President Donald Trump holdt på torsdag et møte bak lukkede dører med tropper fra Spesialstyrkene på basen Ft. Bragg i North Carolina. Møtet, som på Det hvite hus’ offisielle tidsplan ble gitt den tilslørende overfladiske etiketten «Troop Engagement», var en privat sesjon med attentatstroppen som i 2019 gjennomførte drapet av Abu Bakr al-Baghdadi, lederen for Den islamske stat (IS).

Den angivelige agendaen for besøket til Ft. Bragg var for at Trump og hans kone Melania skulle overlevere militærutmerkelsen Unit Citation til gruppa, og besøke et Special Forces-minnesmerke på den enorme basens område. Men det er høyst usannsynlig at Trump ville avsette dyrebar tid, fem dager før et valg der han ligger etter på meningsmålingene, til et rent seremonielt event.

Betydningen Trump tilla møtet er indikert av det faktum at det ble gjennomført til tross for de farlige værforholdene som tvang hans kampanje til å avlyse et utendørsvalgstevne i det nærliggende Fayetteville, planlagt for to timer senere. Området ble rammet av vindkast på opptil 80 kilometer i timen, av værsystemet som tidligere var orkanen Zeta.

Ingen ytterligere detaljer om hvem Trump møtte og hvilke diskusjoner som ble holdt, er gjort tilgjengelige. Men Ft. Bragg er en massiv militærinstallasjon som omfatter både Spesialstyrkenes operasjonskommando [US Special Forces Operation Command], hovedkvarteret for de høyest trente drapsmenn i det amerikanske militæret, og infanteridivisjonen 82. Airborne Division, som er av US Armys viktigste styrker for raske utplassering.

Enhver bestrebelse fra Trump for å trosse valgresultatene vil helt sikkert generere masseprotester på tvers av hele USA. Trump kan meget vel ha anvendt Ft. Bragg-besøket for å diskutere potensielle væpnede reaksjoner på en slik politisk eksplosjon, og ikke minst for å vurdere nivået av hans støtte innen de militære enhetene som er stasjonert der, og blant deres kommandører.

Da Trump gjorde sitt initielle forsøk på et presidentbasert coup d’état den 1. juni, da han truet med å påkalle opprørsloven [Insurrection Act] mot masseprotestene fremprovosert av politimordet på George Floyd, kalte han tropper fra to baser – Ft. Bragg, og Ft. Drum i delstaten New York – til Washington D.C.-området. Selv om disse styrkene faktisk aldri kom inn i hovedstaden, var de i nesten ei uke stasjonert like i nærheten.

Trump reiste til North Carolina fra Tampa-området i Florida – lokaliseringen av et annet viktig militært hovedkvarter, Den amerikanske sentralkommandoen [US Central Command], som kontrollerer alle amerikanske militæraktiviteter i Midtøsten og Sentral-Asia, også krigen i Afghanistan, marine- og luftoperasjoner rettet mot Iran, luft- og bakkeoperasjoner i Irak og Syria, og dronermissilkrigføringen i Jemen.

I Tampa adresserte Trump et valgkampanjestevne hvor han avleverte sine vanlige usammenhengende og vrangskrudde raljeringer med spotting av Det demokratiske partiet og partiets presidentkandidat Joe Biden, og da han truet Kina med gjengjeldelse for koronaviruset begynte hans tilhengere talekoret: «Få dem til å betale» [‘Make them pay’].

Men Trumps hovedmålskive var sosialisme, som han presenterte som en overhengende fare. «Tirsdag vil deres stemmer redde landet vårt,» sa han til publikum. «Dette er det viktigste valget vi noensinne har hatt. Vi kommer til å beseire marxistene, sosialistene, urostifterne, flaggbrennerne, de venstreorienterte ekstremistene. Vi skal beseire anarkistene.»

Som vanlig på Trumps valgstevner var hans støttespillere tett forsamlet og i vesentlig grad uten munnbind. Det er en jevn sildring av rapporter om personer som har blitt smittet og syke med koronavirus etter å ha deltatt på Trump-kampanjestevner, som har blitt holdt i noen av de hardest rammede delstatene, som Wisconsin, Nebraska og Iowa. Trump holder en serie med slike «superspreader-events», som dr. Anthony Fauci i forrige uke kalte dem, i Michigan, Wisconsin, Minnesota, Pennsylvania og tilbake til North Carolina, i dagene som leder opp til valget.

Financial Times rapporterte på torsdag at det var en direkte empirisk korrelasjon mellom veksten av koronavirusinfeksjoner og Trumps forverrede stilling i meningsmålingene. Avisa sa dens analyse viste at i slagmarkdelstatene der Covid-19-tilfeller hadde økt med mer enn 7 prosent i løpet av den siste uka lå Trump etter med et gjennomsnitt av 4,3 prosentpoeng. I delstater der Covid-19-tilfeller hadde steget med 6 prosent eller mindre lå han bare etter med 1,4 prosentpoeng.

Trump-kampanjen mottok to juridiske tilbakeslag på onsdag da den føderale Høyesterett [US Supreme Court] avviste å gripe inn i Pennsylvania og North Carolina mot delstatenes rettsavgjørelser om at offisielle valgfunksjonærer kunne forlenge perioden for akseptering av postinnsendte stemmesedler, såfremt brevinnsendingene var poststemplet innen den 3. november.

Relatert North Carolina lot domstolen stå, med en margin på 5 mot 3, en delstatlig rettsbeslutning som tillot delstatens valgstyre [Board of Elections] – som kontrolleres av Demokrat-guvernøren – å forlenge aksepteringen av postinnsendte stemmesedler fra den 6. til den 12. november. Datoen 6. november ble fastsatt av delstatens Republikaner-kontrollerte lovgivende forsamling.

Relatert Pennsylvania avviste domstolen enstemmig en anke fra Republikanerne om at den måtte forhindre delstatsregjeringen fra å godta postinnsendte stemmesedler mottatt fra 4. til 6. november, men poststemplet den 3. november eller tidligere. Domstolen traff ikke en endelig beslutning om slike stemmesedler kunne telles med, og tre fra dommerbenken – Samuel Alito, Clarence Thomas og Neil Gorsuch – sa de kunne støtte undertrykkelse av slike stemmesedler, men at det var for seint å utstede en slik rettsordre før valgdagen.

Dette var de samme tre dommerne som var i mindretall i North Carolina-beslutningen.

Rettskjennelsene i begge sakene skilte seg fra domstolens beslutning i en lignende Wisconsin-sak, der høyesterettsdommerne omgjorde, med 5 mot 3, rettskjennelsen fra den føderale distriktsretten som forlenget fristen for å godta postinnsendte stemmesedler. De to høyesterettsdommerne som vekslet deres posisjoner, Brett Kavanaugh og John Roberts, siterte angivelig det faktum at i North Carolina og Pennsylvania var det delstatsdomstoler snarere enn føderale domstoler som hadde truffet beslutningen, og at delstatsdomstoler var berettiget et visst slingringsmonn i tolkningen av delstatenes valglover.

Det var bemerkelsesverdig at de tre dommerne utnevnt av Trump inntok tre forskjellige posisjoner på ankene. Gorsuch tok parti for Republikanerne, Kavanaugh, i det minste i denne sammenhengen, med Demokratene, mens den nylig bekreftede høyesterettsdommeren Amy Coney Barrett ikke deltok i rettsvurderingen, da hun sa hun ikke hadde hatt tid til å gjennomgå de relevante juridiske dokumentene.