Midt under pågående streiker og protester har regimet til Alexander Lukasjenko, som hevder å ha vunnet presidentvalget den 9. august med 80 prosent av stemmene, truet et fullskala militærtilslag mot protestene.
Søndag fant det igjen sted masseprotester i flere byer. I Minsk ble det sagt at protestene var omtrent like store som forrige søndag, da anslagsvis 100 000 demonstranter var ute i gatene. I Grodno, en by vest i landet, demonstrerte rundt 20 000 mot Lukasjenko med krav om at han trekker seg. Grodno-regionen har sammen med Minsk vært hovedsentre for streikebevegelsen som nå har feid over landet i to uker.
Demonstrantene forlangte nyvalg og mange ropte slagord til støtte for de streikende gruvearbeiderne i Soligorsk og streikende arbeidere ved traktorfabrikkanlegget i Minsk. Det var en tung politi og militær tilstedeværelse under demonstrasjonen i Minsk, med soldater samlet rundt monumenter fra den andre verdenskrig i byens sentrum. Forsvarsdepartementet hadde tidligere publisert en uttalelse som «strengt advarte»: «I tilfelle forstyrrelser av ro og orden på disse stedene – da er det ikke politiet dere har å forholde dere til, men Hæren.» Forsvarsdepartementet fordømte også protesterende som «fascister».
Etter at søndagens protest var avsluttet ble det kringkastet ekstraordinære scener der Lukasjenko fløy lavt over de tomme Minsk-gatene, og kommenterte: «De har spredt seg som rotter.» Han steg ut av helikopteret ved presidentboligen, med et automatvåpen i hånd, og ble tiljublet av tungt bevæpnet sikkerhetspersonell.
Massestevnene og streikene ble utløst av regimets initielle brutale respons på protestene som fant sted den 9. og 10. august mot valgresultatet. Over 7 000 ble arrestert under den første uka av demonstrasjoner, og 80 savnede personer er det fremdeles ikke redegjort for. Det har vært rapporter om tortur og voldtekt av fanger med gjenstander, som skal ha ført til at kvinner er ute av stand til å bære frem barn. Da masseprotestene og streikene fortsatte å vokse nedtonet regimet først anvendelsen av vold mot demonstrantene. Nå har det imidlertid bestemt seg for å gå til en fullskala konfrontasjon mot demonstrantene, og spesielt de streikende arbeiderne.
Mandag ble lederen av en streikekomité i Soligorsk arrestert, der tusenvis av kaliumgruvearbeidere har vært i streik siden den 11. august. To medlemmer av opposisjonens Koordineringsråd, blant annet Olga Kovalkova, som er representant for opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja, ble også arrestert av politiet mandag morgen, da de prøvde å få snakket med streikende arbeidere på traktorfabrikken i Minsk.
Fremfor alt har regimet trappet opp sitt tilslag mot streikende arbeidere, som har blitt truet med oppsigelse, og ikke har fått utbetalt deres lønninger. På mandag erklærte Lukasjenko at alle statseide selskaper der det finner sted streik burde stenge ned, for deretter å beslutte hvem de ville gjeninnsette.
Lukasjenko har tidligere også truet med å hente inn gruvearbeidere fra Ukrainas Donbass-region for å erstatte de streikende gruvearbeiderne i Soligorsk. Det var rapporter om russiske arbeidere som ble transportert inn i Hviterussland for å erstatte streikende arbeidere. Selv om pressen ikke har rapportert noen konkrete tall for nye streiker og streikende arbeidere, indikerer nettstedet belzabastovka.org at det fremdeles er 150 pågående streiker i landet.
Den tyske finansavisa Handelsblatt bemerket mandag at den hviterussiske økonomien er på randen av kollaps på grunn av streikebevegelsen. Ifølge Handelsblatt utgjør de statseide selskapene der arbeidere er i streik en andel på $ 10 milliarder av landets BNP som er knapt $ 60 milliarder. Lukasjenkos økonomiske rådgiver uttalte at «milliarder av dollar» allerede var tapt i streikene. Handelsblatt bemerket at landet valuta, den hviterussiske rubelen, har vært «i fritt fall» siden protestene begynte.
Det er ingen tvil om at enorm sosial og økonomisk misnøye, i tillegg til opposisjon mot Hviterusslands autoritære regime, er viktige drivende faktorer for de pågående protestene og streikene. Arbeidere i Hviterussland har så godt som ingen arbeidsrettigheter. Selskaper kan si opp hele arbeidsstyrken med bare syv dagers varsel, og de aller fleste arbeidskontrakter er midlertidige. Gjennomsnittlig månedslønn var i 2019 bare $ 500 [NOK 4 480].
