Franske og spanske sykehusarbeidere protesterer, med økende Covid-19

Raseriet vokser blant helsetjenestearbeidere over hele Europa, som det blant annet kom til uttrykk denne uka med demonstrasjoner og streikeaksjoner organisert av sykepleiere og leger i Frankrike og Spania. Protestene er drevet frem av krav om sårt tiltrengte ressurser for sykehusarbeidere for å kunne kjempe mot koronaviruspandemien, og mot politikken for «flokkimmunitet» som er underliggende for de europeiske statenes respons på viruset.

Protestene finner sted der Europa igjen fremstår som et globalt hot spot for pandemien, med Frankrike, Storbritannia og Spania som leder kontinentet i totale antall tilfeller.

På torsdag skulle franske sykepleiere protestere utenfor sykehus og i lokale bysentre, med den største demonstrasjonen i Paris, for å kreve lønnsøkninger, flere sykehussenger og mer personale.

Fotgjengere langs en boulevard i Barcelona, Spania, tidligere i år. [Foto: AP Photo/Emilio Morenatti]

Uttalelser fra sykepleiere til mediene og på sosialmedier har fordømt forholdene på sykehusene, som inkluderer manko på personlig verneutstyr (PPE) og gjennomgående underbemanning, der Europa igjen trues av overfylte akuttmottak. «Jeg signerte ikke for dette,» sa Sophie, en sykepleier i Val-de-Marne til avisa Le Parisien. «Vi kan ikke akseptere presset lenger, alle de ubetalte ekstratimene.»

«Oss imellom kaller vi hverandre de usynlige,» sa Christina, 46, til avisa. «Epidemien var det siste halmstrået,» sa hun. «Vi ble applaudert, og så ingenting.»

På Twitter sa den 33 år gamle sykepleieren Arthur: «Vårt helsesystem kollapser. Reell handling er det som kreves nå.»

En meningsmåling blant 60 000 sykepleiere organisert av Sykepleierordenen, med resultatene publisert av Le Parisien den 10. oktober, avdekket at 33 prosent av sykepleierne sa de var i en tilstand av utbrenthet før krisen rammet. Tallet har i dag nesten blitt doblet, til 57 prosent.

Ei gruppe fagorganisasjoner kalte for Handlingsdagen, deriblant sentralorganisasjonen CGT (Generalkonføderasjonen for arbeid), fagforbundet Sud og Generalkonføderasjonen av ledelse, så vel som akuttmottaksarbeidernes kollektiv Inter-Urgences.

Rollen til CGT og de andre store fagforbundene er spesielt kynisk. For bare fire måneder siden, den 10. juli, kunngjorde fagorganisasjonene en avtale med Macron-administrasjonen om en helsefinansieringsproposisjon som forverret betingelsene på sykehusene, nettopp det samme lovforslaget som nå blir bredt fordømt av helsetjenestearbeidere. Det besørget en utilstrekkelig lønnsøkning for sykepleiere på € 180 [NOK 1 974] per måned, inkluderte ikke noe løfte om å gjenåpne sengeposter, der mer enn 17 000 har blitt nedlagt over de seks siste årene, og løsnet på garantiene for sykepleieres 35-timers arbeidsuke.

CGT signerte ikke avtalen, fordi den allerede kunne vedtas med underskriftene fra fagorganisasjonene Den franske demokratiske arbeiderkonfederasjonen (CFDT), Nasjonalforbundet av autonome fagforeninger (UNSA) og Arbeidermakt (FO). Men CGT forsøkte å forhindre mobiliseringen av helsearbeidere mot avtalen, og publiserte en kunngjøring som erklærte: «Selv om avtalen kan være skuffende, må vi erkjenne at det er takket være mobiliseringen av ansatte de siste årene, og takket være fagforeningene at vi har vært i stand til å oppnå ... denne lønnsøkningen.»

I Spania har det over flere uker vært organisert protester av leger og andre helsetjenestearbeidere. Tirsdag streiket hundrevis av leger i Catalonia med krav om bedre arbeidsbetingelser.

Natalia Ross, en lege som deltok i en protest i Barcelona på tirsdag, uttalte til Swiss Info: «Vi ber om hjelp, fordi vi ikke kan gi folk de ressursene de trenger for å bli behandlet under denne koronaviruspandemien.» Det rapporteres at protestaksjonen involverer anslagsvis 5 900 leger på tvers av hele Catalonia.

Helsetjenestearbeiderenes voksende raseri kommer samtidig som viruset akselererer raskt i Frankrike, Spania og over hele Europa, og samtidig som sykehusarbeidere igjen er truet med oversvømming av akuttmottakene. Spredningen av viruset er det forutsigbare og forutsagte resultatet av de europeiske regjeringenes politikk, som har gjenåpnet deres respektive økonomier, og returnert millioner tilbake til deres arbeidsplasser og skoler som har tillatt viruset å spre seg, for å gjenoppta privatselskapers profittflyt.

Aurélien Rousseau fra Det regionale helseagenturet rapporterte på mandag at 17 prosent av testene i regionen Ile-de-France rundt Paris var positive, det høyeste nivået noensinne hittil. Det er 474 personer med koronavirus i gjenopplivingssenger på sykehus, som utgjør 42 prosent av alle gjenopplivingspasientene.

Rousseau rapporterte at bare i Paris var det på mandag blant 20 til 30-åringene anslagsvis 800 positive tilfeller per 100 000 personer i befolkningen. Og fremfor alt, de tre siste dagene ... har disse tallene økt raskt blant eldre.»

Han sa: «Vi vet hva som vil skje de neste 15 dagene, og spesielt at vi kommer til å ha flere alvorlige tilfeller,» og han bemerket at alle sykehus hadde blitt satt i «krisemodus».

Det har vært 362 000 tilfeller av koronavirus i Frankrike i måneden fra den 15. september til den 13. oktober. I Europa etterfølges Frankrike først av Spania og så av Storbritannia, der tallene på nye tilfeller er henholdsvis 295 000 og 249 000 i samme periode. Hva angår antall tilfeller per 100 000 mennesker ligger imidlertid Tsjekkia øverst på lista, med 800 tilfeller per 100 000, etterfulgt av Spania, Belgia, Nederland og Frankrike.

Loading