Den polske presidenten Andrzej Duda innsverget på onsdag Zbigniew Rau som Polens nye utenriksminister og Adam Niedzielski som ny helseminister. Den delvise regjeringsomstokkingen finner sted midt under den store krisen for Lukasjenko-regjeringen i nabolandet Hviterussland, som har vært rystet av masseprotester og streiker, og samtidig med en gjenoppblomstring av koronaviruset i Polen.

Dette etterfølger den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeos besøk i Warszawa den 15. august, der han undertegnet en avtale om utvidet forsvarssamarbeid [Enhanced Defense Cooperation Treaty]. Rau, Polens nye utenriksminister, er kreditert for en spesiell ekspertise i relasjonene med USA.

Den polske regjeringen har vært omsvøpt av en tiltakende innenlandsk sosial og politisk krise. President Andrzej Duda vant presidentvalget i juli med bare knapp margin, etter en kampanje ført på et grunnlag av antisemittisme og ultra-nasjonalisme.

I forrige uke trakk helseminister Łukasz Szumowski seg på grunn av påstander om misforvaltning under anskaffelsen av medisinsk utstyr nødvendig for å kunne bekjempe koronaviruset. Under pandemiens første bølge ble polske sykehus, som manglet det mest grunnleggende av personlig verneutstyr (PPE), raskt overveldet av tilstrømningen av pasienter. Hele byer var uten ventilatorer. I Silesia ble kullgruvene ikke nedstengt. Som resultat ble gruvearbeidere [engelsk tekst] den største enkeltgruppa rammet av viruset, og sto for mer enn en femtedel av alle landets infeksjoner.

Selv der viruset fortsatte å rase gjennom gruvesamfunn presset regjeringen på for en prematur full gjenåpning av økonomien. Nå skyter antallet tilfeller i været, med flere registrert på daglig basis enn under pandemiens første bølge. Landet står nå med mer enn 63 000 bekreftede tilfeller, og bare den siste måneden er det registrert 20 000.

Under disse forholdene har massestreikene og protestene i Hviterussland, som grenser til Polen i øst, reist vesentlig bekymring i Warszawa for at streiker kan bre seg utenfor Hviterusslands grenser. Arbeidsnedleggelsene har allerede kostet den hviterussiske økonomien milliarder av dollar og sendt den hviterussiske rubelen ut i fritt fall. Grodno-regionen ved grensa mellom landene har vært et av streikebevegelsens hovedsentre.

Den 11. august, da streikene i Hviterussland begynte å eskalere, bestemte den polske regjeringen etter konsultasjoner med fagforeningene seg for å utsette kunngjøringen om nedleggelse av flere gruver, som truet oppsigelse for opptil 7 700 arbeidere. Kunngjøringen ville med stor sannsynlighet ha fremprovosert streiker og protester. I 2019 ble regjeringen skaket av den landsdekkende streiken [engelsk tekst] til 300 000 lærere, og den har famlet og kavet siden begynnelsen av året for å unngå store protester og streiker fra gruvearbeiderne.

Under disse betingelsene har den polske regjeringen respondert på streikebevegelsen i Hviterussland, og Alexander Lukasjenkos dreining til Kreml, ved å øke sin støtte til den EU-bakkede opposisjonen i Hviterussland. I samspill med imperialistmaktene og spesielt USA, søker Warszawa å få utnyttet krisen til å fremme sine geopolitiske interesser i regionen, som har blitt det viktigste oppmarsjområdet for NATOs krigsforberedelser mot Russland.

I denne intervensjonen i Hviterusslands politikk gjør den polske staten bruk av sine mangeårige bånd til antiLukasjenko-opposisjonen i landet, som strekker seg tiår tilbake. Den 22 år gamle bloggeren Stepan Putilo, som opererer Telegram-kanalen NEXTA som har blitt en av de viktigste kildene til informasjon om protestene og streikene, har tilhold i Warszawa. Flere ledere fra den hviterussiske opposisjonen, og spesielt Pavel Latusjko, en tidligere diplomat for Lukasjenko-regimet stasjonert i Polen, har også tette bånd til den polske eliten.

I forrige uke bekjentgjorde den polske statsministeren Mateusz Morawiecki et «fempunktsprogram» for å støtte opposisjonen, og lovet å bruke mer en 50 millioner zloty, dvs. opp til 120 millioner norske kroner, på programmet «Solidaritet for Hviterussland». Programmet er angivelig innrettet på finansiell støtte av opposisjonister i Hviterussland, til dekning av medisinske eller juridiske kostnader. Den polske regjeringen innrømmer også hviterussere som rømmer landet å slippe visumkostnader og lover dem finansiell støtte gjennom frivillige organisasjoner (NGO-er). Forøvrig øker den polske staten sin finansiering av den Warszawa-baserte opposisjonistiske fjernsynsstasjonen Belsat, som kringkaster på hviterussisk.

