Den amerikanske beslagleggingen av oljeforsendelser på vei fra Iran til Venezuela representerer en farlig opptrapping av «maksimaltrykk»-sanksjonene Washington har innført mot begge landene, og hever faren for en væpnet konflikt.
Det amerikanske justisdepartementet meldte sist fredag en uttalelse der det ble skrytt av at de hadde utført det «det største beslaget noensinne av drivstoff-forsendelser fra Iran». Meldingen sa at «rundt regnet 1 116 millioner fat petroleum» hadde blitt stjålet «med utenlandske partneres bistand».
Det har ikke vært noen indikasjoner om hvilke «utenlandske partnere» som var involverte i denne pirathandlingen, men amerikanske embetsrepresentanter hevder at beslaget ikke involverte militærmakt. Det ser heller ut til at en kombinasjon av trusler og bestikkelser ble anvendt for å få overbevist de fire tankskipenes greske eiere, som befordret drivstoffet – skipene er identifiserte som Bella, Bering, Pandi og Luna, og de seiler alle under Liberia-flagg – om å gi fra seg cargoen.
Ifølge Wall Street Journal inkluderte truslene sanksjoner mot skipenes eiere og mot mannskapene, som ville forhindret dem tilgang til amerikanske havner, amerikanske banker og anvendelsen av amerikanske dollar.
Det pseudo-legale grunnlaget for Washingtons pirataksjon på åpent hav var rettsordren om beslagleggelse utstedt av en [US District Court] dommer i Washington D.C., basert på justisdepartementets påstand at oljen utgjorde «utenlandske eiendeler eller midler for innflytelse» for Den islamske revolusjonsgarden, en vesentlig komponent av det iranske militæret, som Washington har brennmerket som en «utenlansk terroristorganisasjon». Denne betegnelsen, pålagt uten noen berettigelse i april i fjor, representerte første gang at Washington anser ei grein av et annet lands regjering som «terroristisk».
Siden Trumps ensidige skroting av den kjernefysisk JCPOA-traktaten mellom stormaktene og Teheran inngått i 2018, har Trump-administrasjonen innført et forkrøplende økonomisk sanksjonsregime mot Iran tilsvarende en krigstilstand, mens det bygges opp amerikanske styrker i regionen som forberedelser for militærkonfrontasjon.
President Donald Trump, som håverte over operasjonen, hevdet på en pressekonferanse i Det hvite hus forrige fredag falskt: «Vi beslagla tankskipene, og vi omdirigerer dem ... til Houston.»
I realiteten ble oljen lastet over fra de gresk-eide fartøyene til tankskip det var inngått kontrakter med av det amerikanske militæret. To av disse cargo-overføringene skjedde utenfor kysten av Oman, og to utenfor kysten av Mosambik. De greskeide skipene ble ikke beslaglagt.
Iranske myndigheter fordømte USAs aksjon, mens de samtidig har påpekt at oljen allerede var solgt til Venezuela og ikke lenger tilhørte Iran. Forøvrig var ikke skipene eid av Iran, og seilte heller ikke under iransk flagg.
Da ordren om beslagleggingen ble utstedt i juli fordømte Iran den for FN, som en «pirat»-handling.
«Ethvert forsøk på det åpne hav å forhindre Iran fra å involvere seg i legal handel med ethvert land det selv velger, ville kort og godt være en pirathandling,» sa Alireza Miryousefi, talsmann for den iranske representansjonen i FN, i en uttalelse. «Dette er en direkte trussel mot den internasjonale fred og sikkerhet, og det strider mot folkeretten, også mot FNs charter,» tilla han.
Iran hadde advart for at ethvert forsøk på å beslaglegge deres skip ville bli møtt med rask gjengjeldelse. «Den islamske republikken vil gjengjelde alle fiendtlige handlinger for å begrense landets juridiske rettigheter, og har så langt ikke tillatt noe land å gå til noen slike tiltak,» advarte en embetsrepresentant for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd.
At det iranske militæret i forrige uke gikk ombord på tankskipet Wilda i Omangulfen, var en åpenbar respons på det amerikanske oljebeslaget. Skipet syntes å være eid av det samme greske rederiet som gikk med på å overgi oljen fra de fire tankskipene som ble målrettet av Washington.
USAs pirathanding etterfølger Irans vellykkede forsendelse av bensin- og petroleumsprodukter for $ 46 millioner til det søramerikanske landet i mai, som inkluderte fortynningsmidler nødvendige for at venezuelanske raffinerier kan få omgjort landets råolje til bensin. Iranske tankskip førte lasten. Washington reagerte med raseri mot dette bruddet på deres «maksimalt press»-sanksjonsregime, som USA har innført mot både Iran og Venezuela.
