Finansmarkedenes øyne rundt om i verden var i går fokuserte på hovedtalen den amerikanske sentralbankens styreleder Jerome Powell skulle holde på det årlige Jackson Hole-konklavet for sentralbankledere.

Powells tale, som på grunn av Covid-19-pandemien skulle holdes i et fullstendig virtuelt format, var forventet å være fokusert på Feds to-år-gjennomgang av den amerikanske sentralbankens monetære politikk. Hovedspørsmålet som bekymrer finanseliter rundt om i verden er hvordan Fed og andre sentralbanker har til hensikt å videreføre stimulansen til markedene, som har sendt Wall Street til nye rekordhøyder etter stupet i midten av mars.

Feds enorme $ 3 billion innsprøyting siden stupet, der sentralbanken støttet alle sektorer av finansmarkedene, har pøst hundretalls milliarder dollar inn i finanselitenes hvelv, fremfor alt for de som holder teknologibaserte aksjer.

Forbes’ liste over globale rike rapporterte i mai at verdens 25 rikeste individer hadde økt deres totalformue med $ 255 milliarder [NOK 2,27 billioner; dvs. NOK 2 271,77 milliarder] bare i løpet av to måneder. Med den videreførte stigningen på Wall Street siden da, vil dette tallet ha økt ytterligere.

Powell har tidligere uttalt at det ikke er noen grense for Feds aksjon hva det å injisere penger angår, og dersom det kommer til en ny krise, da vil sentralbanken igjen tre i aksjon. Men det er spørsmål om hvilken form en slik handling vil anta, under betingelser der verdensøkonomien opplever sin verste nedgang siden Den store depresjonen.

Mark Sobel, en tidligere embetsfunksjonær i det amerikansk finansdepartementet og nå styreleder for ei sentralbank-tankesmie, sa til Financial Times: «Fed og Den europeiske sentralbanken (ECB) har brukt opp mye ammunisjon. Selv med fremskredne økonomier i betraktelig bedring vil det fortsatt være en arv av skyhøy arbeidsledighet, store produksjonshull og enorme forskyvninger å hanskes med.»

Hva angår realøkonomien vil ytterligere monetær stimulans ikke gjøre noe for å løfte produksjonen eller lette på arbeidsledigheten. Sentralbanken «skyver på et tau», ifølge Adam Posen, president for det Washington-baserte Peterson Institute for International Economics.

«Du kan avhjelpe likviditetsproblemer, du kan legge et gulv under noen verdipapirpriser, du kan stabilisere kredittmarkedene, som alle er konstruktive tiltak, men ingen av dem er tilstrekkelige til å skape gjenvinning,» sa han.

Investorer i finansmarkedene forventet imidlertid med iver at Fed skulle signalisere tiltak for ytterligere å utvide den monetære intervensjonen, for å opprettholde Wall Street-oppsvinget.

Det er imidlertid bekymringer i noen kretser om hvor den enestående intervensjonen vil ende. Ifølge Robin Brooks, sjeføkonom ved Institute of International Finance: «Det er en legitim bekymring på nåværende punkt for at vi i en viss grad bedriver levitering. Den massive økningen i giring [‘leverage’; dvs. gjeldsopptak], og de for-alltid-lave rentene ... alle disse tingene er bekymringsfullt fra et finansielt stabilitetssynspunkt.»

I løpet av de fem siste månedene har selskaper påtatt seg enorme mengder ny gjeld, for å avverge konkurs. Ifølge ratingbyrået S&P har selskaper globalt allerede hittil i år reist to billioner dollar i obligasjoner, en økning på $ 600 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor.

I USA har selskaper utstedt en rekordgjeld på $ 1,25 billioner, hvorav nesten $ 1 billion ble reist etter Feds beslutning den 23. mars om at banken ville intervenere for å kjøpe opp selskapsobligasjoner, som en ryggdekning for markedet.

Den største andelen av låneopptak har vært fra selskaper gradert som investeringsverdige. Men penger er også reist av junk-graderte selskaper, som hittil i år har utstedt obligasjoner for $ 220 milliarder.

Gjeldsutstedelsen er basert på antagelsen at økonomien vil «sprette tilbake», og at gjelden vil kunne tilbakebetales. Men disse forventningene vil bli kulkastet skulle ei ny bølge av infeksjoner inntreffe, og forbrukernes etterspørsel ikke bedre seg. Det er ingen utsikter for en økning i investeringene – økonomiens viktigste drivkraft – siden den allerede var under tilbakegang før pandemien rammet.

S&P anslår at amerikanske junk-graderte selskapers misligholdsrate vil stige til 15,5 prosent innen neste mars, selv under relativt gunstige betingelser, hvilket er høyere enn 2009-toppen under etterdønningene av den globale finanskrisen. Og skulle det bli en utdypende nedgang i verdensøkonomien, da vil også selskaper graderte som investeringsverdige bli rammet.

Det er nok en vesentlig utvikling i aksjemarkedet som understreker den nåværende økonomiske og finansielle krisens uforlignelige karakter. Samtidig som Wall Street-indeksene fortsetter å stige har den såkalte «gjenvinningen» så langt fra vært bredt basert. Den er konsentrert om høyteknologiaksjer, som Apple, Google, Microsoft og Amazon, som utgjør en vesentlig andel av børsindeksen S&P 500.

Dette har gitt opphav til det som omtales som en K-formet utvikling – en situasjon der markedsledernes aksjekurser avviker fra andres. Vincent Deluard, direktør for global makrostrategi i meglerforetaket Stone Group, sa til Bloomberg om hans analyse av markedet: «Jeg vil oppsummere 2020 som bear-markedet for mennesker [dvs. nedadgående trender]. Som så mange ting, Covid bare akselererer den sosiale transformasjonen, konsentrasjonen av rikdom på noen få hender, de massive ulikhetene, konkurranseproblemene, og alt det der.»

Han pekte på at selskaper som har relativt få ansatte i 2020 har slått de mer arbeidskraft-intensive med 37 prosentpoeng.

Ett aspekt av dette skillet er det faktum at høyteknologiske selskaper sysselsetter relativt få arbeidere og har kunnet dra nytte av pandemien, som det gjenspeiles i 33 prosent stigning hittil i år for den teknologitunge NASDQ-indeksen. Det eneste unntaket her er Amazon, med en stor arbeidstokk, men som til gjengjeld har økt sine salg på grunn av den vesentlige dreiningen til online-handel.

Bloomberg refererte et ekstremt eksempel på denne prosessen. MarketAxess Holdings, et foretak som opererer automatisert obligasjonshandel, har i år sett sine aksjer stige med 29 prosent, fem ganger vinningen for S&P 500, og selskapet har nå en markedsverdi på $ 19 milliarder, samtidig som de bare sysselsetter 530 personer.

Ifølge Deluards kalkyler har selskapsklyngen med det minste antallet ansatte relatert til markedsverdien i år steget med 18 prosent, mens gruppa med høyest arbeidskraft-intensitet har bokført et tap på 19 prosent.

Denne situasjonen har vidtrekkende implikasjoner for arbeiderne som er ansatt i disse bransjene. Under betingelser der alle selskap opererer under diktater definert av markedsverdi og avkastning til aksjonærer – der størstedelen av disse er hedgefond og investeringsbanker – vil disse selskapene være under tiltakende press for å blåse opp deres aksjekurser gjennom vekkskrelling av arbeidsplasser og en stadig mer intensivert utbytting.

Forfatteren anbefaler også:

Representant for US Fed advarer for potensiell finanskrise

[4. juli 2020]