Ei gruppe av 152 eminente juridiske eksperter fra hele verden, sammen med 15 juristforeninger, publiserte i går morges et åpent brev til den britiske regjeringen der de dokumenterer en litani av overgrep begått mot Julian Assange av landets rettsvesen, og av alle regjeringene som har forfulgt WikiLeaks-grunnleggeren det siste tiåret.

Det 10-sider-lange dokumentet er en nitidig gjennomgang av Assanges sak, medregnet det nåværende forsøket på å få ham utlevert fra Storbritannia til USA, der han står overfor livsvarig fengsling for å ha publisert bevis for krigsforbrytelser og globale diplomatiske konspirasjoner.

Brevets konklusjon, understøttet av omfattende refereringer til relevant lovverk, er utvetydig: Kampanjen mot Assange har vært basert på grove brudd på nasjonale og internasjonale lover [folkeretten], og WikiLeaks-grunnleggeren må umiddelbart løslates fra fengselet.

Underskriverne fastslår at brevets adressater – den britiske statsministeren Boris Johnson, justisminister Robert Buckland, utenriksminister Dominic Raab og innenriksminister Priti Patel – er alle juridisk forpliktet til å innvilge «Mr. Assange hans forlengst berettigede frihet – frihet fra tortur, fra vilkårlig innesperring, fra forringelsen av hans frihet og fra den politiske forfølgelsen.»

Brevet ble offentliggjort bare dager etter Assanges nyligste britiske rettsfremstilling på fredag, som tok den tidligere saksgangens kafkaeske karakter til nye høyder. Som det har vært tilfelle gjennom koronaviruskrisen ble pressen effektivt sett ekskludert fra høringen ved hjelp av en mangelfull innringingsforbindelse. Representanten for det amerikanske aktoratet stilte ikke opp og Assange ble først brakt inn til høringen via en videokonferanseforbindelse etablert i aller siste øyeblikk.

Mest sjokkerende var at de amerikanske påtalemyndighetene innmeldte til de britiske myndighetene en ny tiltale mot Assange bare to dager før høringen begynte, og en ny utleveringsanmodning dagen før høringen ble avholdt. Det er mer enn ett år etter at fristen utløp for at USA skulle melde sitt endelige siktelseformular, og bare uker før Assanges planlagte utleveringshøring i september.

Assange er foreløpig ikke arrestert på nytt på grunnlag av den nye tiltalen. I det hele tatt befinner han seg i en juridisk limbo, og blir holdt varetektsfengslet på grunnlag av en tidligere tiltale som nå er erstattet. Som WSWS kommenterte på lørdag [på norsk mandag], konfronterer den nye tiltalen, som ikke inneholder noen nye siktelser eller bevis, Assanges advokater med et umulig dilemma: Enten godtar de at høringen fortsetter i september, til tross for innmeldingen av et nytt tiltaledokument etter at forsvaret har avsluttet sin sak, eller de appellerer for en utsettelse som dermed forlenger Assanges internering.

Gårsdagens brev viser at denne uforlignelige situasjonen er kulmineringen av ti år med juridiske overgrep.

Dokumentets åpningsdeler skisserer den åpenbare ulovligheten i forsøket på å få Assange utlevert til USA. Dersom Assange skulle bli overlevert til sine amerikanske forfølgere «står han overfor en skuerettssak ved den beryktede ‘Spionasje-domstolen’ i Eastern District of Virginia, der ingen tiltalt for brudd på den nasjonale sikkerheten noensinne har lyktes’. Han ville bli nektet retten til en rettssak for en jury av sine likestilte [‘peers’], og i stedet bli dømt av en håndplukket samling av etterretningsagenter og regjeringsklakører.

Brevets forfattere konstaterer at Assanges rettigheter til en rettferdig rettssak [‘legal privilege’] under en slik rettsprosess allerede har blitt krenket av den veldokumenterte overvåkningen utført av US Central Intelligence Agency (CIA) mot ham, da han var politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade.

Dette inkluderte ulovlige opptak av hans diskusjoner med sine advokater, og utgjorde et «uforsvarlig brudd på Mr. Assanges fundamentale rettigheter til en rettferdig rettssak i henhold til ECHRs art. 6 [European Convention on Human Rights; Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)] og due process nedfelt i USAs Konstitusjon.» Brevet fastslår at EMKs beskyttelse av juridiske privilegier lenge har vært anerkjent i engelsk rettspraksis, mens den ukrenkelige retten til en rettferdig rettssak er nedfelt i FNs modelltraktat om utlevering [United Nations Model Treaty on Extradition].

Oversending av Assange til USA ville være ulovlig i henhold til de eksisterende traktatordninger mellom USA og Storbritannia, som eksplisitt forbyr utleveringer for politiske lovbrudd. Assange er siktet på grunnlag av en eksplisitt politisk lovgivning – US Espionage Act [den amerikanske spionasjeloven av 1917].

Rettsforfølgelsens politiske karakter er ytterligere demonstrert av «essensen av de 18 tiltalepunktene» mot ham, som alle er basert på hans «påståtte intensjon om å fremskaffe eller avsløre amerikanske stats-‘hemmeligheter’ på en måte som var skadelig for den amerikanske statens strategiske og nasjonale sikkerhetsinteresser, landets væpnede styrkers evner, de amerikanske sikkerhets- og etterretningstjenestenes arbeid, og for USAs interesser i utlandet.»

