USA pålegger Iran drakoniske sanksjoner midt under spredende Covid-19-pandemi

Trump-administrasjonen påla Iran på torsdag en drakonisk ny runde av økonomiske sanksjoner, med sikte på å ødelegge landets økonomi og tvinge gjennom Washingtons politikk for regimeskifte ved hjelp av sult og berøvelser for den iranske befolkningen.

Sanksjonene, som ble annonsert av finansminister Steven Mnuchin, målretter 18 iranske banker med sekundærsanksjoner, som effektivt avskjærer Iran fra verdens finansmarkeder. Mnuchin erklærte at handlingen «gjenspeiler vår forpliktelse til å stoppe ikke-tillatt tilgang til amerikanske dollar», og la til at sanksjonene ville «fortsatt tillate humanitære transaksjoner, for å støtte det iranske folket».

Teheran, hovedstaden i Iran [Foto: Wikipedia]

Denne siste påstanden er en blatant løgn. De 18 bankene var de siste som ikke hadde vært pålagt sekundærsanksjoner, som utsetter enhver finansinstitusjon som skulle våge å gjøre forretninger med dem for utestengelse fra amerikanske markeder. Konsekvensen er svartelisting av hele den iranske finanssektoren, for å ødelegge landets muligheter til å handle sårt tiltrengte matvarer, medisiner og medisinsk utstyr, under betingelser der Covid-19-pandemien herjer over landet. Den amerikanske aksjonen gjør det praktisk talt umulig for Iran å få tilgang til sine titalls milliarder av dollar av statlige eiendeler holdt i utenlandske banker.

Amerikanske myndigheter gjorde ikke noe forsøk på å implisere de utsatte bankene i angivelig forbudte aktiviteter – finansiering av «terrorisme», innkjøp av våpen eller involvering i Irans atomprogram. I stedet ble 16 av dem siktet for «forbrytelsen» det er «å operere i Irans finanssektor», én ble beskyldt for å være kontrollert av en tidligere sanksjonert bank, og en annen for å være «tilknyttet militæret».

«Maksimalt trykk»-sanksjonskampanjen lansert av Trump-administrasjonen, etter at den for to år siden ensidig skrotet 2015-atomtraktaten (JPOA) mellom Teheran og stormaktene, hadde allerede lammet mye av Irans økonomi, og forhindret i vesentlig grad landet fra å få solgt olje, som er den økonomiske livsnerven. I løpet av de 12 månedene som endte i mars 2020 utgjorde det iranske oljesalget litt over $ 20 milliarder, ned fra $ 120 milliarder i 2011.

I en handling av uhemmet arroganse påkalte Washington i forrige måned «snapback»-klausulene i 2015-atomtraktaten som USA selv hadde avvist, og forlangte at FN måtte gjeninnføre sanksjoner de hadde hevet i motytelse for at Teheran aksepterte strenge begrensninger for landets sivile kjernefysiske program. Alle de fire andre permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd, som er undertegnere av JPOA-traktaten, avviste Washingtons krav.

USA har kommet med et spesielt forlangende om at forbudet mot eksport av konvensjonelle våpen til Iran opprettholdes, som i henhold til vilkårene i JPOA-avtalen skal utløpe den 18. oktober. Mens både Russland og Kina har vist interesse for våpensalg til Iran, har Washington lovet ensidig å håndheve forbudet, som reiser muligheten for en konfrontasjon mellom verdens vesentlige atommakter.

Iranske myndigheter har fordømt de nye vidtrekkende sanksjonene mot landets finanssektor. Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif meldte i en tweet at «det amerikanske regimet ønsker å sprenge våre gjenværende kanaler for å kunne betale for mat og medisiner. Iranere VIL overleve denne siste grusomheten. Men å konspirere for å sulte en befolkning er en forbrytelse mot menneskeheten.»

Irans FN-ambassadør Majid Takht-Ravanchi talte torsdag kveld til FNs generalforsamling under sesjonen om terrorbekjempelse, der han beskyldte Washington for «statsterrorisme og økonomisk og medisinsk terrorisme».

«USAs politikk for maksimalt press mot Iran er utformet for bevisst og vilkårlig å målrette uskyldige sivile, med det klare siktemål å skape lidelse og motgang, så vel som å stimulere til sosial uro i samsvar med den feilaktige politikken for regimeskifte,» sa Takht-Ravanchi.

