Mandag vedtok det australske Senatet en proposisjon som «noterte seg» situasjonen til WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, som er fengslet i Storbritannia og står overfor utlevering til USA for hans avsløring av amerikansk imperialismes krigsforbrytelser, globale diplomatiske intriger og menneskerettighetsbrudd.

Proposisjon var den første vedtatt i noen av det føderale parlamentets to kamre som på noen måte er støttende for Assange, siden det britiske politiet illegalt arresterte ham i april 2019. Den er én av bare en håndfull ganger WikiLeaks-grunnleggeren har blitt nevnt i parlamentet etter forrige måneds konkludering av den endelige britiske skueprosesshøringen om hans utlevering på uforlignelige amerikanske spionasje-anklager, som kan få ham fengslet for livet.

Underliggende drivkraft for proposisjon var utvilsomt bekymring over den folkelige fiendtligheten mot det parlamentariske etablissementets medvirkning til styringen av en australsk journalist og forlegger til fengsel.

Mer enn 150 juridiske eksperter og advokatforeninger fra hele verden fordømte den britiske rettssaken som en juridisk travesti. Ei gruppe på 161 prominente internasjonale politiske individer, deriblant 13 tidligere nasjonale presidenter, fordømte likeledes høringene som en juridisk perversjon og forlangte Assanges umiddelbare frihet.

Den australske koalisjonsregjeringen og Labor Party-opposisjonen, bistått av selskapsmediene, opprettholdt imidlertid en steinkald taushet gjennom hele rettssaken. Dette var i tråd med hele det politiske etablissementets støtte for eskalerende amerikansk militarisme og dens følgekonsekvenser – forsøk på å få kvalt antikrigopposisjon, eksemplifisert av kampanjen for å få ødelagt Assange.

Med domfellingen over Assanges utlevering forventet den 4. januar er den australske styringseliten klart inneforstått med at den utbredte latente støtten til WikiLeaks-grunnleggeren i allmennheten, som de har forsøkt å få undertrykt, igjen vil komme til overflata.

Preposisjonens funksjon var å registrere noen parlamentariske partiers «bekymringer» uten å forplikte dem til noe som helst. Slike proposisjoners overfladiske karakter understrekes av det faktum at ikke et eneste av selskapsmedienes utløp, medregnet den offentlig finansierte Australian Broadcasting Corporation (ABC), rapporterte om proposisjonen. Det ser for øvrig heller ikke ut til at noen av dem som vedtok den har strukket seg særlig langt for å få publisert den.

Resolusjonen ble fremmet av De Grønnes senatorer Peter Whish-Wilson, Sarah Hanson-Young og Janet Rice. Proposisjonen ble vedtatt med støtte fra Labor Partys senatorer og noen tverrbenkere. De som stemte imot var medlemmer av Liberal-National koalisjonsregjeringen og den høyreorienterte populisten Jacqui Lambie.

Proposisjonsteksten kan bare beskrives som ambivalent, lunken og melen. Hva formen angår listerr den ei rekke ubestridelige fakta, uten å kommentere deres betydning eller fremme noen klar politisk posisjon.

Prposisjonen begynner med å «merke seg» at Assange er en australsk statsborger, at han har en familie og at han ble tildelt prisen Walkley Award i 2011 for fremragende bidrag til journalistikken, alt hva enhver kan oppdage ved å se på hans Wikipedia-oppføring.

Den andre seksjonen «erkjenner at under den nylige utleveringsrettssaken hørte retten bevis om» WikiLeaks’ avsløring av krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, sammen med

«(ii) den påståtte spioneringsoperasjonen utført mot Julian Assange av UC Global på vegne av amerikanske etterretningsagenturer, (iii) den påståtte beslagleggelsen av juridisk privilegert materiale fra den ekvadorianske ambassaden av Federal Bureau of Investigation, (iv) påståtte planer om å forgifte og kidnappe Julian Assange, og (v) de ødeleggende helsekonsekvensene som Julian Assange for øyeblikket står overfor.»

Den siste delen «erkjenner» at det har vært forlangender fra lokale råd om at den australske regjeringen må gripe inn til forsvar for Assange, at en rekke «verdensledere» har oppfordret til hans løslatelse, og at det har blitt holdt protester til støtte for WikiLeaks-grunnleggeren.

