Over 300 000 koronavirusdødsfall i Europa: Kapitalismens forbrytelse mot menneskeheten

Med koronaviruset som fortsetter å spre seg ute av kontroll markerte Europa denne uka den dystre milepælen 300 000 Covid-19-dødsfall.

Nesten alle europeiske land står nå overfor en gjenoppblomstring av viruset som igjen truer med å overvelde helsevesener og drepe hundretusener. I Italia, landet som først ble hardest rammet da viruset nådde kontinentet, spiller det seg ut scener ut identiske med de som fant sted for bare åtte måneder siden. I går døde ytterligere 636 mennesker, opp fra 623 dagen før og det høyeste antallet siden april. Landets totaltall for infeksjoner passerte på tirsdag én million, og det totale antallet døde er nå 43 589.

Landets sykehussystem er på randen av kollaps. Innen onsdag utgjorde koronaviruspasienter mer enn 50 prosent av de sykehusinnlagte i ni av 21 provinser, og hadde nådd 75 prosent i Lombardia, 92 prosent i Piemonte og 99 prosent i Sør-Tirol. Ambulanser står i kø utenfor sykehus over hele landet på grunn av mangelen på tilgjengelige senger.

I motsetning til under den første bølga, da pandemien i vesentlig grad var begrenset til nord, har viruset allerede overveldet ei rekke regioner i det fattigere sør. I Napoli måtte ei 78 år gammel kvinne denne uka vente i ambulansen i 26 timer før hun ble akseptert innlagt på sykehus. En video som ble bredt delt på nettet viser angivelig en pasient liggende død på et bad i en sykehusavdeling. I løpet av helgen ga sykepleiere ved Catugno-sykehuset i Napoli oksygenbehandling til pasienter som ventet utenfor i deres biler.

«Vi er veldig nært ikke å kunne holde følge. Jeg kan ikke si når vi vil nå grensa, men den dagen er ikke langt unna,» sier dr. Luca Cabrini, som administrerer intensivavdelingen ved sykehuset Varese Circolo, til Associated Press. Leoluca Orlando, borgermesteren i Palermo, advarte for at hans by og resten av Sicilia sto i fare for en «varslet massakre».

I Frankrike døde 425 mennesker det siste døgnet. Mer enn 10 000 har dødd siden begynnelsen av oktober, og 42 960 siden begynnelsen av pandemien. Mandagens 551 dødsfall var de fleste på en enkelt dag siden toppen den 6. april med 613. I Île-de-France-regionen rundt Paris er mer enn 90 prosent av akuttsengepostene belagt. I regionen Auvergne-Rhône-Alpes har antallet belagte beredskapssenger nådd 146 prosent av den offisielle kapasiteten, og pasienter blir nå overført til andre sykehus.

Storbritannia så på onsdag ytterligere 525 dødsfall. Det offisielle totaldødstallet som regjeringen opprettholder er nå over 50 000. Det sanne tallet er titusenvis høyere. Det britiske statistikkvesenet British Office of National Statistics hadde estimert minst 61 000 dødsfall per slutten av oktober.

I Spania har det vært mer enn 1,4 millioner bekreftede tilfeller av viruset, og over 40 000 offisielt registrerte dødsfall, med 356 rapportert det siste døgnet. En studie publisert denne uka i open-access journalen PLOS ONE rapporterte at den gjennomsnittlig forventede levealderen ved fødsel i Spania falt med 0,9 år fra 2019 til 2020, på grunn av pandemien. I tre regioner – Asturias, Murcia og Andalusia – har det daglige antallet dødsfall passert toppnivået i april.

I Tyskland, som de borgerlige mediene lenge har hyllet som et forbilde for håndteringen av krisen, kommer situasjonen stadig mer ut av kontroll. Som resultat av åpningspolitikken har skoler blitt drivhus for viruset. For tiden er mer enn 300 000 skoleelever og rundt 30 000 lærere i karantene, og antallet daglige infeksjoner (21 866 på torsdag) og intensivtilfeller (3 186) er høyere enn det var noen gang i vår. Over 1 800 pasienter er på ventilatorer og kjemper om livet. I noen byer og regioner er det ingen ledige intensivsenger igjen, og dødstallene stiger.

I mange mindre land er dødstallene som andel av totalbefolkningen blant de høyeste internasjonalt. I Sveits, et av de rikeste landene i Europa med en befolkning på rundt 8,6 millioner mennesker, døde det siste døgnet 94 personer. Projisert opp til et land på størrelse med USA ville det tilsvare mer enn 3 000 dødsfall på én dag.

