Trump-administrasjonen har benyttet seg av Kinas vedtak av en nasjonal sikkerhetslov som dekker Hong Kong, for å skjerpe sine fordømmelser av Beijing, innføre sanksjoner mot kinesiske embetsrepresentanter og innlede avviklingen av amerikansk lovgivning som innvilger territoriet Hong Kong spesialstatus etter overføringen til Kina i 1997.
Washingtons stadig mer tilspissende kampanje er del av en amerikansk konfrontasjon over hele spekteret av anliggender – diplomatiske, økonomiske og militære – som fører til krig. Midt under den forverrede globale krisen utløst av Covid-19-pandemien anser amerikansk imperialisme Kina som sin viktigste trussel mot verdensdominans.
Den 30. juni vedtok Kinas nasjonale folkekongress den nasjonale sikkerhetslovgivningen, som gjør store inngrep i Hong Kongs grunnleggende demokratiske rettigheter. Lovovertredelsene undergraving, terrorisme, promotering av løsrivelse fra Kina og samarbeid med utenlandske krefter, elementer som alle er definert i vidtrekkende termer, er nå straffbart med inntil livstidsfengsling.
Kinesiske myndigheter etablerte sist onsdag et nytt nasjonalt sikkerhetskontor i Hong Kong, som for første gang tillater kinesiske sikkerhetsagenter åpent å operere i territoriet og etterforske enhver som mistenkes for å bryte lovene. De første og mest åpenbare målene vil være protestledere og opposisjonspolitikere kritiske til Beijings inntrenging i Hong Kong, og som motsetter seg den nye sikkerhetsloven.
Den 23-år-gamle mannen Tong Ying-kit ble sist mandag den første som er siktet etter lovgivningen, allerede før sikkerhetskontoret ble åpnet – anklaget for terrorisme og oppfordring til løsrivelse. Han skal angivelig forleden uke ha kjørt på motorsykkel inn i ei gruppe politifolk og skadet tre av dem, der han flagret en banner med påskriften «Frigjør Hong Kong». Beslutningen om å sikte ham etter den nye loven, heller enn etter eksisterende lover, var åpenbart tilsiktet å intimidere andre demonstranter. Tong ble varetektsfengslet uten kausjon.
En utrenskning og fjerning av litteratur fra biblioteker og skoler ser også ut til å være på gang. Bøker skrevet av fremtredende protestledere og opposisjonspolitikere ble forrige helg fjernet fra forskjellige offentlige bibliotek. Hong Kongs departement for kulturelle tjenester sa at bøkene hadde blitt fjernet mens de skulle avgjøre om de bryter den nye loven om nasjonal sikkerhet. Territoriets utdanningsbyrå kunngjorde en lignende «gjennomgang» av bøker som har vært i bruk av skoleverket.
Storbritannias overføring av Hong Kong til Kina i 1997 skjedde under formelen «ett land, to systemer», der Hong Kong i stor grad skulle beholde de juridiske og politiske systemene opprettet under det britisk kolonistyret. Dette prinsippet er nedfelt i Den grunnleggende loven [Basic Law] som har regulert territoriet i 50 år. Den nasjonale sikkerhetsloven trenger inn på flere felt av Hong Kongs rettssystem, ved å innvilge territoriets rådsleder [‘Chief Executive’] – utnevnt av en håndplukket pro-Beijing-komité – fullmakt til å utnevne dommere som skal høre saker relatert til den nasjonale sikkerhetsloven, og tillater seriøse tilfeller å bli hørt av domstoler på det kinesiske fastlandet.
Beijings pålegging av disse antidemokratiske lovene gjenspeiler en dyp frykt innen kinesiske styringskretser over at bølgene av masseprotester i Hong Kong – den siste mot sikkerhetsloven selv – har potensial til å trigge opposisjon på det kinesiske fastlandet over mangelen på demokratiske og sosiale rettigheter. Disse bekymringene har vokst etter hvert som pandemien har rammet Kinas allerede oppbremsende økonomi, som reiser spøkelset av utbredt arbeidsledighet og sosial uro.