Den polske (PiS-) regjeringens påstand om å støtte «demokrati» i Hviterussland er tvers igjennom absurd. Siden PiS-regjeringen kom til makten i 2015 har den demontert demokratiske rettigheter og institusjoner i Polen, og har forbudt ytringsfrihet om polske antisemitters forbrytelser under Holocaust. Promoteringen av antisemittisme, homofobi og ekstremt høyreorientert nasjonalisme har blitt sentrale ideologiske bærebjelker for partiets styre.

Det er liten tvil om at alle Warszawas trekk relatert til Hviterussland er nøye koordinerte og diskuterte med Washington og NATO. Siden 1989 har Polen blitt en av USAs nærmeste allierte i Europa, og landet har spilt en kritisk rolle i den militære oppbyggingen mot Russland.

Den 15. august var USAs utenriksminister Mike Pompeo i Warszawa for å undertegne avtalen om utvidet militærsamarbeid, som også baner vei for omplassering til Polen av mange av de amerikanske troppene som har vært stasjonerte i Tyskland. På toppen av 4 500 amerikansk militærpersonell allerede stasjonert i landet vil det bli ytterligere 1 000. USAs president Donald Trump meldte en uttalelse om avtalen, der han kalte den «historisk».

Pompeo kommenterte også på Hviterussland under besøket, og sa valget der hverken hadde vært fritt eller rettferdig, og at USA ville støtte Hviterusslands «sivilsamfunn».

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg diskuterte krisen i Hviterussland direkte med Polens president Andrzej Duda den 18. august.

Under regjeringspartiet PiS har Warszawa åpent adoptert strategien for det såkalte «Intermarium», også kalt «Tre sjøer-initiativet» [Three Seas Initiative], som innebærer opprettingen av høyreorienterte nasjonalistiske regjeringer på tvers av Øst-Europa, for mobilisering mot Russland og andre potensielle motstandere. Denne strategien har Trump-administrasjonen offisielt godkjent. Sammen med Ukraina, De baltiske statene og Romania, er Hviterussland ansett å være en viktig komponent i en slik allianse, som ikke bare kan rettes mot Russland, men også andre av USAs rivaler i Europa, deriblant Tyskland, og i tiltakende grad Kina.

Pompeo prøvde under sin turné i Øst- og Sentral-Europa, som den 15. august ble avsluttet i Warszawa, å få samlet land bak USAs kampanje mot Kinas 5G-nettverk og teknologiselskapet Huawei. Washington-tankesmia Atlantic Council, som er militant antirussisk, bemerket at «Beijing har foretatt inngrep i Sentral- og Øst-Europa (CEE) [Central and Eastern Europe] med investeringer og økonomiske insentiver, gjennom Kinas BRI-prosjekt [Belt and Road Initiative].»

Tankesmia skrev at USA anså denne utviklingen som «ikke bare en geopolitisk utfordring, men en konkret sikkerhetstrussel». Den formante den amerikanske regjeringen å styrke sine allianser med østeuropeiske land i en bredere grad, og til å «utnytte Tre sjøer-initiativet», der Warszawa er spydspissen, mot Kina.

Mye tyder på at det som er involvert i den geopolitiske kavingen over Hviterussland ikke bare er innflytelsen over landet fra Russland, som opprettholder ekstremt tette økonomiske og militære bånd med Hviterullsand, men også Kinas voksende rolle i den hviterussiske økonomien. I løpet av det siste tiåret har Lukasjenko, samtidig som han også balanserer mellom NATO og Kreml, i vesentlig grad utdypet landets bånd til Kina.

Kina anser Hviterussland som en «inngangsport» til Europa, og en nøkkelkomponent i deres «Belt and Road Initiative» (BRI). Som del av BRI har Kina og Hviterussland investert hundrevis av millioner dollar i en industrisone kalt Great Stone Industrial Park, som skal romme flere fabrikker, boligkompleks og forskningssentre. Industriparkens sluttkostnad er estimert til mellom $ 2 og 5 milliarder. Kinas president Xi Jinping har kalt parken et «modellprosjekt» for BRI, mens Lukasjenko har beskrevet den som det viktigste økonomiske prosjektet i Hviterussland.

Kina har også gitt store lån til den strevende hviterussiske økonomien, blant annet ei kredittlinje på $ 15 milliarder til Hviterusslands utviklingsbank. New York Times bemerket i 2019 at lånet var 20 ganger større enn de nåværende lån til Hviterussland fra Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).