Underskriverne refererer til Nils Melzers advarsler, FNs spesialrapportør om tortur, om at Assange uunngåelig ville stå overfor «tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» dersom han blir utlevert. Han ville bli fengslet under «Spesielle administrative tiltak» [SAM-betingelser], som mange domfelte terrorister er underlagt i USA, og som omfatter total isolasjon og betingelser som rettighetsorganisasjoner har beskrevet som en «levende død».

Dette ville være i strid med folkerettslige forbud mot tilbakeføring [‘refoulement’] av politiske flyktninger til dem som er ansvarlige for deres forfølgelse. Assanges status som politisk flyktning har gjentatte ganger blitt opprettholdt av FN, og lovovertredelsen ble utført av ekvadorianske og britiske myndigheter i fjor, i strid med folkeretten.

Brevets forfattere påpeker de bredere implikasjonene av Assanges sak. En vellykket amerikansk rettsforfølgelse ville omvelte prinsippene om pressefrihet, og undergrave ikke bare den amerikanske Konstitusjonen, men også den juridiske beskyttelsen for journalister i Europa og internasjonalt.

Den siste halvdelen av brevet beskriver overgrepene som har vært utført mot Assange av det britiske rettsvesenet, der det har handlet under ledelse av landets regjering. Disse er nesten for mange til å kunne detaljere i noen som helst utstrekning. De inkluderer imidlertid det faktum at de britiske myndighetene ikke har gjort noe for å imøtekomme FNs offisielle representant Melzers konstatering at Assange allerede er utsatt for «psykologisk tortur», bl. a. som resultat av betingelsene for hans forvaring, og den overflatiske avvisningen av advarsler om at hans helse har blitt så mye dårligere, til det punkt at han kan dø i fengsel.

Overtredelser av WikiLeaks-grunnleggerens rett til en rettferdig rettssak inkluderer det faktum at [Chief Magistrate] Emma Arbuthnot, ansvarlig dommer for utleveringssaken, har en klar juridisk interessekonflikt som følge av hennes tette tilknytninger til sikkerhets- og etterretningsapparatet; «våpen-ulikheten» uttrykt i Assanges manglende muligheter til å forberede sin egen sak og nektelsen av hans mulighet til å rettlede sitt juridiske team, eller engang skikkelig å kunne følge saksprosessen mot seg.

Til deres ære skjemmer ikke underskriverne deres våpen. De «fordømmer benektelsen av Mr. Assanges rett til en rettferdig rettssak for de britiske domstolene» og avslutter med å insistere på at «den britiske regjeringen bringer til opphør USAs utleveringssaksbehandling mot Mr. Assange, og sikrer hans umiddelbare løslatelse fra varetekt».

De som har initiert og støttet brevet bærer betydelig tyngde. Juristforeningene som har støttet brevet inkluderer nasjonale advokaters og juristers foreninger fra land så forskjellige som USA, India, Ukraina og Brasil. Blant dem er organer som representerer juridiske fagprofesjonelle på tvers av hele kontinenter, deriblant Den afrikanske advokatforeningen [African Bar Association] og Den europeiske foreningen av jurister for demokrati og menneskerettigheter i verden [European Association of Advocates for Democracy and World Human Rights].

To av disse foreningene – IADL (International Association of Democratic Lawyers) og AAL (Association of American Lawyers) – har rådgivende status for FNs råd for økonomi og sosiale anliggender, som er den høyeste FN-status som innvilges frivillige organisasjoner (NGO).

Individuelle undertegnere er fra hele verden, og inkluderer så utmerkede juridiske eksperter som den britiske lord Hendy QC og den australske advokaten og menneskerettighetstalsmannen Julian Burnside.

Brevet er et ytterligere bevis, om noe var nødvendig, for at Assanges forfølgelse er en perversjon av rettsprinsippene, som truer juridiske og demokratiske normer, som i det minste på papiret beskytter rettighetene til millioner, om ikke milliarder av mennesker rundt om i verden. Det er ingen overdrivelse å påstå at lovløsheten i hans behandling fra britiske myndigheters side påminner ikke så rent lite handlingene til de diktatoriske regimene som kom til makten i Vest-Europa midt under den forrige perioden av kapitalistisk sammenbrudd på 1930- og 1940-tallet.

Det er signifikant at underskriverne formelt har konstituert seg som «Advokater for Assange». Dette følger opp fjorårets etablering av «Doctors for Assange», ei gruppe på mer enn 200 medisinske eksperter, og «Journalists speak up for Assange», som er støttet og godkjent av 1 498 journalister fra 99 forskjellige land. I juli utga flere titalls organisasjoner for personvern, menneskerettigheter og pressefrihet, et åpent brev til den britiske regjeringen der de krevde Assanges øyeblikkelig løslatelse.

Samlet sett gir disse initiativene et glimt av den virkelige globale opinionen angående Assange-saken, som vanligvis blir undertrykt av de lydige foretaksmediene. For de som forsvarer demokratiske rettigheter er den amerikanske og den britiske regjeringens handlinger de som forventes av «useriøse» stater [‘rogue states’], som er uten respekt for rettsstaten. Assange er en heroisk journalist som blir forfulgt for å ha publisert sannheten.

Stormaktenes besluttsomhet i videreføringen av rettsforfølgelsen av Assange demonstrerer hvor mye som står på spill i denne saken. Det understreker det faktum at å få frigjort WikiLeaks-grunnleggeren ikke krever noe mindre enn mobilisering av arbeiderklassen internasjonalt, som gjenoppblomstring av klassekampen viser det objektivt eksisterende grunnlaget for, som også er uttrykt av det enorme sosiale og politiske misbehaget overalt.