I over to måneder har nesten hver dag tusenvis av mennesker marsjert i gatene i Bulgaria, i protest mot statsminister Boyko Borisov. De krever hans høyreorienterte regjerings avgang, så vel som nyvalg og grunnleggende reformer av statsapparatet. Bulgaria er ansett å være det fattigste og mest korrupte landet i EU.

I forrige uke nådde protestene en topp så langt, og sikkerhetspersonal anvendte betydelig makt mot de protesterende demonstrantene. Hundre-og-tjue mennesker ble arrestert og anslagsvis 60 såret. Ifølge pressemeldinger måtte minst 38 sykehusinnlegges. Dette inkluderte ei rekke journalister.

Demonstrasjonene i Bulgaria har mange likhetstrekk med protestene mot president Alexandr Lukasjenko i Hviterussland. Men, i motsetning til de sistnevnte får de sjelden oppmerksomhet fra tyske og andre europeiske medier.

Årsaken er innlysende: Borisovs parti GERB (Borgere for en europeisk utvikling av Bulgaria) er medlem av EU-parlamentpartigruppa Det europeiske folks parti, som også Tysklands Kristelig-demokratiske union (CDU) er tilsluttet, regjeringspartiet som kansler Angela Merkel og EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen tilhører. Borisovs politikk er strengt pro-europeisk, mens president Rumen Radev, som støtter protestene mot regjeringen, heller mer i retning av Russland.

Borisov, som startet sin politiske karriere i det stalinistiske Kommunistpartiet i Bulgaria, har hatt makten siden 2009. Har han trukket seg to ganger i kjølvannet av masseprotester, men kom ved begge anledninger raskt tilbake til å regjere. Siden våren 2017 har han regjert i en koalisjon med Forente patrioter (VP), en allianse av det ytre høyre og fascistiske organisasjoner.

Borisov blir ansett som konkretiseringen av et system karakterisert av en tett sammenfletting av oligarker, politikk og staten. Hristo Ivanov, som tidligere var minister i Borisovs kabinett, sa til Deutsche Welle at protestene er «utbruddene av lenge oppdemmet harme mot de mektiges korrupsjon og arroganse, i tillegg til frykten for en kommende forferdelig økonomisk krise».

Ivanov hadde spektakulært utløst protestene ved å bryte seg inn i luksusboligen til Ahmed Dogan. Den ligger på offentlig grunn og har blitt ulovlig inngjerdet av statssikkerhetspersonell. Dogan er kjent som en av de rikeste og mest politisk innflytelsesrike menn i landet. En video Ivanov la ut på nettet om sitt stunt fikk over én million visninger.

Gjennomsøkingen av arbeidsrommene til to av president Radevs rådgivere var også motiveringsfaktorer for protestene. Radev, en tidligere general, støttes av opposisjonen Sosialistpartiet (BSP). De protesterende demonstrantene krever også statsadvokat Ivan Geshevs avgang, som blir vurdert å være Borisovs assistent.

Borisov styrket systematisk sitt grep om makten ved hjelp av politiet og militæret. Det meste av pressen og rettsvesenet er også under kontroll av regjeringen og oligarkene som er innordnet med den. Borisov søker en konstitusjonell endring som vil begrense presidentens autoritet, samtidig som han fortsetter å styrke statsapparatet.

Høyesterettsjustitiarius Lozan Panov, en motstander av Borisov, snakket i et intervju med Der Spiegel om Bulgaria som en «fanget stat». «I vårt land er det en oligarkisk fusjonering av den lovgivende forsamling, den utøvende grein og rettsvesenet,» sa han til det tyske nyhetsmagasinet. Om mediemogulen Delyan Peevski sa han derfor at han er «ikke formelt, men en de facto med-statsminister, ettersom sentrale institusjoner og kontorer er under hans innflytelse». Panov beskyldte EU for å fôre korrupsjonskreftsvulsten i Bulgaria, med unionens tilskudd.

Protestene er sosialt heterogene og mangler et klart perspektiv. Oppfordringer om en «systemisk endring» dominerer, sammen med krav om å få slutt på korrupsjonen. Demonstrantene består i vesentlig grad av unge, utdannede mennesker fra de større byene.

«Spekteret av deltakere i hver kvelds protestmarsjer gjennom bykjernene strekker seg fra de unge klima-aktivistene og tilhengere av det tidligere Kommunistpartiet, til den urbane konservative middelklassen og de unge vestlige universitetsstudentene som studerer i utlandet, men for tiden er i Bulgaria pga. koronaviruspandemien,» sa den bulgarske kringkastingsmoderatoren Vessela Vladkova til fjernsynsstasjonen MDR.

De nåværende demonstrantene er «spesielt unge mennesker som befinner seg i en mindre dyster økonomisk situasjon, men heller er bekymret for landets fremtid og den politiske elitens moral,» ifølge Vladkova. Regjeringen ville ha vanskeligheter med å holde seg ved makten «dersom de menneskene som vil bli fattige til høsten og vinteren, på grunn av den økonomiske krisen forårsaket av koronaviruspandemien, melder seg med i protestene.»

Faktisk har mange arbeidere allerede begynt å demonstrere mot regjeringen. Ei gruppe sykepleiere har i flere uker protestert foran helsedepartementet i Sofia.

Opposisjonspartiene, som representerer rivaliserende klikker innen landets styringsklasse, prøver å få dominert protestene. Blant dem er PR-mannen Arman Babikjan, en av arrangørene av protestene, som har gode kontakter innen den bulgarske eliten. Han prøver å anvende protestene for å forene de diskrediterte og innbyrdes stridende opposisjonspartiene til en blokk mot Borisov.

Babikjan sa han personlig ville ønsket det velkommen «at borgernes protest oppnevnte en leder». Han er også villig til å samarbeide med det ytre høyre. «Når det gjelder grunnlaget for demokrati, da er det ikke noe venstre eller høyre,» forklarte han. I likhet med dommer Panov appellerer også Babikjan til EU om å støtte protestbevegelsen.

Deres politiske forskjeller med Borisov er minimale. I løpet av de 30 årene siden kapitalismens restaurering sikret mange partier og klikker i Bulgaria deres interesser på arbeidernes nakke. EU er ansvarlig for de forferdelige forholdene i landet. Unionens innstrammingspakker de siste tiårene presset store deler av befolkningen ut i regelrett fattigdom.

Koronaviruspandemien forverrer den sosiale krisen. Så langt er det nesten 18 000 rapporterte infeksjoner og 700 dødsfall, i landet på 7 millioner mennesker. Det er ingen beskyttende tiltak lenger hverken på skoler eller i næringsvirksomheter. Regjeringen har kategorisk utelukket tiltak som på noen måte kan skade økonomiske interesser.

Den allerede gjennomgripende fattigdommen i landet fortsatte å tilta under koronaviruskrisen. Arbeidere med usikre arbeidsbetingelser har mistet jobben. Mange av dem som hadde sine inntekter i utlandet, får ikke lenger reist dit. Allerede før koronaviruskrisen brøt ut befant over en tredjedel av barna i Bulgaria seg i fare for fattigdom.

Forfatteren anbefaler også:

Mass protests in Belarus continue as conflict between Russia and NATO intensifies

[1. september 2020]