Samtidig frykter Beijing at kravene om Hong Kongs uavhengighet skal bli drivstoff for separatistbevegelser i andre deler av Kina, deriblant tibetanere og de muslimske uigurene i den vestlige provinsen Xinjiang. Sentralregjeringen er bekymret for at USA og landets allierte vil utnytte slike separatistbevegelser for å få brutt opp Kina. Protestledere i Hong Kong har med deres appeller til USA og Storbritannia om å intervenere mot Beijing spilt rett inn i det kinesiske regimets hender.
USAs utenriksminister Mike Pompeo erklærte: «USA vil ikke stå rolig til side og se på at Kina svelger Hong Kong i sitt autoritære gap.» Han sa at USA ville «svare på Beijings angrep på rettighetene til ytrings-, presse- og forsamlingfrihet, så vel som rettsstatsprinsippene, som til nå har tillatt territoriet å blomstre.»
Disse bemerkningene er ytterst kyniske. Mangelen på demokratiske rettigheter i Hong Kong stammer fra den lange perioden med britisk kolonistyre, der en koloniguvernør hadde omfattende autokratiske fullmakter. Nok en gang utnytter USA «menneskerettigheter» selektivt for å fremme sine egne imperialistinteresser, som landet har gjort for deres angrepskriger i Midtøsten.
Selv før vedtaket av Kinas nye nasjonale sikkerhetslov kunngjorde Trump-administrasjonen at de hadde til hensikt å omgjøre Hong Kongs spesialstatus med USA, som dekker handel, investeringer og juridiske anliggender som utlevering. Det hvite hus har innledet med å stanse eksporten av forsvarsutstyr, og begrensning av Hong Kongs tilgang til høyteknologiske produkter. Det amerikanske utenriksdepartementet kunngjorde også at de ville forby kinesiske embetsrepresentanter som angivelig er ansvarlige for rettighetsovergrep i Hong Kong fra å komme inn i USA.
Sent forleden uke vedtok Senatet i Washinton et lovforslag som siktet på å forhindre amerikanske banker fra å gjøre forretninger med kinesiske embetsrepresentanter ansvarlige for Hong Kongs sikkerhetslovgivning. Lovforslaget ble enstemmig vedtatt, og demonstrerte begge partienes støtte for den amerikanske antiKina-kampanjen. Ledende Demokrater, eksempelvis Joseph Biden, kritiserer Trump for ikke å være tøff nok og krever enda mer aggressiv handling.
Sist torsdag kunngjorde Pompeo også sanksjoner mot kinesiske embetsrepresentanter over den utbredte interneringen av uigurer og andre etniske minoriteter i Xinjiang, som blir fastholdt i såkalte gjenopplæringssentre. Øverst på lista er Chen Quanguo, som er medlem av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) politburo, og partisekretær for Xinjiang-regionen. Sanksjonene kommer midt under en stadig mer hysterisk kampanje i amerikanske medier og det politiske etablissementet, karakterisert av en lederartikkel i Washington Post som hevdet at Kina utfører «genocid» mot uigurene.
Bare én dag tidligere, sist onsdag, innførte Trump-administrasjonen visumbegrensninger for kinesiske embetsrepresentanter som er involvert i politikken relatert til Tibet, angivelig i protest mot Beijings nekting av tilgang for amerikanske turister, journalister og diplomater til det strategisk følsomme området. USA har over flere tiår etablert nære forbindelser med eksilorganisasjoner, tibetanske så vel som uighurske, som fører kampanjer for løsrivelse fra Kina, eller for større autonomi.
Trump-administrasjonens opptrappede tiltak mot Beijing over Hong Kong, Tibet og Xinjiang er innrettet på å få undergravd Kina ved å oppildne til landets oppløsing, og også for å trakassere Beijing der USA forbereder seg på ytterligere skritt mot åpen økonomisk krig og militær konflikt.