Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte på fredag for at opphevingen av nedstengingstiltak driver frem en gjenoppblomstring av Covid-19 i Europa. Økningen i antall nye tilfeller er resultat av krasse klasseforskjeller og utbyttingen av migrantarbeider på tvers av kontinentet.
«Den nylige gjenoppblomstring av antall tilfeller av Covid-19 i noen land etter lempingen på fysiske distanseringstiltak er absolutt grunn til bekymring,» fortalte ei WHO-talskvinne for Europa til AFP.
Hun sa at regjeringene burde forberede seg på storskala-nedstenginger for å forhindre store nye utbrudd: «Der det dukker opp nye klynger av tilfeller må disse bringes under kontroll med raske og målrettede intervensjoner, deriblant rask tilfelle-registrering og isolering, og nitidig kontaktsporing og karantener. ... Dersom situasjonen krever det kan det bli nødvendig å gjeninnføre strengere, målrettede tiltak med det fulle engasjement fra lokalsamfunnenes side.»
I løpet av helgen passerte dødstallene av Covid-19 i Europa 200 000, samtidig som antallet offisielt registrerte europeiske tilfeller nærmer seg 3 millioner. Mens pandemien raser over hele Europa – med over 5 000 nye tilfeller daglig i Russland, og over 1 000 både i Ukraina og Romania – er imidlertid antallet daglige Covid-19-dødsfall på noen hundre, godt under de tusener som daglig døde i vår. Nedstengningene på tvers av hele Vest-Europa tok brådden av mye av pandemiens innvirkning. Siden den 20. mai har Europa sett anslagsvis 20 000 nye tilfeller per dag, mindre enn halvparten av toppen i april.
EUs politikk, som fullt og helt har vært fokusert på å anvende pandemien som påskudd for å overføre multi-billioner-euro til bankene og vesentlige storselskaper, fører imidlertid til en katastrofe. Etter hvert som pandemien brer seg i Øst-Europa fører den premature opphevingen av nedstenginger i pandemiens opprinnelige sentre i Vest-Europa til en rask gjenoppblomstring av tilfeller.
På lørdag opplevde Romania rekordantallet 1 284 tilfeller og Ukraina nesten-rekorden 1 110, der det ukrainske ytrehøyre-regimet pålegger IMF-innstramningstiltak og kutter ned på sosiale utlegg, som tvinger millioner av ukrainere til å søke arbeid i Sentral- eller Vest-Europa. Mange jobber som migrende landbruksarbeidere og er meget utsatte på grunn av de rystende arbeidsbetingelsene der – selv i Europas rikeste land.
I Tyskland har 174 av 480 migrerende landbruksarbeidere på en gård i den bayerske landsbyen Memming testet positivt for Covid-19. Sikkerhetsstyrker satte gartnerianlegget under nedstengning og advarte for at området rundt gården kanskje også måtte gå til nedstenging. De infiserte arbeiderne i Memming er stort sett rumenske migrantarbeidere som plukker og pakker agurker i store, lukkede gartnerianlegg, som sannsynligvis bidro til å spre viruset blant arbeiderne.
I Spania brøt det ut protester blant migrende landbruksarbeidere i regionen Castilla La Mancha etter at 400 arbeidere ble tvunget til innesperring under ett utbrudd nær Albacete. Arbeidere, mange fra Vest-Afrika, var innkvartert samlet, uten tilgang til privatliv eller relevante fasiliteter for å sove og få vasket seg. Gården nektet å besørge innkvartering, og hoteller i området nektet å besørge arbeiderne leide rom.
Sosialhøyskolen i Castilla La Mancha meldte en uttalelse om denne tragedien, der de sa: «Lokalmyndighetene bestemte seg aldri for å gjennomføre vesentlige tiltak for å besørge menneskene som bor der verdige forhold. De så alltid den andre veien, selv om det var påtrengende nødvendig med forebyggende arbeid på mange fronter, deriblant folkehelsen. Med tanke på omstendighetene rundt Covid-19-pandemien, var det virkelig noen trodde at dette ikke ville skje?»
En rapport fra Euronews, Der Spiegel, Lighthouse Reports og Médiapart, med tittelen «Usynlige arbeidere: Underbetalte, utbyttet og satt i fare på Europas gårder,» avslører de forferdelige arbeidsbetingelsene som mange av de 9,7 millioner menneskene som jobber i Europas landbruk står overfor.
Juan, en kolombiansk ungdom ansatt via en underleverandør for å jobbe på en fransk gård, husket hvordan andre arbeidere først mottok ham: «‘Velkommen til helvete,’ husker jeg at jeg ble fortalt. Og jeg trodde det var en vits. Men da de åpnet døra og jeg så inn i huset ... var det en katastrofe.» Arbeiderne betalte månedlig € 200 for leie av huset, hvor de ble stuet sammen fem på hvert rom, der de deler køyesenger, i strid med arbeidsretten. Hverken sengetøy eller puter ble besørget til sengene, eller for den del toalettpapir for toalettene.
