Etter terrorangrep i Frankrike lanserer Macron antimulimsk politistat-tilslag

Etter fredagens terroristangrep der ungdomsskolelæreren Samuel Paty i Conflans ble drept, gjennomfører Emmanuel Macrons administrasjon et politistat-tilslag. Hundrevis av personer har blitt deportert, mer enn 50 muslimske foreninger har blitt målrettet for oppløsing, dusinvis av mennesker blir arrestert eller raidet uten noen tilknytning til terroristangrepet, og regjeringen søker å få kriminalisert beskyttede ytringsfrihetsaktiviteter og få eliminert anonymitet på sosialmedier.

Macrons politikk er så godt som umulig å kunne skille fra den fascistiske raljeringen til Nasjonal Samling-lederen Marine Le Pen. En atmosfære av antimuslimsk hysteri piskes opp for å berettige en ytterligere forflytning av hele det politiske etablissementet mot høyre, utvide politifullmaktene og få lagt bånd på befolkningens demokratiske rettigheter.

Emmanuel Macron [Foto: en.kremlin.ru]

Macron satte tonen i hans tale til det nasjonale forsvarsrådet på søndag kveld, der han erklærte at «frykten kommer nå til å bytte side», og «islamistene kan ikke bli tillatt å sove fredelig i vårt land.» Bruno Retailleu, Republikaner-leder i Senatet, repliserte med en åpen oppfordring til vold, og forlangte «våpen, ikke tårer», der han angrep Macron for «å lede en leksikografisk kamp mens en del av landet trosser Frankrikes grunnleggende verdier».

Marine Le Pen oppfordret til bruk av «makt», og fordømte politikere som i stedet «ville se oss holde stearinlysvåker».

Statsminister Jean Castex kunngjorde på søndag at innenriksdepartementet hadde bedt om øyeblikkelig utvisning av 231 personer fra Frankrike, som allerede var på regjeringens overvåkningslister for islamsk radikalisering, men som ikke hadde noen forbindelse til terroristangrepet den 16. oktober.

Innenriksminister Gerald Darmanin kunngjorde mandag morgen i et intervju med Europe1 ei rekke ytterligere politistat-tiltak, og hyllet personlig Nasjonal Samling-lederen Le Pen.

«Politiets operasjoner har pågått siden i morges, og de vil fortsette i timene og dagene som kommer,» sa han. Han erklærte at de «dusiner av individer» som var målrettet «ikke nødvendigvis var tilknyttet etterforskningen» av 16. oktober-angrepet. De var personer «som vi åpenbart vil sende en melding til, nemlig den presidenten kunngjorde for forsvarsrådet: Ikke ei natt med fred for Republikkens fiender.»

Darmanin la til at regjeringen allerede hadde utarbeidet ei liste på over 51 foreninger som den ville søke legalt å få oppløst i løpet av de neste dagene, som såkalte fiender av Republikken. Lista over disse organisasjonene er ikke publisert, men den inkluderer Kollektivet mot Islamofobi i Frankrike (CCIF), en juridisk advokatorganisasjon som opponerer mot diskriminering av muslimer. Regjeringen har ikke forsøkt å fremlegge noe bevis for at CCIF var tilknyttet terroristdrapet på Paty den 16. oktober.

Paty, en geografilærer på ungdomsskolen i Conflans, nordvest for Paris, ble angrepet av den 18-år-gamle tsjetsjenske innvandreren Abdoullakh Anzonov da han forlot skolen for dagen. Anzonov knivstakk Paty flere ganger før han halshugget ham på gata. Anzonov synes å ha vært motivert til denne grufulle forbrytelsen av en offentlig sosialmediekampanje mot Paty, ført blant andre av faren til en av hans medelever, som beskyldte læreren for antiislamsk opptreden.

Paty hadde vist en antiislamsk karikatur av Charlie Hebdo til sin klasse som grunnlag for en debatt om «ytringsfrihet», etter å ha advart elever som kunne finne det støtende at de måtte forlate klasserommet dersom de foretrakk å ikke se den.

Nok en gang har denne ukas begivenheter avslørt terrorismens fullstendige fallitt og reaksjonære perspektiv. Patys død er ikke bare en tragedie, men én som den franske styringsklassen nå utnytter for å berettige angrep på rettighetene til millioner av arbeidende mennesker.

