Den politiske betydningen av Londons Buss-sjåførers Grunnplan-Sikkerhetskomité: «Endring på gang i arbeiderklassen»

World Socialist Web Site snakket med Miles Driver fra Cricklewood-garasjen om etableringen av Londons Buss-sjåførers Grunnplan-Sikkerhetskomité. Driver har arbeidet i offentlig transport i mer enn to tiår, og er mangeårig medlem av Socialist Equality Party.

«Etableringen av denne komitéen er et viktig skritt fremover,» sa Driver. «Søndagkveldens møte var en kraftfull demonstrasjon av at forandring er på gang i arbeiderklassen. Bussarbeidere som mistet kolleger til Covid-19 uttalte seg, og det klare sentimentet var at ‘nok er nok’.»

«På bare 12 uker, fra mars til slutten av mai, ble 33 bussarbeidere drept av Covid-19. Til tross for krokodilletårer fra mediene, Labours byrådsleder [Mayor of London] Sadiq Khan, og Transport for London (TfL) [storbyområdets transportmyndigheter], har koronavirus kommet tilbake igjen, og våre kolleger blir igjen syke.»

En bussjåfør i London iført ei maske for å prøve å beskytte seg mot koronaviruset, mens han kjører bussruta

Driver forklarte hvordan han og ei gruppe kolleger hadde begynt å føre kampanje for en grunnplan-sikkerhetskomité i april, med politisk støtte fra WSWS. «Da pandemien rammet, ble arbeiderne etterlatt forsvarsløse. Vi oppdaget bare at våre sjåførkolleger døde [av Covid-19] fordi deres slektninger gikk til mediene. Unite [fagforeningen som representerer sjåførere] samspilte aktivt med selskapsledelsen for å skjule omfanget av helsenødssituasjonen, og sendte oss deretter tilbake til arbeid.»

«World Socialist Web Site reiste alarmen og avslørte denne tildekningen. Eksempelvis avdekket WSWS informasjon om det reelle antallet infeksjoner og sykehusinnleggelser ved Cricklewood-garasjen. WSWS-artikler ble lest og delt av hundrevis av bussjåfører, fordi vi fortalte sannheten.

«I mai, etter at Boris Johnson kunngjorde opphevingen av nedstengningen, støttet Unite gjenopptakelsen av normale ruteplaner og gjentok TfLs løgner om at våre busser var trygge. Disse løgnene ble resirkulert av Socialist Party, med partimedlemmer som opererer som et de facto PR-byrå for Unite. De skjulte de utrygge betingelsene som ble pålagt av fagforeningen for å undertrykke enhver uavhengig opposisjon nedenfra.»

«På søndagens møte beskrev sjåførene betingelsene de står overfor – overfylte busser, med forordninger for sosial distansering som dødfødt, og en fullstendig manglende infeksjonssporing. Som en kollega sa: ‘Dette er en forbrytelse.’»

«Vi hadde kolleger fra Cricklewood der en sjåfør på rute 112 testet positivt. Bare en håndfull sjåfører på den ruta ble varslet. Det er klart at våre liv teller for ingenting. På mandag rapporterte et av komitéens medlemmer at en ingeniør ved Cricklewood er bekreftet med Covid-19, men ingen av ingeniørene han jobbet sammen med har blitt testet, og én av lærlingene er syk, men får ikke en gang en test.»

«Vi tror at overføring på arbeidsplassen finner sted, men [buss-selskapet] Metroline og [fagforeningen] Unite som er involvert i å skjule det. Etter så mange dødsfall kan ikke selskapene og fagforeningen påstå uvitenhet. Det blir truffet beslutninger om å prioritere profitt og en opprettholding av transporttjenestene, fremfor våre liv og vår trygghet.»

Miles sa at etableringen av sjåførenes Grunnplan-Sikkerhetskomité – London Bus Drivers Rank-and-File Committee – viste at arbeidere har begynt å trekke opp et balanseregnskap fra deres erfaringer de seks siste månedene: «Som resolusjonen vi vedtok gjør det klart, var ikke våre kollegers død uunngåelig. De var resultat av handlinger truffet av Johnson-regjeringen, TfL og buss-selskapene, støttet av fagforeningen.»

