Det brøt ut protester i Louisville i Kentucky på onsdag etter kunngjøringen at en storjury nedsatt av statsadvokat Daniel Cameron hadde besluttet ikke å rette strafferettslige anklager mot politibetjenter for å ha skutt og drept Breonna Taylor, den tjuefem-år-gamle afrikansk-amerikansk akuttmedisinsk teknikeren. Taylor ble felt av flere kuler, under en politirazzia på hennes hjem tidlig morgen den 13. mars.
Raseri over Taylors drap – i tillegg til politimordet på George Floyd i Minneapolis den 25. mai – har ført til flere måneder med protester over hele USA og internasjonalt, med deltakere av alle hudfarger og etnisiteter, som har krevd en slutt på politivold og rasisme.
Hundrevis av demonstranter tok til gatene i Louisville så snart Cameron, som fungerte som spesialaktor i saken, kunngjorde storjuryens beslutning under en pressekonferanse på ettermiddagen. Kort tid etter gikk falankser av opprørspoliti inn i mengden av fredelige demonstranter, med svingende køller, og gjennomførte flere pågripelser.
Allerede mandag hadde Demokrat-guvernøren Andy Beshear erklært unntakstilstand i Louisville og beordret en nedstengning av forretningsområdet i bysentrum, håndhevet ved hjelp av betongbarrikader reist av politiet. Innen onsdag hadde Beshear aktivert delstatens nasjonalgarde [Kentucky National Guard], og Greg Fisher, byrådsleder/ordfører i Louisville, også en Demokrat, hadde innført et 72 timers portforbud fra kl. 21:00 til 06:30, iverksatt fra onsdag kveld.
I ukene etter drapet på George Floyd marsjerte hundretusener og demonstrerte, i ei bølge av protester som spredte seg til små så vel som store byer. Louisville har vært et senter for antipolitivoldprotester.
Tusenvis har vært arrestert i voldelige polititilslag, som har angrepet og arrestert journalister og avfyrt utallige runder med tåregass, pepperballer og gummikuler. I Kenosha i Wisconsin ble i forrige måned to demonstranter drept av et høyreorientert militsmedlem, under protester mot politiets skyting av Jacob Blake.
President Donald Trump har hyllet politivolden mot demonstranter, og ansporet ytrehøyres og fascistiske elementers voldelige angrep på demonstranter, inkludert fra væpnede militsgrupper. Hans departement for hjemlandssikkerhet (DHS) [Department of Homeland Security] sendte føderalt politi og paramilitære styrker inn i byene Portland og Seattle, for å lede angrep mot demonstranter der. Trump har forsvart det målrettede drapet av antifascistdemonstranten Michael Reinoehl, utført av en polititropp ledet av US Marshals.
Sersjant Jon Mattingly, én av politibetjentene som var involvert i den dødelige skytingen av Taylor, sendte sine kolleger en e-post som på mandag ble lekket til media. E-posten oppfordret kollegene til å konfrontere demonstranter, og hyllet politiet som «krigere».
Andre steder hadde Demokrat-guvernøren J.B. Pritzker kunngjort at nasjonalgarden i Illinois var satt i «beredskapsstatus», før onsdagens kunngjøring i Louisville-saken.
Hundrevis av personer samlet seg onsdag ettermiddag i en park nær bysentrum i Louisville for å høre Camerons kunngjøring om storjuryens beslutning. De begynte umiddelbart å marsjere etter at det ble klart at ingen av de involverte politibetjentene ville bli stilt for retten over Taylors død.
Mens politiet arresterte demonstranter og gjette dem inn i ventende stasjonsvogner, tillot de tungt bevæpnede høyreorienterte militsmedlemmer å marsjere og trakassere bilister.
Onsdagens storjurybeslutning kom etter 119 påfølgende dager med protester i Louisville, utløst av utgivelsen av 911-opptaket der Taylors kjæreste Kenneth Walker bønnfalte om hjelp med Taylor døende på gulvet i deres hjem, etter å ha blitt truffet av seks politikuler.