De nye sanksjonene har rammet nettopp på et tidspunkt der Iran konfronterer en ødeleggende gjenoppblomstring av Covid-19, som blir omtalt av landets medisinske myndigheter som pandemiens «tredje bølge». I løpet av de siste dagene har landet sett rekordmange nye tilfeller og daglige dødsfall. Den 9. oktober bekreftet Irans helsedepartementet 4 142 nye tilfeller av koronavirus, som brakte totalantallet tilfeller til nesten en halv million. I løpet av det foregående døgnet hadde 210 Covid-19-pasienter dødd, som førte landets totaltall for dødsfall til 28 098. I løpet av den siste uka døde minst 1 500.

Den skarpe økningen av Covid-19-tilfeller har overveldet Irans sykehus, spesielt i hovedstaden Teheran og storbyens forsteder, som har vært hardest rammet av pandemien. Legen som leder avdelingen for smittsomme sykdommer ved Teherans sykehus Masih Daneshvari, uttalte til det statlige nyhetsbyrået IRINN: «På grunn av manglende tilgjengelighet av sengeposter på intensivavdelinger, og til-og-med på akuttmottak, må ambulanser kjøre fra det ene sykehuset til det andre for å få innlagt pasienter. Nyankomne koronaviruspasienter må vente på ledige senger.»

Irans væpnede styrker har kunngjort at de stiller alle sine medisinske fasiliteter til rådighet for behandling av Covid-19-pasienter, mens sivile sykehus har opphørt alle funksjoner ikke erklært å være nødssituasjoner, for å gi plass til de som har blitt syke med det dødelige viruset.

Skoler, som regjeringen tankeløst gjenåpnet i forrige måned, har blitt stengt i Teheran og noen andre byer, i likhet med moskéer, butikker, restauranter og andre offentlige samlingsplasser. Opprinnelig kunngjort den 3. oktober som ei ukes nedstenging, forlenget byens guvernør den på fredag til ytterligere ei uke.

Det amerikanske sanksjonsregimet hadde allerede før pandemien berøvet det iranske helsevesenet viktige medisiner og medisinsk utstyr, som derfor førte til mange forebyggbare dødsfall. Med pandemien har sanksjonene nå en stadig større konsekvens talt i menneskeliv, hvilket tilsvarer en massiv krigsforbrytelse mot en sivilbefolkning.

De vidtrekkende sanksjonene har eskalert spenningene mellom USA og Iran sterkt, som allerede konfronterer hverandre på ei rekke fronter. Washington har forsterket sin militære tilstedeværelse i regionen og sendte i forrige måned hangarskipet USS Nimitz, sammen med krysserne USS Princeton og USS Philippine Sea, begge utrustet med styrte missiler, og destroyeren USS Sterett, også utrustet med styrte missiler, gjennom Hormuzstredet inn i Persiabukta. Det markerte den første slike utplasseringen av en angrepstyrke på nesten ett år.

I mellomtiden har Trump-administrasjonens mobbegutt utenriksminister Mike Pompeo gitt den nylig installerte statsministeren i Irak, Mustafa al-Kadhimi, dét ultimatum at dersom han ikke skulle slå ned på irakiske sjiamilitser som er på linje med Iran, da vil USA stenge sin ambassade i Bagdad. Amerikanske embetsrepresentanter har gjort det klart at det ville være opptakten til omfattende amerikanske luftangrep mot militsposisjoner. Disse militsene er organisert i De folkelige mobiliseringsstyrkene (PMF) og er del av Iraks væpnede styrker, hvor de fungerer som en slags nasjonalgarde. De spilte den overveiende rollen for nedkjempingen av Den islamske staten Irak og Syria (ISIS) etter at disse i 2014 tok kontroll over et bredt område av Irak.

Hver av disse handlingene, fra utplasseringen av hangarskip-kampgruppa til truslene i Irak, og nå de lammende nye økonomiske sanksjonene midt under Covid-19-pandemien, har karakter av en beregnet provokasjon, designet for å eskalere spenningene. Disse spenningene ble allerede brakt til kokepunktet i januar i fjor med det amerikanske dronemissilmordet på generalløytnant Qassem Suleimani, en av Irans høyeste embetsrepresentanter, da han ankom Bagdads internasjonale lufthavn på et offisielt statsbesøk.

Stilt overfor en raskt forverrende politisk situasjon på hjemmebane i forkant av valget den 3. november er det en åpenbar fare for at Trump-administrasjonen bevisst skal utløse en krig med Iran som en «Oktober Overraskelse», en begivenhet designet for å sjokkere velgerne og skape gunstigere betingelser for gjennomføringen av de utenom-konstitusjonelle konspirasjonene som klekkes ut i Det hvite hus.

Loading