Hvordan har denne situasjonen blitt tillatt å oppstå, bare åtte måneder etter det første toppnivået av viruset på kontinentet? De første nedstengingene fant sted i mars, etter at spontastreiker som brøt ut i Italia og Spania tvang regjeringer til å iverksette tiltak for å demme opp for spredningen av viruset, av frykt for et folkelig opprør mot deres likegyldighet overfor tusenvis av dødsfall.

Den europeiske styringsklassen førte deretter bevisst en politikk som de visste ville føre til hundretusener av dødsfall. Disse dødsfallene er ikke uunngåelige. De utgjør en forbrytelse mot menneskeheten begått av kapitalistklassen og dens politiske representanter.

Den europeiske union (EU) benyttet anledningen besørget av nedstengingene til å presse gjennom redningsaksjoner for storselskaper for € 2 billioner [NOK 10,77 billioner; dvs. 10 770 milliarder]. Mens nedstengingstiltakene massivt kuttet spredningen av viruset, konkluderte styringseliten at en nedstenging som stopper opp produksjonen og kutter av storselskapenes profitter var uakseptabel, uansett antallet dødsfall. Over hele Europa og i USA gjenåpnet regjeringer for tidlig ikke-essensielle arbeidsplasser, og gjetet titalls millioner tilbake til arbeid for å produsere en fortsatt strøm av profitter. Dette sikret den fortsatte spredningen av viruset.

Allerede i juli advarte Verdens helseorganisasjon (WHO) for at gjenoppblomstringen av viruset kunne sees over hele Europa. Ingenting ble imidlertid gjort.

Den franske statsministeren Jean Castex uttrykte tydeligst styringselitens standpunkt der han erklærte samme måned at en nedstenging «selvfølgelig stopper spredningen av pandemien, men fra et økonomisk og sosialt synspunkt er det en katastrofe».

I begynnelsen av oktober, da medisinske myndigheter advarte offentlig om forestående kollaps av helsevesenet, vedtok regjeringer delvis nedstenging, men holdt ikke-essensiell næringsvirksomheter åpne. Skolene er også åpne; det offentlige utdanningssystemet brukes som en barnevakttjeneste, med helt opp til 35 elever stuet inn i klasserommet, slik at foreldre kan bli tvunget til å opprettholde arbeidet.

Denne uka krevde den italienske legeforeningen offentlig en full nedstenging over hele Italia. Statsminister Giuseppe Conte svarte imidlertid til La Stampa på onsdag at «en generalisert nedstenging ikke burde være førstevalget – kostnadene ville være for høye».

Med andre ord, mens en nedstenging kunne redde utallige liv, er «kostnadene» - dvs. innvirkningen på selskapselitens profitter – uakseptable. For hva styringseliten bryr seg, er det å anse som et positivt gode at gamle og svake dør, og dermed tillate ytterligere kutt i pensjoner og helsetjenester.

Responsen på pandemien kan ikke overlates i kapitalistklassens hender. Mot deres politikk for profitt og død må arbeiderklassen gripe inn for å slåss for en vitenskapelig respons på krisen. Socialist Equality Partiene oppfordret til etableringen av grunnplan-sikkerhetskomitéer på alle skoler og arbeidsplasser på tvers av Europa, uavhengig av fagorganisasjonene, som i alle land har bidratt til å implementere regjeringenes gjenåpningspolitikk. Disse komitéene ville besørge virkemidlene til å få organisert en generalstreik over hele Europa, for å tvinge frem nedstenging av skoler og ikke-essensiell produksjon, og tillate arbeidere å søke ly hjemme.

Det må investeres massive ressurser for å besørge en høy levestandard for alle gjennom hele pandemien, inkludert ressursene som kreves for å opprettholde online-undervisning for skoleelever. Påstanden om at det «ikke er penger» til slike tiltak er blank løgn. Siden begynnelsen av pandemien har billioner av euro blitt overlevert til bankene og storselskapene i redningsaksjoner. Ressursene eksisterer, men de blir monopolisert av et selskaps- og finansoligarki.

De rikes formuer må eksproprieres, og storselskapene må omdannes til offentlige virkemidler, demokratisk kontrollerte av arbeiderklassen som del av den sosialistiske omorganiseringen av det økonomiske livet, på grunnlag av sosiale behov, ikke privatprofitt. Dette betyr arbeiderklassens kamp over hele Europa for å ta politisk makt, for å bygge De forente sosialistiske stater av Europa.

Loading