«Unites samspill med ledelsen gjorde vår arbeidsplass til en drapssone. I henhold til avtalen med TfL og buss-selskapene utstedte de felles brev med ledelsen som fortalte sjåførene at de ikke trengte personlig verneutstyr (PPE). Da dette ble utfordret av helse- og sikkerhetsrepresentanter, ble de suspendert fra fagforeningen.»

«Bussarbeidere konfronterer den virkeligheten at Unite, som alle fagforeningene, ikke lenger representerer dem på noen som helst måte. De er en bransjepolitistyrke for selskapene og regjeringen. De forsvarer kapitalismen. Etableringen av denne komitéen vil gjøre det mulig for arbeiderklassen å slåss imot.»

Miles sa at det var sterk støtte for resolusjonen på søndagskveldens møte: «Kolleger beskrev det som ‘spot on’ og ‘en god start’ i denne kampen. Sjåfører har sluttet seg med fra garasjer over hele London og sendt inn meldinger, som blant andre: ‘Vi må gjøre noe før det er for sent,’ og som oppfordrer til en felles handling mot den forestående trusselen fra Covid-19. Vi må bygge videre på dette, og jeg ber alle mine kolleger om å bli med i komitéen.

«Resolusjonen vi vedtok gjør det klart at denne kampen går langt forbi bussgarasjene. Vi forbereder en forent offensiv av alle arbeidere mot deres arbeidsgivere, Boris Johnsons Tory-regjering og sir Keir Starmers Labour Party. De følger alle en morderisk «flokkimmunitet»-politikk som blir spilt ut på arbeidsplasser og skoler over hele Storbritannia. Hvor er omsorgsplikten? Vi har millioner av barn som nå reiser tilbake til skolene, stables inn på busser og tog, og denne politikken blir forsvart, til tross for mer enn 850 utbrudd av Covid-19 på skolene. Og enda er det er bare midten av september!»

«Det samme gjelder over hele verden. I New York City er 146 transittarbeidere allerede døde av Covid-19. Og nå fører politikken til Trump og Demokratene til en enda større katastrofe. Dette må stoppes. Uavhengig av land, hudfarge eller nasjonalitet, påvirker Covid-19 arbeiderklassen uforholdsmessig. Vår kamp er en internasjonal kamp.»

Fremlegg for å få løslatt Julian Assange

Søndagens møte vedtok også en resolusjon som krever frihet for den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, som for tiden konfronterer sin utleveringshøring i London. Miles sa: «Jeg synes det er høyst signifikant at et møte som ble sammenkalt over trusselen pandemien utgjør for arbeidernes liv, også vedtok en resolusjon som oppfordret til forsvar for Julian Assange.»

«Vi har førstehåndserfaring med voldsom trakassering og represalier når vi påklager selskapet for usikre arbeidsbetingelser eller andre klager. Vi blir klassifisert som ‘nøkkelarbeidere’, men hver eneste dag blir vi påminnet at våre rettigheter og bekymringer ikke er viktige, selv om pandemien har vist at det er oss som holder samfunnet gående.»

«Julian Assange er et tilfelle av hetsing og trakassering av storformat. Han har opptrådt som en ekte journalist og gjort krigsforbrytelser kjent for allmennheten basert på harde bevis. Julian har trukket vekk skjermen for offisiell politikk, og avslørt hva regjeringer egentlig gjør i ‘folkets’ navn.»

«USA og Storbritannia har konspirert for å få ødelagt Assange. Han har blitt falskt anklaget [‘framed up’] på falske anklager, holdt i ei celle i et maksimalsikkerhetsfengsel og blitt nektet en behørig rettsprosess, for at de kan få sendt ham til Amerika hvor han ikke ville bli hørt fra igjen.»

«Dette skjer rett utenfor døra vår, og vi må ta stilling. Vår kamp er knyttet til forsvaret av demokratiske rettigheter, som pressefrihet og informasjonsfrihet. Du kan ikke kjempe for et mer likeverdig og rettferdig samfunn dersom du blir tvunget til å ikle deg bind for øynene.»

«Som de fleste arbeidere innser vi at det ikke er Julian Assange som skal være på tiltalebenken. Det er regjeringer som er ansvarlige for illegale kriger i Afghanistan og Irak som skulle stå for retten.»

Loading