler formuene til medisinprodusenten Moderna, som har vokst med mer enn 200 prosent til en nettoverdi på nesten $ 25 milliarder etter å ha proklamert å arbeide med deres egen vaksine.
Moncef Slaoui, styremedlemmet i Moderna som ble utvalgt av Trump for å lede regjeringens «warp speed»-vaksineutviklingspådriv, ble personlig $ 2,4 millioner rikere som resultat av det feberhete medievanviddet rundt kunngjøringen at Moderna hadde gjort fremskritt i retning av en vaksine.
I tillegg til å pumpe opp de farmasøytiske gigantenes aksjekurser har media promotert remdesevir og Modernas vaksine som «mirakelmedisiner» for å få promotert kampanjen for å få arbeidere tilbake på jobb, i fabrikker og på arbeidsplasser som har vært drivhus for Covid-19.
Wall Street ser pandemien som en potensiell profitt-bonanza. Storbankene og storselskapene har siden mars mottatt minst $ 6 billioner [NOK 58,47 billioner; dvs. 58 470 milliarder] i form av redningspakker, og de kommer til å gjøre seg ytterligere milliarder ved å holde den amerikanske befolkningen, og forøvrig hele verdens, som gissel ved å overbelaste dem for potensielt livreddende koronavirusbehandlinger.
Gilead er bare ett eksempel på lovløsheten til selskapskonsernene i USA. Andre eksempler fra de senere årene omfatter forgiftningen av Flint, to Boeing 737 Max-styrt, opioid-epidemien, og skogbrannene i California forårsaket av PG&E. Ikke en eneste direktør har noen gang blitt fengslet for disse forbrytelsene. Som Barack Obamas justisminister i 2013 fortalte Kongressen, er disse dagens røverbaroner «for store for fengsling» [‘robber barons too big to jail’].»
Amerikansk kapitalismes katastrofale respons på Covid-19-pandemien gjør klart behovet for å få slutt på kapitalismen, og underkastelsen av menneskers helse til privatprofitt. Dette betyr mobiliseringen av hele arbeiderklassen for å få ekspropriert de farmasøytiske gigantene og hver en vesentlige industri, og få omdannet disse monopolene til offentlig eide og demokratisk kontrollerte redskaper i menneskehetens tjeneste. Storforetaksinteressenes diktatur over arbeiderklassen må avskaffes, og det økonomiske liv må plasseres i arbeidernes egne hender.