«Det er ingen avveining mellom helse og økonomi. Begge deler krever aggressiv kontroll av viruset. Historien vil dømme oss hardt dersom vi ikke griper denne liv- og økonomi-sparende anledningen til å gjøre det rett denne gangen.» Dr. Michael Osterholm, direktør for Forskningssenteret for smittsomme sykdommer og politisk orientering ved University of Minnesota, og nylig utnevnt til medlem av nyvalgte president Bidens spesialteam for koronavirus.

Dersom nåværende anslag i USA holder stikk vil ytterligere 160 000 amerikanere unødvendig omkomme på grunn av Covid-19-infeksjoner innen 1. februar 2021, en periode mindre enn tre måneder frem i tid, og litt over ett år inn i landets erfaringer med pandemien. Det ville bringe det totale antallet dødsfall til svimlende 400 000, og til-og-med dette forferdelige tallet er et konservativt estimat, siden overtallig død ikke er medregnet.

På tirsdag så USA en topp for én enkelt dag med 142 212 nye tilfeller av Covid-19-infeksjoner, som brakte den kumulative summen til 10,65 millioner tilfeller. Den nåværende akselereringen av tilfeller er ganske ekstrem. Det nåværende syv-dager-gjennomsnittet nådde 124 556 infeksjoner per dag, opp fra 92 856 tilfeller per dag for bare ei uke siden, en økning på 34 prosent.

Antallet daglige omkomne hadde et én-dags sprang opp til 1 465. Det syv-dager-glidende gjennomsnittet for dødsfall har også overskredet terskelen på 1 000 per dag.

Dersom den nyvalgte presidenten Joseph Biden er seriøs med å respondere på helsekrisen som blir mer illevarslende for hver dag som går, da har en nedstenging blitt et kritisk tiltak for å få brakt pandemien under kontroll. Gjentatte ganger under hele epidemien har folkehelserepresentanter advart for at dersom helsesystemene blir overveldet, da vil en enda større helsekatastrofe oppstå.

I går markerte alle større nyhetsmedier rekordnivået for sykehusinnleggelser på én dag, som nærmet seg 62 000 og klatrer raskt. Dette representerer et 40 prosent sprang på bare to uker. Det er nesten 12 000 pasienter på intensivavdelinger (ICU; Intensive Care Unit) og 3 200 på ventilatorbehandling. Testsenterkapasiteten blir overveldet, og forsinkelser for testresultater er igjen vanlig.

Sytten delstater har rapportert rekordhøye sykehusinnleggelser. North Dakota har kommet til 100 prosent av kapasiteten. Utrolig nok kunngjorde delstatens guvernør Doug Burgum på tirsdag at han på grunn av en betydelig mangel på helsepersonell ville tillate helsepersonell som har pådratt seg Covid-19, men som er asymptomatiske, å fortsette å jobbe og pleie pasienter.

Sykehuskjeden Mayo Clinic Health System utstedte en uttalelse som advarte for at sykehusene nordvest i Wisconsin har nådd 100 prosent av deres kapasitet. Det er ingen tilgjengelige sengeposter på sykehus som betjener pasienter i Barron, Bloomer, Eau Claire, Osseo og Menomonie. Femti prosent av pasientene innlagt på deres ICU-er har Covid. Førti prosent av de medisinsk/kirurgiske sengepostene er fylt av Covid-pasienter. Mer enn 300 helsetjenestearbeidere står overfor restriksjoner fordi de har blitt smittet eller har vært eksponert.

En fellesuttalelse fra offisielle representanter for Mayo Clinic erklærte: «Vi bønnfaller om alles hjelp til å bruke munnbind og etterfølge alle retningslinjer for folkehelse, for å begrense spredningen av denne sykdommen.» Ryan Watergaard, medisinsk ansvarlig for delstatens helsedepartement, advarte for at Wisconsin er «ved et vippepunkt» der helsetjenestefasilitetene kan bli tvunget til å rasjonere omsorgen.

Sykehus i Iowa, Kansas, Minnesota, Missouri og Montana rapporterer også at de er ved, eller nært opp til kapasitetsgrensene. I helgen erklærte Utahs guvernør Gary Herbert en nødssituasjon med overbelastning av sykehus, og sa at «situasjonen er alvorlig og uholdbar». Situasjonen er så dyster i El Paso County i Texas, at det har vært en forespørsel om ytterligere fire frysetrailere, som vil bringe totalen opp til ti trailere for betjening av hva likhusene ikke har kapasitet til. Ordren utstedt av den lokale dommeren (county executive) Ricardo Samaniego om å stenge ned ikke-essensielle tjenester utløper i dag.

Til tross for Bidens løfte om å gjøre «alt hva mulig er for å få Covid-19 under kontroll», og hans erkjennelse av at den nåværende bølga er «den verste hittil i denne pandemien», har han sidesteppet på anliggendet nedstenging for å blidgjøre Wall Street, som overvåker hvert av hans ord.

Etter å ha fortalt ABC News-programanker David Muir at han «ville stenge det ned; jeg ville høre på vitenskapsfolket,» trakk han seg fra uttalelsen, og svarte: «Jeg ble stilt et spørsmål av David Muir, dersom jeg ble bedt om å stenge ned alt. Jeg tok dét som et generisk spørsmål om – skal jeg følge vitenskapen?» På et åpent folkemøte [town hall meeting] i Philadelphia gjorde Biden sin innstilling enda tydeligere: «Jeg tror ikke det er behov for å stenge ned ... Jeg la frem en plan [om] hvordan man kan åpne næringsvirksomheter.»