Politidetektiv Brett Hankison er den eneste betjenten involvert i raidet som førte til Taylor-drapet som står overfor straffeforfølgelse. Cameron kunngjorde at storjuryen hadde anklaget Hankison for at Taylors naboer «bevisst ble utsatt for fare» [‘wanton endagerment’]. Under razziaen på Taylors leilighet skjøt Hankison blindt 10 kuler gjennom et patio-vindu, der flere av skuddene gikk inn i en annen enhet i leilighetsbygningen, der en mann, hans gravide kone og deres fem-år-gamle barn lå og sov.
Hankison ble onsdag pågrepet, og umiddelbart løslatt mot en kontant-obligasjon på $ 15 000 i påvente av en rettssak. Dersom han blir funnet skyldig og dømt vil han maksimalt få 15 års fengsel. Hans advokat fortalte det lokale NBC News-tilknyttede kringkastingsselskapet WXIX at han har fore å erklære seg ikke-skyldig i anklagene. «Jeg tror ikke bevisene vil støtte siktelsen,» sa advokat Stew Matthews.
Hankison ble oppsagt av Louisville Metro Police Department i juni, for å ha utvist «en ekstrem likegyldighet for verdien av menneskeliv». Ingen av kulene han sprayet inn i leiligheten traff Taylor.
Jon Mattingly og Myles Cosgrove, de to politibetjentene som skjøt skura av 22 kuler som drepte Taylor og såret hennes kjæreste Kenneth Walker, har vært underlagt administrativ omplassering siden skytingen, men har ikke vært utsatt for noen straff innen politidepartementet. Deres skjebnesvangre skyting av Taylor er nå besluttet å ha vært berettiget i henhold til loven. Begrunnelsen er at Walker skjøt først, og traff politibetjent Mattingly i beinet.
Storjuryens beslutning om ikke å tiltale betjentene for å ha drept Taylor er en hvitvasking, under Camerons tilsyn, som er en afrikaner-amerikaner og stigende stjerne i Det republikanske partiet. Han ble valgt til statsadvokat i 2019, på en lov-og-orden plattform.
Cameron talte i forrige måned på Den republikanske nasjonalkonvensjonen (RNC), som var et non-stopp angrep på «sosialistiske» og «anarkistiske» demonstranter, demoniserte som terrorister og brannstiftere, og en forherligelse av politiet. Trump presenterte seg som leder for en skumringskamp for forsvar av «amerikansk sivilisasjon» mot den sosialistiske trusselen som kontrollerte Det demokratiske partiet og presidentkandidaten Joe Biden.
Konvensjonen omfattet tynt tilslørte appeller til rasisme, deriblant en video-erklæring fra paret i St. Louis i Missouri som hadde rettet deres våpen mot antipolitivolddemonstranter. De advarte for at Biden og Demokratene ønsket å ødelegge forstedene, ved å oversvømme dem med utenforstående.
Det faktum at Cameron talte på dette fascistiske eventet samtidig som han fungerte som spesialaktor i saken om politidrapet på Taylor, burde i seg selv ha ført til hans avskjedigelse fra etterforskningen.
Cameron fordømte onsdag på sin pressekonferanse de som søkte «pøbelstyre», og avviste ramaskriket fra «kjendiser og påvirkere» som angivelig var uvitende om Kentuckys lov.
Cameron sa at politiet utførte en «banke på og kunngjøre»-ordre – snarere enn en rettsordre for ingen bekjentgjøring [‘no-knock warrant’] som det bredt ble rapportert om. Han sa de hadde kunngjort seg før de brukte rambukk for å sprenge seg inn i Taylors leilighet etter midnatt, der de fant Walker allerede i skytestilling, med Taylor liggende i senga ved siden av seg.
