Regionalvalgene avholdt forleden helg i Russland resulterte i store flertall for regjeringspartiet Forent Russland (FR) og partiets politiske tilknytninger. Kreml-støttede kandidater holdt på guvernørembeter og kontrollen over regionale parlamentariske organer i alle de 83 regionene i landet der det ble avholdt valg.

Til tross for utbredt misnøye med regjeringen over håndteringen av Covid-19-pandemien, harme over den økonomiske krisen som rammer landet og tiltakende tegn på politisk opposisjon i områder av Russland, klarte ikke opposisjonskandidatene å få skaffet seg noe vesentlig fotfeste, med unntak av i en håndfull byadministrasjonsvalg i Sibir.

I Arkhangelsk, den nordlige regionen hvor det har vært protester over lokaliseringen av et stort avfallsdeponi i det økologisk følsomme området, fikk den Kreml-støttede guvernørkandidaten 69 prosent av de avgitte stemmene.

I den naboprovinsen Republikken Komi, grensende til området der avfallsdeponiet skal etableres, vant det stalinistiske Kommunistpartiet i den russiske føderasjonen (KPRF) – vurdert å skulle bli den viktigste utfordreren – bare 14,9 prosent av stemmene til regionalforsamlingen. Mens Forent Russland så sin støtte halvert i forhold til for fem år siden, vil partiet fortsatt være den dominerende politiske kraften i Komis statsråd på grunn av valget av FR-allierte kandidater og rollen til såkalte «forpurringspartier», nye politiske konstruksjoner etablert med Kremls støtte, som trakk stemmer vekk fra KPRF.

I Sibir-byen Irkutsk, der en annen Kommunistparti-kandidat for guvernørembetet utfordret den sittende guvernøren installert av Moskva etter den «frivillig-tvungne» fjerningen av den forrige KPRF-lederen, vant Kreml-støttede Igor Kobzjev 70 prosent av stemmene.

I Republikken Tatarstan opprettholder sittende president Rustem Minnikhanov sitt embetsverv. Alexei Navalnys antikorrupsjonsorganisasjon offentliggjorde før forleden helgs avstemming detaljer fra deres granskning av Minnikhanov-familiens eiendomsoperasjoner, med liten effekt på valgresultatet.

Valginnsatsene utført av Navalnyj – Kreml-opposisjonisten som for øyeblikket er innlagt på sykehus i Tyskland på grunn av en påstått forgiftning vestlige regjeringer og medier holder Putin-regjeringen ansvarlig for – så bare i to regioner en beskjeden suksess. I de sørvestlige Sibir-byene Novosibirsk og Tomsk vant en håndfull Navalnyj-støttede kandidater seter i lokale byråd.

På tvers av hele Russland var valgdeltakelsen generelt lav, et uttrykk for befolkningens frykt for koronavirus og mistillit til hele det politiske systemet, makthaverne og deres angivelige opponenter. I Novosibirsk deltok bare 28 prosent av de stemmeberettigede med deres stemmer. I Tomsk lå tallet på 19 prosent. I Arkhangelsk, Irkutsk, Republikken Komi lå valgdeltakelsen fra 28 til 30 prosent.

Putin-regjeringens «offisielle» og «uoffisielle» opponenter – en salig blanding av stalinister, høyreekstreme nasjonalister, Kreml-innsidere og pro-vestlige fritt-marked-forfektere – har hittil ikke klart å vinne noen aktiv politisk massestøtte. Uansett avskyen følt for den nåværende russiske presidenten og hans politiske tilknytninger i regionene, fornemmer millioner instinktivt at KPRF, det høyreekstreme LDPR (Russlands liberal-demokratiske parti), «opposisjons»-partiet Rettferdig Russland og alle de andre forskjellige politiske permutasjonene, har veldig lite annerledes å by på.

Den såkalte «liberale» opposisjonen gruppert rundt Navalnyj, og andre smågrupper som partiet Jablako, blir fortsatt helt korrekt ansett som allierte av vestlig imperialisme og forfektere av høyreorientert sosioøkonomisk politikk med hovedformål som ikke er å sikre velstand for Russlands arbeidende masser, men profitt for seksjoner av kapitalistklassen. Navalnyjs nylige nær-fatale sykdom, som spesielt Tyskland har tatt i bruk som ei klubbe å fekte med mot president Putin, brakte ikke sympatiserende velgere til valglokalene. Navalnyjs program for «smart stemming» – der velgerne ble oppfordret til å stemme på «hvem som helst, bare ikke Putin», og ble presentert ei liste over kandidater de måtte stemme på – synes å ha hatt liten innvirkning på den nåværende valgavviklingen.

En granskningskommisjon opprettet av den føderale Dumaen, det russiske parlamentet, erklærte onsdag at den hadde avdekket utenlandsk innblanding i regionalvalgene, alt fra «stapping av stemmeurner» til «desinformasjon på sosialmedier» og «døgnkontinuerlige hackingangrep på Den sentrale valgkommisjon». Valgkommisjonens formann Vasilyj Piskarjev sa at «NGOer fra Tyskland, Frankrike og Polen gjennomførte en serie online-seminarer og utdanningskurs, med involvering fra amerikanske og litauiske politiske strateger, blant annet for organiseringen av provokasjoner under avviklingen av valget.»

Forent Russlands valgseier ved forleden helgs avstemminger løser ikke den politiske krisen Putin står overfor. Koronavirustilfeller stiger igjen, og det er nå mer enn én million registrerte infeksjoner og det var nesten 6 000 dødsfall bare i løpet av det siste døgnet [rapportert lørdag]. Den morderiske politikken for «flokkimmunitet», som implementeres overalt i verden, er også på plass i Russland, og den høster sine forutsigbare frukter. Tidligere i forrige uke kom nyheten om at den russiske operastjerna Anna Netrebko er sykehusinnlagt med Covid-19, etter en serie forestillinger i begynnelsen av september på Moskvas Bolshoi-teater. Skoler har blitt gjenåpnet over hele landet praktisk talt uten forholdsregler på plass, og uten planer om en potensiell gjenopptakelse av online-undervisning.

Russland konfronterer samtidig det økende geopolitiske presset over Navalnyjs påståtte forgiftning og utbruddet av regjeringsprotester i den allierte nabostaten Hviterussland. I forrige uke kunngjorde EU at unionen ikke lenger vil anerkjenne Alexander Lukasjenko som Hviterusslands legitime president etter at hans periode utløper i november.