Den eneste forbindelsen til CCIF fremlagt av Darmanin var at faren til Patys elev hadde oppfordret folk om å kontakte CCIF for å erklære deres opposisjon mot Paty. I tillegg til dette sa Darmanin at han «håpet» at CCIF legalt kunne oppløses fordi organisasjonen «mottar statsstøtte, skattefordeler og fordømmer regjeringens islamofobi,» og fordi «vi har ei rekke av elementer som tillater oss å tro at CCIF er en Republikkens fiende.»

Åtti personer er allerede arresterte for å ha lagt ut kommentarer på nettet etter angrepet, som «på en eller annen måte» impliserte at Paty «hadde fortjent det,» sa Darmanin.

Han la til at regjeringen kanskje vil søke å anklage kriminelt enhver som rett og slett før angrepet hadde lagt ut kritikk av Paty online, som medskyldige i et terroristdrap. «Jeg vil gjerne få sagt at jeg er enig i denne ideen om at det er sponsorer [av en forbrytelse] av hat på sosialmedier,» sa han.

Darmanin gjorde det klart at dette var del av et bredere tiltak for å kriminalisere politisk opposisjon mot den mangeårige forfølgelsen av muslimer i Frankrike. «Politisk islam fører noen ganger til terrorisme,» sa han, «og man må kjempe mot politisk islam med samme styrke som mot terrorisme».

Innenriksministeren har nå også tatt til med å erklære at faren til en av Patys elever hadde plassert en «fatwa» mot ham. Fra et rent faktisk standpunkt er dette åpenbart en forvrengning, siden en fatwa er en uforpliktende juridisk formening om islamsk lov fremsatt av et kvalifisert individ, eksempelvis en lærd, og ikke en offentlig fordømmelse gjort en person som tilfeldigvis er muslim. Men Darmanin er ikke opptatt av sakens fakta, men av antimuslimske provokasjoner. Han har adoptert begrepet direkte fra det ekstreme høyres ordforråd.

To dager tidligere hadde Jordan Bardella, representanten for Nasjonal Samling, fordømt «fatwaen» fra muslimske elevers foreldre som lærere angivelig må utstå der de prøver å undervise i «ytringsfrihet».

Macron-administrasjonen forfølger direkte Nasjonal Samlings politikk. I en ekstraordinær utveksling, som indikerer i hvilken grad den franske styringsklassen promoterer fascistkrefter, sa Europe1-intervjueren Sonia Mabrouk til Darmanin at «det er én som enda ikke har kommet til makten, og det er Marine Le Pen, som sier ‘stopp’ for våkepolitikken, ‘stopp’ for denne politikken. Tar hun feil?»

Darmanin svarte med å hylle Le Pen, og sa: «Jeg respekterer Madame Le Pen, som alle menn og kvinner i politikken,» men kritiserte henne så for ikke å ha støttet regjeringens politi-stat-tiltak. Le Pen «hegner om sakene som skal bringe henne til makten, men hun stemmer ikke for noen av lovene vi foreslår, ingen av antiterrorkampens forsterkninger. Hun avviste telefonavlyttingslovene som vi har foreslått for Europaparlamentet. Hun er ikke på linje med lovene om innenriks etterretningssikkerhet.»

Darmanins angrep fra høyre på Le Pen gjør klart bedrageriet i Macron-regjeringens påstand om at den forsvarer «demokrati» og «ytringsfrihet» mot islam. Macron, som så beryktet i 2017 hyllet fascistdiktatoren Pétain som en «stor soldat», promoterer direkte det ytre høyre for å splitte arbeiderklassen og få bygd opp politiets fullmakter mot befolkningen.

Etter to år med streiker og «gul vest»-protester, som har blitt brutalt angrepet av politiet, forbereder den franske styringsklassen seg på å undertrykke et utbrudd av sosialt raseri over den intensiverende sosiale krisen og dens kriminelle respons på koronaviruspandemien, med en dreining til diktatur.

Disse begivenhetene er også en skarp eksponering av hele det politiske etablissementet og dets angivelig «venstre» flanke, som enstemmig har stilt opp bak Macrons kampanje. Jean-Luc Mélenchon, lederen av partiet La France Insoumise (LFI) [Det ukuelige Frankrike], erklærte at han nå var blitt overbevist om å støtte Macrons kommende antiislamske lov, som skal fremlegges for nasjonalforsamlingen den 9. desember. Mens Macrons regjering åpent adopterer Nasjonal Samlings politikk, angriper muslimer ondskapsfullt og oppretter en politistat, erklærer Mélenchon at arbeidere og unge mennesker bør støtte Macrons krav om «nasjonal enhet».

Loading