Proposisjonen konkluderes brått med å merke seg at en britisk domstol kommende januar vil beslutte om Assanges utlevering. Den som måtte lete etter en indikasjon på hva senatorene selv planlegger å gjøre, ville bli skuffet.

Betydningsfullt er at proposisjonen ble endret fra det tidspunktet den ble varslet søndag kveld og til den ble vedtatt på mandag. Endringen var å plassere ordet «påstått» før hver av referansene til brudd på Assanges rettigheter, begått av den amerikanske regjeringen og etterretningsagenturene.

Hensikten med disse endringene var å forhindre enhver direkte fordømmelse av den amerikanske statens forbrytelser mot Assange, eller enhver antydning om at senatorene forutser de britiske domstolenes avgjørelse.

Labor, i likhet med koalisjonsregjeringen, har insistert på at den har «full tillit» til den britiske og den amerikanske rettsprosessen, til tross for at forsøket på å få utlevert Assange og å rettsforfølge ham for publiseringsaktiviteter bryter med internasjonale lover og med den nasjonal lovgivningen både i Storbritannia og USA.

Labor har holdt fast ved denne posisjonen, selv om det har blitt vist at den britiske dommeren som har tilsyn med saken har tette bånd til etterretningsagenturene, og at Assange har blitt benektet rettigheten til å forberede et forsvar, ikke ville ha noen mulighet for en rettferdig rettssak i USA, og bevisst har blitt utsatt for koronavirusinfisering ved å bli holdt i et britisk maksimalsikkerhetsfengsel, til tross for at han ikke er dømt for noen forbrytelse.

Ved å innføre «påstått» før hver erklæring av substantive fakta etterlater proposisjonen Assanges skjebne i hendene på det britiske rettsvesenet og styringsklassen, som allerede har vist at de vil sette sitt godkjenningsstempel på stormaktenes forlangender om at Assange skal kastes i et amerikansk fengsel for resten av livet.

Lignende beregninger ligger til grunn for proposisjonens unnlatelse av å stille krav til den australske regjeringen om å gripe inn. Labor Party har gjentatt regjeringens falske påstander om at de bare kan besørge verdiløs «konsulær bistand» til Assange. Dette har vært innrettet på å få skjult det faktum at det er betydelige juridiske grunnlag og presedenser for at en regjering kan slåss for friheten til en statsborger som blir forfulgt i utlandet.

Bak Labors maske av upartiskhet og vag bekymring for Assanges helse er partiet, som har de tetteste båndene til amerikanske og australske etterretningsagenturer, intenst fiendtlig innstilt til WikiLeaks-grunnleggeren. Det var en Labor-regjering støttet av De Grønne som responderte på WikiLeaks’ 2011-avsløringer av amerikanske krigsforbrytelser med å fordømme WikiLeaks som en kriminell organisasjon, og som lovet å bistå de amerikanske etterretningsagenturene i deres kampanje mot Assange.

Proposisjonens karakter demonstrerer igjen at kampen for Assanges frihet ikke kan lykkes gjennom parlamentarisk hestehandel og appellerer til de offisielle partiene.

Samtidig som de hevder å opponere mot forfølgelsen av Assange har De Grønne avvist forlangender, også fra deres egne rekker, om en offentlig partikampanje med krav om at regjeringen griper inn for å sikre hans frihet. I stedet har de søkt å få avledet opposisjon inn bak illusjoner om nettopp det parlamentarisk oppsettet som er ansvarlig for Assanges elendige situasjon.

Dette er i tråd med De Grønnes karakter som et parti for den velbeslåtte øvre middelklassen, orientert i retning av å danne koalisjoner med Labor og Liberals, og stadig mer åpent i partiets støtte for imperialistkrig.

Som Socialist Equality Party (SEP) forklarte i en nylig kongressresolusjon [engelsk tekst] «er den eneste måten å få blokkert for Assanges utlevering til USA og sikre hans frihet gjennom utviklingen av en internasjonal massebevegelse, sentrert i arbeiderklassen. Millioner av arbeidere har trådt inn i eksplosive kamper de siste årene, inkludert i Storbritannia, USA og i tiltakende grad i Australia. Disse vil intensiveres i løpet av den kommende perioden.

«Oppgaven reist for alle som slåss for Assanges frihet, inkludert SEP, er å henvende seg til denne bevegelsen, og forklare at kampen for WikiLeaks-grunnleggerens frihet må skrives inn på banneret til enhver kamp for forsvar av demokratiske rettigheter, for sosial likhet og mot krig.»