Denne brutale undertrykkingen og utbyttingen av arbeiderklassen er ikke bare muliggjort av de statsgodkjente fagforeningene, som har implementert et brutalt regime med overvåking og terror på arbeidsplassen. De såkalte «uavhengige» fagforeningene, som nå poserer som forsvarere av arbeidernes rettigheter, støttet faktisk restaureringen av kapitalismen, som skapte forutsetningene for at Lukasjenko-regimet kunne oppstå. De støtter nå pro-EU opposisjonen og har bånd til forskjellige internasjonale fagforbundsorganisasjoner, deriblant AFL-CIO, som fungerer som ei arm av amerikansk imperialisme både innenlands og i utlandet.
Lukasjenko-regimets tilslag mot streikebevegelsen blir tilrettelagt av opposisjonens og fagforeningenes høyreorienterte politikk. Ledende opposisjonsfigurer er assosiert med restaureringen av kapitalismen i Hviterussland og med ødeleggelsen av Sovjetunionen. De er ikke mindre motstandere av arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter enn Lukasjenko-regimet er, og er fremfor alt opptatt av å få brakt streikebevegelsen til opphør.
Mens de ikke erklærer noe ønske om å bryte båndene til Russland er opposisjonen under Svetlana Tikhanovskaja orientert i retning av et tettere samarbeid med EU og NATO. Flere opposisjonsledere er notoriske hviterussiske nasjonalister, som søker å få opphevet statusen russisk har som offisielt språk i landet.
I forrige uke oppfordret et ekstraordinært EU-toppmøte Lukasjenko-regimet til å iverksette forhandlinger med opposisjonens Koordineringsråd. EU anerkjenner ikke 9. august-valget. Sist helg innledet den amerikanske viseutenriksministeren Stephen Biegun i Litauen Washingtons første direkte diskusjoner med Tikhanovskaja.
Tikhanovskaja erklærte senere at hun var «takknemlig for USAs støtte til det hviterussiske folket». Ifølge det russiske nettstedet Gazeta.Ru var dette møtet den første offisielle kontakten mellom det amerikanske utenriksdepartementet og opposisjonslederen siden masseprotestene i Hviterussland begynte. Biegun skulle så reise videre til Moskva og Kiev for å diskutere krisen i Hviterussland med de russiske og ukrainske myndighetene.
Torsdag i forrige uke uttalte Valerij Tsepkalo, en annen opposisjonsleder, at han prøvde å få Vesten til å anerkjenne Svetlana Tikhanovskaja som «president» i Hviterussland. Han pekte på Venezuela, der Trump-administrasjonen uten hell har forsøkt å velte regjeringen til Nicolás Maduro ved hjelp av høyreorienterte styrker rundt Juan Guaidó, og sa: «En slik presedens har blitt opprettet, og det er i prinsippet mulig å gjøre samme sak [i Hviterussland].»
Midt under pågående forhandlinger med EU og USA har de eskalerende streikene og protestene kastet opposisjonen ut i en dyp krise. Selv om hun krever nyvalg og insisterer på forhandlinger med Lukasjenko-regimet, og etter uker der opposisjonen har erklært henne som valgvinner den 9. august, erklærte Tikhanovskaja selv, nå i helgen, at hverken hun eller hennes mann, en fengslet opposisjonsblogger, ville stille i et nytt presidentvalg. Opposisjonen har enda ikke nominert noen presidentkandidat.
Som respons på opposisjonens stadig mer åpne støtte fra EU og NATO har Kreml gått nærmere i retning av åpen støtte for Lukasjenko, og spesielt for hans undertrykking av streikebevegelsen. Kreml har så langt nektet å inngå forhandlinger med opposisjonens Koordineringsråd og har fordømt «utenlandske makters» innblanding i Hviterusslands krise.
Streikebevegelsen i Hviterussland har demonstrert arbeiderklassens enorme sosiale og politiske makt. Arbeidere står imidlertid overfor en usedvanlig farlig situasjon. En vei videre kan bare finnes gjennom et fullstendig brudd med alle fraksjoner av kapitalistklassen og fagforeningene, og en dreining til sosialistisk og internasjonalistisk politikk basert på lærdommene fra trotskistbevegelsens kamp mot stalinisme.
Forfatteren anbefaler også:
EU forlanger integreringen av opposisjonspartier inn i Hviterusslands regime
[21. august 2020]
Lukasjenko-regimet og Hviterusslands opposisjon forsøker å kneble den massive streikebevegelsen
[24. august 2020]