Den eskalerende militærkonflikten i Tigray, provinsen nord i Etiopia som er hjemstavn for seks millioner mennesker, skaper en forferdelig humanitær krise som nå brer seg ut over landets grenser. Den truer med å spinne ut til en bredere borgerkrig på tvers av landet med 110 millioner innbyggere, og til å oppsluke Afrikas Horn.

Hundrevis av mennesker har omkommet siden kampene startet tidligere denne måneden, etter at statsminister Abiy Ahmed beordret luftangrep som respons på det han hevdet var et angrep fra Tigrays regjerende parti Tigriner-folkets frigjørings-front (TPLF), på en militærforlegning, og han har utplasserte tropper til provinsen.

Luftangrepenes mål inkluderte TPLF-posisjoner rundt den tigrinske hovedstaden Mekelle, og etiopiske tropper inntok flybasen i Humera i et forsøk på å sikre grensa til Sudan og forhindre TPLF-styrker fra å rømme. Sudan har svart med å utplassere deres styrker til grensa, og potensielt blokkere Tigray som allerede hadde 600 000 mennesker med behov for bistand.

Der har vært rapportert om kamper flere steder, men detaljene er få da den føderale regjeringen i Addis Abeba har kuttet telefon- og internettlinjene, arrestert journalister og forhindret folk fra å nå provinsen.

Abiy-regjering har erklært en seks måneders unntakstilstand i provinsen, mens Etiopias føderale parlament har erklært Tigrays regionalregjering illegal og stemte for å oppløse den. Parlamentet sa at Tigray-lederskapet hadde «overtrådt konstitusjonen og satt det konstitusjonelle systemet i fare» ved å avholde regionalvalg i september etter at Abiy utsatte årets lovede valg, angivelig på grunn av pandemien, da protestene og opposisjonen mot regjeringen tiltok.

Parlamentet sa en ny ivaretakeradministrasjon i Tigray vil avholde valg og «implementere beslutninger som ble tildelt av den føderale regjeringen». Fra Addis Abeba ble det erklært at TPLF burde stemples som en terroristgruppe, og partiet ble klandret for en massakre på etniske amhara i provinsen Oromia den 2. november, en påstand som økte spenningene ytterligere.

Abiys reformistiske pretensjoner betyr i hovedsak å løsne landets bånd med Kina og vedta en nyliberal økonomisk politikk som åpner Etiopias i vesentlig grad statsdrevne økonomi for de transnasjonale storselskapene og finansinstitusjonene, til imperialistmaktenes anerkjennelse. Han er en tidligere militær etterretningsoffiser og forsvarsminister fra den forrige TPLF-ledede regjeringen. Abiy håper at militærangrepet på Tigray skal sikre fjerningen av TPLF-lederskapet og etablere et nytt et som er underdanig den føderale regjeringen.

Abiy har avvist oppfordringer fra FN og Den afrikanske union (AU) om samtaler og har gjentatt sin intensjon om å komme seirende ut med makt. Men hans aggressive respons kan slå tilbake og få TPLF og deres supportere til å forskanse seg. Mer enn halvparten av Etiopias hær er basert i Tigray, som en arv fra krigen med Eritrea, og dens støtte er ikke sikret, og det fikk Abiy til å sparke sjefen for hæren, etterretningssjefen og utenriksministeren.

Konflikten kan inspirere Etiopias andre semi-autonome, etnisk baserte delstater, deriblant Abiys egen hjemstavnsprovins Oromia, der et væpnet opprør allerede er på gang, til å løsrive seg. Politikere av alle avskygninger har pisket opp etniske spenninger for å forhindre en enhetlig kamp fra de fattige massene mot de etiopiske elitene. Drap og trusler er daglige hendelser. Uroligheter øker også i provinsen Somali, der minst 27 mennesker er drept de siste ukene i sammenstøt på grensa mellom Afar og Somali-regionale stater. Den etiopiske menneskerettighetskommisjonen (HRC) sa at bevæpnede menn hadde drept minst 34 personer på en passasjerbuss lørdag kveld, i den vestlige regionen Benishangul-Gumuz som grenser til Sudan.

Etiopiske embetsrepresentanter sa at tigriner-styrker hadde skutt missiler mot staten Amhara, som er tilgrensende Tigray, der en rakett på fredag traff flyplassen i Gondar og en annen flyplassen i Bahir Dar, nær Tana-sjøen. Mens antallet omkomne er ukjent, brukes begge flyplassene både av militære og sivile fly, da landets veiinfrastruktur er dårlig.