Cameron hevdet at Walker nesten umiddelbart avfyrte sin pistol. Alle de tre betjentene åpnet deretter ild inn i leiligheten. Ifølge Cameron var bare et av de seks skuddene som traff Taylor fatalt, men delstatsetterforskere kunne ikke avgjøre hvilken betjent som avfyrte det, som betydde at de ikke kunne tilskrive noen av dem skyld. Han hevdet også at siden Walker åpnet ild først handlet betjentene i selvforsvar, og derfor kunne ikke anklager om forsettelig drap [‘manslaughter’] bli anlagt.
Ingen av betjentene hadde på seg kroppskameraer, som betyr at Cameron baserte sin beretning om skytingen på de tre betjentenes egne vitnesbyrd, som han sa var bekreftet av en beboer i leiligheten, som hevdet han hørte offiserene kunngjøre seg.
Walker og de 11 andre beboerne i leilighetsbygningen sier alle at de aldri hørte politiet kunngjøre seg.
Walker, som hadde en legal bæretillatelse for sin pistol, anla tidligere denne måneden en sak for erstatning mot byen Louisville og politiavdelingen, og hevdet at han var offer for politiets feilhandling. Mens det tok måneder å etterforske og til slutt frikjenne politiet som drepte Taylor, ble Walker innen få timer etter razziaen arrestert og siktet for førstegrads angrep [‘first degree assault’] og drapsforsøk på en politibetjent. Anklagene ble til slutt henlagt [‘dropped with prejudice’], som betyr at de kan gjenopptas og forfølges dersom påtalemyndigheten skulle velge å gjøre det. Walker søker fortsatt immunitet mot tiltale.
«Jeg er en legal våpenbesitter, og jeg ville aldri bevisst skyte en politibetjent,» sa Walker på en pressekonferanse den 1. september. Han sa han mente han handlet i selvforsvar, konfrontert med en gruppe uidentifiserte menn som trengte seg inn i leiligheten. «Breonna og jeg visste ikke hvem som hamret på døra, men politiet vet hva de gjorde,» uttalte han til pressen.
Resultatet av Camerons etterforskning og storjurybeslutningen er komplett immunitet for politiet som sprengte seg vei inn i et hjem midt på natta. Beslutningen gjør det klart at Taylors liv ikke betydde noe for delstaten. Dersom forvirrede eller skremte beboere handler for å forsvare seg, kan de og deres familie blåses vekk.
Politiet i USA dreper allerede med så godt som fullstendig straffefrihet. Betjenter blir siktet og dømt bare i de sjeldneste tilfeller, til tross for at de dreper anslagsvis 1 000 personer hvert år. Høyesterett har rutinemessig opprettholdt og utvidet den politiske orienteringen for kvalifisert immunitet, som gir politiet stort spillerom i anvendelsen av vold når de er i tjeneste.
Politiet er kapitaliststatens bevæpnede håndhevere. Mens rasisme spiller en rolle i politidrap, og bidrar til det uforholdsmessige antallet afrikaner-amerikanere og andre minoriteter som er ofre for politiets brutalitet, er det største antallet drepte hvite.
Politivold er et klasseanliggende. Den endeløse bølga av politiangrep og drap er en funksjon av et sosialt system som dømmer millioner til fattigdom mens det konsentrerer stadig mer uanstendige nivå av rikdom i en parasittisk elites hender.
Implementeringen av kosmetiske reformer og plasseringen av flere kvinner og minoritetsrepresentanter i maktposisjoner har ikke gjort noe for å lette på politiets terrorstyre over arbeiderklassen, på tvers av hele landet.
Den eneste måten å få slutt på politivold er å få slutt på kapitalistsystemet, som er roten til alle de sosiale lidelsene som arbeiderklassen står overfor, og etablere et system basert på sosial likhet, det vil si sosialisme.
Forfatteren anbefaler også:
Protestene mot politidrap: Veien fremover
[16. juni 2020]
[22. september 2020]
No charges in Missouri police murder of 25-year-old Hannah Fizer
[17. september 2020]