Slike rapporter avslører den bunnløse klassearrogansen til finansaristokratiet og dets småborgerlige medskyldige fra fagorganisasjonsbyråkratiet, som setter sosialpolitikken i Europa. Mens Den europeiske sentralbanken (ECB) trykker € 1,25 billioner [NOK 13,37 billioner; dvs. 13 370 milliarder] for å gi til bankene for deres kausjonering for de superrike, og offisielle statsfunksjonærer krangler og tautrekker om hvordan de skal dele opp de $ 750 milliardene i EUs selskapskausjoneringer [NOK 8 billioner; dvs. 8 021,47 milliarder], behandler de arbeidere med forakt.
Offisielle EU-embetsrepresentanter har innrømmet at landsbruksarbeidere, av kapitalistmedier hyklersk hyllet som «essensielle arbeidere», knapt behandles bedre enn slaver – med dødelige konsekvenser. Daniel Freund, representant i Europaparlementet (MEP) for det tyske miljøpartiet De Grønne (Die Grühnen), konstaterte: «For øyeblikket har vi denne vanvittige situasjonen der vi faktisk har bedre beskyttelse for dyr enn for noen av disse arbeiderne på våre gårder.»
Dette avslører dype mangler ved Europas nedstenginger. Nedstengingstiltak ble iverksatt først etter ei bølge av spontanstreiker i Italia i mars, og voksende streiker over hele Europa. Dette i seg selv kunne imidlertid ikke få stanset pandemien helt. Under nedstengingene garanterte forholdene på gårder og andre arbeidsplasser at sykdommen kunne fortsette å spre seg blant superutbyttede «essensielle arbeidere» ansatt og holdt i arbeid for å forhindre en kollaps i matforsyningen.
Effekten av den premature avslutningen av nedstenginger er nå merkbar. Selv om antallet nye daglige tilfeller falt til noen dusin i mange vesteuropeiske land etter vårens nedstenginger, tiltar de nå raskt i Tyskland (781 på lørdag), Frankrike (1 130) og Spania (2 255). «Den andre bølga har kommet,» skrev Tysklands Tagesspiegel, og la til: «Siden midten av mai hadde antallet nye tilfeller regelmessig falt. Men nå øker antallet tilfeller helt klart, også der det ikke er noen hot-spots.»
Etter at Catalonia i Spania foreslo en «frivillig» nedstenging av 4 millioner mennesker i Barcelona, sa Jean-François Delfraissy, sjef for Frankrikes vitenskapelige råd, at Frankrike snart kunne se lignende nivåer.
Der han advarte for at Frankrike kunne «falle ut i noe tilsvarende som Spania, Catalonia,» pekte han på arbeiderklasseområder som huser mange immigranter som utfører essensielt arbeid. Han understreket sin bekymring for «utsatte befolkningsgrupper, og de som kan falle inn under prekære sosiale betingelser. De nordlige Paris-forstedene er hardere rammet enn noe annet område, og franskmenn av utenlandsk opprinnelse har langt høyere dødelighet. Han sa: «Dersom vi lar Covid-infeksjoner i disse populasjonene vokse, da vil det utbre seg gjennom hele befolkningen.»
Ikke desto mindre motsetter EU seg bestemt ytterligere nedstenginger og krever kraftige innstramminger og enorme kutt av arbeidsplasser, for å finansiere billionene av euro som blir spadd over til de superrike.
Den franske statsministeren Jean Castex utelukket på lørdag noen storstilte nedstenginger. «Vi vet nå hva dét innebærer: Det stanser spredningen av pandemien, selvfølgelig, men fra et økonomisk og sosialt synspunkt er det en katastrofe,» sa han, og la til at bare «veldig lokaliserte nedstenginger kunne komme til vurdering. Den franske presidenten Emmanuel Macron har allerede sagt at millioner av arbeidere vil miste deres arbeidsplasser bare i Frankrike, og at det vil bli mange konkurser for å få finansiert EU-kausjoneringene av de rike.
For å si det i klartekst, Castex og den europeiske kapitalistklassen bak ham opponerer mot å stanse spredningen av Covid-19, fordi den «katastrofen» ville stanse strømmen av profitter inn i deres egne lommer. Ved prioriteringen av død og profitter fremfor liv og helse, har de avslørt deres egen fallitt og vist at det bare er en bevegelse av arbeiderklassen, for likhet, for arbeiderkontroll av produksjonen, og arbeiderklassens overtakelse av den politiske makten på en sosialistisk plattform, som kan få stanset pandemien.