TPLF sa at missilangrepene var som respons på luftangrepene og angrepene utført av Abyys styrker som har inkludert både føderale tropper og Amharas regionale styrker, så vel som enheter fra Eritrea, ved Tigrays nordlige grense. Det ser ut til at bevæpnede amhara-fraksjoner søker å gjenvinne territorium i vestlige Tigray, som de hevder at TPLF annekterte da den føderale strukturen i 1995 ble opprettet av partikoalisjonen Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF).

En talsperson for Tigray advarte om ytterligere angrep, ikke bare mot etiopiske mål, men også mot Eritrea, hvilket utløste frykt for at kampene skulle spredte seg utenfor Etiopias grenser. Debretsion Gebremichael, Tigrays regionalpresident, fortalte Reuters at Eritrea hadde utplassert 16 divisjoner til Etiopia, uten å spesifisere antallet involverte tropper. Søndag rapporterte BBC at tigriner-styrker hadde avfyrt missiler mot Eritrea, etter å ha hevdet at etiopiske soldater brukte en eritreisk flyplass for angrep på Tigray.

Etiopia og Eritrea utkjempet i nesten to tiår en brutal krig over omstridte grenser, som rant over til Somalia, kostet opptil 100 000 menneskeliv og førte til massive interne fordrivelser på begge sider. Krigen endte i 2018 med at Etiopia gikk med på å avstå Badme til Eritrea, det omstridte territoriet ved kjernen av konflikten, i henhold til en FN-avgjørelse, som Abiy, men ikke hans motpart Eritreas president Isaias Afwerki, ble tildelt Nobels fredspris for i 2019. Dette var lite mer enn et PR-stunt som hadde som formål å underbygge hans troverdighet der han søker å få knyttet Etiopia nærmere til imperialistmaktene.

Dette satte TPLF i harnisk, som hevder Badme som deres egen. Partiet nektet å bli med i Abiys nye partikoalisjon Velstandspartiet, en koalisjon av flere militsgrupper og partier som erstattet EPRDF, der TPLF hadde vært den dominerende parten og som regjerte landet siden 1991. TPLF så på fredsavtalen som et «utsalg» av Tigray, og satte opp regulære grenseposter rundt Badme, og forhindret dermed den fulle implementeringen av 2018-fredsavtalen.

Dette satte TPLF på kollisjonskurs med Abiy-regjeringen, som har forsøkt å marginalisere partiet ved å avskjedige tigrinere fra seniorposter i føderale institusjoner, utstedte en arrestordre for en tidligere spion-sjef og medlem av TPLFs lederskapsorgan, og beskyldte TPLF for å leie proxier for å anspore til vold.

De siste dagene har det kommet rapporter om en sivil massakre, der menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International sa de hadde fått bekreftet at «mange, og sannsynligvis hundrevis, den 9. november ble knivstukket eller hakket i hjel» i byen Mai-Kadra (May Cadera) nær Sudan-grensa. Abiy beskyldte styrker som var lojale til TPLF for å ha utført drapene, en påstand TPLF benektet. Tigrinske flyktninger i Sudan har klandret ukjente gjerningsmenn fra nabostaten Amhara for massakren.

Michelle Bachelet, FNs menneskerettighetssjef, sa: «Det er en risiko for at denne situasjonen vil spinne helt ut av kontroll,» og advarte for at massakren, dersom den ble bekreftet, ville utgjøre krigsforbrytelser såfremt den ble begått av en av de krigførende styrkene.

Kampene har tvunget minst 20 000 sivile til å krysse grensa til Sudan, ifølge FN, som har advart for at ni millioner mennesker kan bli fordrevet av kampene, i tillegg til det allerede massive tallet 1,8 millioner personer som er internt fordrevne i landet.

Den 11. november advarte den sudanesiske regjeringen om at 200 000 etiopiere snart kunne flykte fra Tigray til Sudan, og etterlate landet ute av stand til å takle situasjonen, samtidig med den tiltakende misnøyen med det sudanesiske militærets sivile marionettregjerings manglende evne til å takle de forferdelige sosiale og økonomiske forholdene der. I april i fjor utførte det sudanesiske militæret, støttet av De forente arabiske emirater (UAE) og Saudi-Arabia, et forebyggende kupp mot det mangeårige regimet til president Omar al-Bashir, da masseprotester mot regjeringen truet med å komme ut av kontroll.

TPLF har også beskyldt Abiy for å bruke droner for å angripe regionen, fra De forente arabiske emiraters (UAE) militærbase i Assab i Eritrea.