Denne uka passerte verden den dystre milepælen av én million døde av Covid-19-pandemien, midt under en stor global gjenoppblomstring av sykdommen. Anslagsvi 210 000 er døde i USA, 142 161 i Brasil, 96 351 i India og 76 430 i Mexico.

Sykdommen fortsetter å spre seg over hele det globale sør, og India nådde på tirsdag det svimlende antallet 80 500 nye tilfeller.

Europa, som var et tidlig sentrum for utbruddet, er igjen hjertet av en stor oppblomstring. Det var ytterligere 7 143 tilfeller av koronavirus rapportert i Storbritannia forleden døgn – den største stigningen siden pandemien startet.

I forrige uke rapporterte Frankrike et nytt topp-punkt den 24. september med 16 096 tilfeller, mer enn det tredoble antallet rapportert på høyden av marsutbruddet.

Men med høst- og vintermånedene i Amerika og Europa, som forventes å føre til en ytterligere gjenoppblomstring av sykdommen, dropper regjeringer over hele verden enhver innsats for å få begrenset og kontrollert den.

«Jeg føler noen ganger at vi bare har gitt opp, og lar epidemien fortsette,» sa Carlos Del Rio, professor i medisin ved Emory University, til Wall Street Journal på tirsdag. Del Rios ord oppsummerer holdningen som i tiltakende grad råder i presidenters herskapshus og parlamentsbygningene over hele verden.

Den franske presidenten Emmanuel Macron, som presiderer over et land med den verste gjenoppblomstringen i Europa, erklærte i forrige måned at den franske befolkningen må «lære seg å leve med viruset», og erstattet sin retorikk om en «krig» mot sykdommen. «Alt må gjøres for å unngå total nedstengning,» sa Macron.

Teorien om «flokkimmunitet», som en gang bare åpent ble forfektet av høyreorientert figurer som Brasils sterke mann Jair Bolsonaro, blir nå åpent fremmet i USA og Europa, og får tilhengere, som New York Times nylig bemerket, «på Wall Street og» blant «business-direktører».

Ingenting oppsummerer oppgivelsen av enhver forestilling om å få begrenset og kontrollert Covid-19-pandemien mer enn USAs president Donald Trumps effektive tilsidesetting av landets ledende helseeksperter, og deres erstatning av ytrehøyre-kvakksalveren Scott Atlas som forfekter bevisst å infisere befolkningen med Covid-19.

Mandag markerte den andre vesentlige Hvite hus-orienteringen på rad der veteran-folkehelseekspertene Anthony Fauci, Deborah Birx og Robert Redfield ikke var å se, og hvor podiet ble gitt til Atlas.

Den 23. september, på en pressekonferanse som ble overskygget av Trumps uttalelser om at han ikke ville forlate embetet fredelig skulle Biden bli valgt, overga Trump hele eventet til Atlas, som gikk hen til å fordømme CDC-direktør Robert Redfield [for den føderale folkehelse-etaten] for å «feilinformere» om pandemiens fare.

Den reelle utskyvingen av landets ledende folkehelseeksperter har blitt akseptert uten en eneste uttalelse av opposisjon eller protest av noe medlem av det nominelle opposisjonspartiet.

Det ble overlatt til forskerne å prøve å forsvare seg. NBC News rapporterte at de overhørte en frenetisk telefonsamtale der Redfield klaget over at Atlas «bevæpner Trump med villedende data om ei rekke problemer, deriblant å stille spørsmål om effekten av bruk av ansiktsmasker, hvorvidt unge mennesker er utsatte for viruset, og om de potensielle fordelene med flokkimmunitet».

NBC rapporterte at Redfield i desperasjon sa: «Alt han sier er feil.» Fauci, som ble bedt om å kommentere Redfields uttalelser, bemerket: «Jeg tror dere vet hvem oppvigleren er [‘the outlier’],» i et angrep på kvakksalver-doktoren.

Fauci, Birx og Redfield har argumentert, i det minste offentlig, for at regjeringen må søke å få begrenset pandemien, og forhindre at folk blir syke, og de har oppfordret almennheten til å treffe tiltak, som det å bruke ansiktsmasker.

Atlas, derimot, tar til orde for at ingen anstrengelser skal gjøres for å hindre at pandemien sprer seg blant store deler av befolkningen. Som han formulerte det i juli: «Lavrisikogrupper som får infeksjonen er ikke noe problem. Det er faktisk positivt.»

Gitt denne utviklingen er den totale mangelen på rapportering, og langt mindre noen kritikk av Det hvite hus’ effektive omfavnelse av «flokkimmunitet», svimlende.

I april, da Trump under en av hans vimete pressekonferanser spekulerte på om Covid-19 kunne bli behandlet ved å injisere desinfeksjonsmidler i pasientens lunger, kunne ikke pressen snakke om noe annet i flere dager. Uansett hvor uansvarlig Trumps viming om kvakksalverbehandlinger er, det ville den gangen ikke ha skadet mer enn en håndfull av hans villfarne tilhengere, hadde de fulgt hans råd.