På det tidspunktet advarte Irans president Hassan Rouhani: «Dersom våre oljetankere får problemer i Det karibiske hav, eller hvor som helst i verden, forårsaket av amerikanerne, da vil de stå overfor problemer, i gjensidighet.» Iranske embetsrepresentanter advarte for at dersom Iran ble forhindret fra å befordre olje, da ville ingen land være i stand til det, som en antydning om en mulig blokkering av det strategiske Hormuzstredet, der rundt 30 prosent av alle sjøbårne oljeprodukter passerer.
Beslagleggingen av oljen på vei til Venezuela ved hjelp av trusler og bestikkelse er bare ett skritt fra bruken av amerikansk militærmakt mot iransk skipsfart, som ville utløse en ny storkrig i Midtøsten, som igjen kunne fremprovosere en global brannstorm.
Den verdensomspennende krisen utløst av koronaviruspandemien, og aller mest intenst i USA selv, har ikke gjort noe for å legge en demper på amerikansk imperialisme og dens aggressive militaristiske bestrebelser.
Iran, med over 345 000 koronavirustilfeller og mer enn 20 000 registrerte dødsfall, har vært det hardest rammede landet i Midtøsten. Mens Venezuela opprinnelig syntes skånet for de forferdelige konsekvensene registrert i land som Brasil, Peru, Chile og Colombia, registrerer det nå over 1 000 nye tilfeller daglig, samtidig som det rapporterer mindre enn 300 dødsfall. Spredningen av det dødelige viruset har blitt fremskyndet av returnerende venezuelanere som migrerte til andre land i Latin-Amerika på jakt etter arbeid da Venezuelas økonomi stupte under påvirkning av fallende oljepriser og det straffende amerikanske sanksjonsregimet.
Washington ser krisen og de enorme menneskelige lidelsene som pandemien innebærer som nok et krigsvåpen, for å utnyttes i sin jakt på hegemoni over Persiabukta og Latin-Amerika. Selv om millioner er smittet og hundretusener dør, fortsetter faren for en global krig som kan kreve milliarders liv bare å vokse.
Amerikanske militærtrusler mot Venezuela har eskalert siden april, da Trump inntok scenen under en angivelig Covid-19-orientering for å kunngjøre utplasseringen av en US Navy task force til Det karibiske hav, med det angivelige mål å få stoppet narkotikahandel, da særlig fra Venezuela.
Under det falske påskuddet om avskjæring av narkotikahandel – med 90 prosent av verdens kokain som kommer fra Colombia, der den høyreorienterte regjeringen er Washingtons nærmeste regionale allierte – har Pentagon utplassert den største militærstyrken i regionen siden USAs invasjon av Panama i 1989.
Den amerikanske militærutplasseringen mot Venezuela ble oppfulgt i begynnelsen av mai av en abortert invasjon av leiesoldatenheter, anført av tidligere amerikanske spesialstyrketropper. En venezuelansk domstol dømte i forrige uke to tidligere Green Berets, Luke Denman og Airan Berry, til 20 års fengselsstraff for deres del i operasjonen, som hadde som mål å pågripe og drepe Venezuelas president Nicolas Maduro. USAs utenriksminister Mike Pompeo har lovet at Washington vil bruke alle midler for å sikre leiesoldatenes løslatelse.
Amerikansk aggresjon mot både Venezuela og Iran, som henholdsvis har verdens største og fjerde-største oljereserver, er forbundet med den strategiske konfrontasjonen mellom USA og Kina, som har sementerte bånd til begge landene.
Iran har blitt enda mer av et fokus for amerikansk militæraggresjon etter forrige ukes bekjentgjøring at Beijing og Teheran har undertegnet en 25-årig «Comprehensive Strategic Partnership»-avtale som involverer $ 400 milliarder i kinesiske investeringer i iransk infrastruktur, som motytelse for garantert energieksport. Avtalen inkluderer også en betydelig sikkerhetskomponent, som tillater Kina å utplassere rundt 5 000 sikkerhetsstyrker for å vokte sine prosjekter, som kan benytte seg av iranske baser, og det skal bygges ei havn ved det strategiske Hormuzstredet.
Amerikansk imperialisme er ikke i ferd med å gi slipp på håndhevingen av sitt ensidige sanksjonsregime mot Venezuela eller Iran. Betydningsfullt er at Trump-administrasjonen har kunngjort at Elliott Abrams, dømt i forbindelse med Iran-Contras-skandalen på 1980-tallet, nå skal tjene ikke bare som administrasjonens spesialrepresentant for Venezuela, der han har ledet administrasjonens mislykkede forsøk på regimeskifte, men også som dens spesialutsending for Iran.
Utnevnelsen signaliserer et skifte i retning av opptrappet aggresjon. Faren for krig mot både Iran og Venezuela, drevet av amerikansk imperialismes forsøk på å avlede sin krise og sin nedgang med militære midler, skjerpes av den innenlandske krisen i USA selv, og kan bli akselerert av valgkalenderen, med en ny krig som en åpenbar mulig «oktober-overraskelse».