Bidens pandemirespons synes å være ikke så ulik den fra Trump-administrasjonen. Bortsett fra å gjenoppta tilslutningen til Verdens helseorganisasjon (WHO), vil hans oppfordring til mer testing, mer personlig verneutstyr (PPE), munnbind-mandater, investering i vaksiner og behandling, og bedre kapasitet for testing og kontaktsporing, gjøre lite mer for å løse en pandemi som raser ute av kontroll, med helsetjenestesystemer under massive belastninger.

Biden-administrasjonen pusher sitt koronavirus-spesialteam [taskforce] som svært erfarent og forpliktet til vitenskapelighet overfor pandemien. Det er avslørende å se hva dr. Michael Osterholm, direktør for Forskningssenteret på smittsomme sykdommer og politisk orientering ved University of Minnesota [Center of Infectious Disease Research and Policy] og nylig utnevnt medlem av Bidens koronavirus-spesialteam, sa på MSNBC-programmet «Morning Joe».

I den første uka i august skrev jeg, sammen med Neel Kashkari, president for [sentralbank-avdelingen] Federal Reserve Bank of Minneapolis, en kronikkartikkel i New York Times som i utgangspunktet sa at vi trenger, på en måte, nedstenging for å få drevet dette infeksjonsnivået til et sted der vi faktisk kan kontrollere det med testing og kontaktsporing, og følge opp det på en måte akkurat som de asiatiske landene har gjort. Jeg snakker om alt fra Australia til New Zealand, hele veien opp gjennom Kina og Japan. Alle disse landene har allerede gjort det.

Det som ville kreves, er imidlertid virkelig å takle smerte og lidelse økonomisk. Det vi i utgangspunktet foreslo var at fordi spareraten i dette landet har gått gjennom taket siden pandemien – vi har gått fra 8 prosent til over 22 prosent – vi kunne låne pengene fra oss selv til en historisk lav rente, vi kan betale folk for å miste deres jobber, vi kan betale småbedrifter, vi kan ta vare på byen, delstaten og fylkesregjeringene, såfremt vi bare valgte å gjøre det.

Dersom Washington kunne få samlet seg og fått dét til å skje, da ville det være en helt annen type nedstenging der folk ikke ville lide, og vi kunne få dette viruset under kontroll ... dersom vi er et hus der brannen raser hva angår koronavirus her i landet, da kommer ikke økonomien vår til å gjøre det bra. Så, vi må forstå at vi har en måte å gjøre det på, men vi har valgt ikke å gjøre det.

Vi ville argumentere med dr. Osterholm for at de massive profittene gjort av selskaper på arbeideres rygg under pandemien, der de i millioner har blitt smittet, og dør i hundretusentall, skal betale for nedstengingene.

Likevel, dr. Osterholms perspektiv er tydelig på hva som kreves, siden han har argumentert for at vårens nedstenging ble hevet alt for tidlig til å kunne være effektiv. Hans posisjon står i sterk kontrast til Bidens totale mangel på forpliktelse for disse nødvendige tiltakene. Biden er tross alt en kapitalistpolitiker, og for ham er finansmarkedenes representanters bekymringer det viktigste.

Som kontrast er Osterholm på sin side en fremtredende og verdenskjent epidemiolog som har vært aktiv i fagfeltet i mer enn 40 år. Foruten å fungere som sjef for Minnesotas helsedepartements avdeling for akutt epidemiologisk sykdom, har han vært spesialrådgiver for det føderale departementet for helse og sosialtjenester (HHS) [Department of Health and Human Services] for saksanliggender relatert til bioterrorisme og folkehelseberedskap, og sittet i styret av vitenskapelige rådgivere for den føderale folkehelseetaten CDCs nasjonalsenter for smittsomme sykdommer. Han har vært en internasjonal leder for influensapandemi-beredskap, og har gitt mange kommentarer og kommet med meningsytringer under hele forløpet av Covid-19-pandemien.

Spesielt gjorde Dr. Osterholm det i sin kronikkartikkel i august klart at selv om han støtter munnbind-anvendelse, og munnbind-mandater, som er på plass i en eller annen form i 49 av 50 delstater (Nebraska har ikke noe krav), vil dette ikke være nok til å få kontroll over pandemien. Han la til at for å få kontroll over epidemien må overføringsratene i samfunnet reduseres til under én per 100 000 per dag, og folkehelseinfrastrukturen må raskt utvikles. For tiden overstiger infeksjonsraten i USA 36 per 100 000 per dag.

Med en gangbar vaksine som snart kan være tilgjengelig for produksjon og distribusjon er det et imperativ å unngå ytterligere tap av liv. Arbeiderklassen må oppfordre til en nedstenging (inkludert skolestenging) med sikret lønnsdekning, for å få brakt denne pandemien under kontroll og trygt få kommet seg ut av dens grep.

Det demokratiske partiet, forpliktet til Wall Street og selskaps-Amerika, nøyer seg med å fremme troen på at det bare har vært Trump-administrasjonens håndtering av pandemien som har skapt denne katastrofen, selv om Demokrat-guvernører og Kongressen, med begge dens partier, har vært gjennomgående medskyldige i tiltakene truffet til dags dato. Bidens nekting av å kreve en nestenging basert på råd fra hans egne vitenskapelige rådgivere viderefører dette mønsteret.