Men Atlas bestemmer effektivt sett den politiske orienteringen for et helt land, i en retning som vil føre til hundretusenvis av ekstra dødsfall, og det er ikke et glimt av protest fra det politiske etablissementet.

Det er helt klart bestemte klassegrunner for denne tausheten. I hans siste intervju, med Laura Ingraham, hadde Atlas ett slagord: Få åpnet skolene!

Men dette er nettopp det Demokrat-guvernører, borgermestre/byrådsleder og delstatslovgivere gjør. New York City, med landets største skolekrets, med over én million skoleelever, gjenopptok tilstedeværende klasseromundervisningen på tirsdag for folkeskolebarn, og de høyere aldersklassene skal gjenåpne i dag [torsdag].

Bestrebelsene for å få gjenåpnet skoler blir anført av byens «progressive» Demokrat-borgermester Bill de Blasio og Demokrat-guvernøren Andrew Cuomo.

Gjenåpningen av skoler fører til en stor gjenoppblomstring av pandemien blant barn i skolealder over hele landet, som nå utgjør 10 prosent av Covid-19 tilfeller, opp fra 2 prosent i april.

Kampanjen for å gjenåpne skoler og tvinge lærere tilbake på jobben er støttet av begge partiene, og er i tråd med responsen på pandemien fra starten av, som utelukkende er diktert av styringsklassens finansielle interesser.

Tidligere denne måneden publiserte Bob Woodward, Washington Post-veteranjournalisten, et opptak av Trump der han sa han bevisst hadde forsøkt å «bagatellisere» pandemiens trussel.

Men ytterligere materiale i hans bok gjør det klart at Trump sto i spissen for en mye bredere konspirasjon for å dekke over pandemiens fare, og som Kongressen og ledende regjeringsrepresentanter var del i.

Woodward bemerker at Fauci og Redfield den 9. februar ga en hemmelig orientering til 25 delstatsguvernører der de forsøkte å «skremme livsk**en» ut av deres publikum:

Koronavirusutbruddet kommer til å bli mye, mye verre før det blir bedre, advarte Redfield. Vi har ikke engang sett begynnelsen av det verste, sa Redfield, og lot ordene synke inn. Det er ingen grunn til å tro at det som skjer i Kina ikke kommer til å skje her, sa han. Det var nesten 40 000 tilfeller i Kina da, med mer enn 800 dødsfall, knapt fem uker etter kunngjøringen av de første tilfellene. Jeg sier meg helt enig, sa Fauci til delstatsguvernørene. Dette er veldig alvorlig [‘this is very serious business’]. Dere må være forberedt på problemer i deres byer og delstater. Fauci kunne se skrekken på guvernørenes ansikter.» Jeg tror vi skremte livskitten ut av dem,» sa Fauci etter møtet.

Men Woodward bemerket at den offisielle pressemeldingen tegnet et helt falskt bilde: «Panelet gjentok at ... risikoen for den amerikanske offentligheten er fortsatt lav på nåværende tidspunkt.» Amerikanske medier, med deres utallige «anonyme kilder» i de statlige etterretningsagenturene, unnlot å rapportere om orienteringen, og New York Times skulle ikke publisere en lederartikkel om Covid-19-pandemien på mer enn to uker.

Det er faktisk en grufull kontinuitet mellom tildekkingen ved begynnelsen av året og den pågående bestrebelsen for å droppe alle tiltak for å demme opp for pandemien, i USA og over hele Europa.

Verdens styringsklassers eneste bekymring var å få anvendt pandemien som påskudd for å få overført billioner av dollar inn på deres selskapskonti. I løpet av få dager etter at kongressvedtaket av CARES-act var klubbet, ble lovordet «kuren må ikke bli verre enn sykdommen» slått opp fra opinionssidene i New York Times til Trumps Twitter-konto, som del av en kampanje for prematurt å heve nedstengninger.

Den totale innsatsen for å få arbeidere tilbake til arbeidet mens pandemien fortsetter å rase har nå ført til en massiv gjenoppblomstring av pandemien, og til utallige dødsfall.

Fra styringsklassens ståsted gjør nå pandemien mer godt enn den skader, den dreper eldre og den frigjør penger som vil vært anvendt for å ivareta de som ikke lenger genererer profitter.

Denne politiske orienteringen har resultert i mer enn 200 000 døde i Amerika, og over én million døde på tvers av hele verden, og millioner fleres liv er truet.

Men samtidig med denne dystre milepælen trer en annen sosial kraftfaktor inn på scenen. Arbeidere på mer enn et dusin store arbeidsplasser på tvers av hele USA og internasjonalt, har dannet grunnplankomitéer, uavhengige av de korrupte fagforeningene, med siktmål å motsette seg selskapenes bestrebelser for å tildekke infeksjoner og ødelegge de skarve sikkerhetsprotokollene som enda gjelder.

Der de søker å bekjempe deres arbeidsgiveres kriminelle politiske orienteringer blir arbeiderne satt i kamp mot hele den kapitalistiske sosiale orden. De må trekke den konklusjon at kampen for bevaring av menneskeliv og kampen mot kapitalisme, det er én og samme kampen.