Pandemien og Trumps komplotter

Tre hendelser de siste tre dagene satte lys på karakteren av Trumps konspirasjoner etter valget, og på de sosiale og økonomiske interessene som driver dem.

Den første var at det fredag ble det publisert rapporter i mediene om et krisemøte avholdt tidlig om morgenen den 6. november, tre dager etter valget, som involverte administrerende direktører fra vesentlige amerikanske selskaper, der de diskuterte Trumps påstand om at han hadde vunnet. Ifølge presserapportene inkluderte møtet direktører fra Disney, Johnson & Johnson, Walmart, Goldman Sachs og andre Fortune 500-selskaper.

En beretning publisert av Financial Times i helgen meldte at møtet «åpnet i en mørk tone, med en advarsel fra Timothy Snyder om muligheten for et ‘coup d’état’. Yale-historikeren, og forfatteren av On Tyranny, fortalte næringslivslederne at demokratier nesten alltid blir styrtet fra innsiden.»

Tilhengere av president Donald Trump samles på Freedom Plaza i Washington, lørdag den 14. november 2020. [Foto: AP Photo/Julio Cortez]

Møtet, som var sammenkalt til kl. 7:00 om morgenen, viser hvor seriøst muligheten for et etter-valg-kupp, utført av Trump for å forbli ved makten, blir diskutert i styringskretser. Ifølge FT ble mange direktører enige om å støtte Biden, av bekymring for at Trumps nekting av å akseptere

valgresultatene risikerte en sosial eksplosjon. FT siterer Jeffrey Sonnenfeld, en Yale-professor som organiserte telefonkonferansen, for å ha sagt at «det var stor bekymring» for at Trumps respons på valget «førte til mer spalting i landet, heller enn mindre ... De vil ikke ha fiendtlighet på arbeidsplassene.»

Det er verdt å merke seg at Stephen Schwarzman, grunnleggeren av hedgefondet Blackstone og en av de mektigste representantene for finanskapitalen, forsvarte Trump. FT rapporterte: «Mr. Schwarzman, en donor til Republikanerne som har vært en av Trumps mest energiske supportere på Wall Street, forsøkte å lindre en slik frykt [for et kupp] og sa at presidenten var innenfor sine rettigheter med utfordringen av valgresultatene, og han forutså at den juridiske prosessen ville gå sin gang.»

Den andre hendelsen kom også på fredag, da Trump gjorde sin første offentlige opptreden siden valget, på et arrangement organisert for å hevde æren for fremgang i utviklingen av en koronavirusvaksine.

Trump fokuserte sine bemerkninger på insisteringen at vil han motsette seg ethvert tiltak for å stoppe spredningen av viruset, der nå pandemien spinner helt ut av kontroll og antallet dødsfall stiger. «Denne administrasjonen vil ikke gå til en nedstenging,» sa Trump. «Tiden vil vise» hvem som sitter i embetet etter den 20. januar, sa Trump, «men jeg kan si dere, denne administrasjonen vil ikke gå til en nedstenging ... Kuren må ikke bli ... verre enn selve problemet.»

Trump koblet denne posisjonen direkte til stigningen i aksjemarkedene. «Jeg ser at aksjemarkedet har økt nesten 400 poengpunkter i dag igjen, og det er klart for å slå den historiske rekorden.»

Trumps kommentarer på fredag kom to dager etter uttalelsen fra dr. Michael Osterholm, en ledende epidemiolog og rådgiver for den valgte presidenten Joe Biden, om at en landsdekkende nedstenging sammen med økonomisk bistand til arbeidere kan få brakt viruset under kontroll. Disse uttalelsene førte på onsdag og torsdag til et fall i markedene, etterfulgt av raske forsikringer fra Biden-kampanjen om at de var imot enhver landsdekkende nedstenging.

Jeg er mannen, var det Trump fortalte finansoligarkiet, som mest aggressivt vil håndheve kampanjen «tilbake til arbeid» konfrontert med en voksende folkelig opposisjon, etter hvert som dødstallene øker.

Den tredje hendelsen kom på lørdag, da Trump kjørte forbi og hilste en demonstrasjon organisert av fascistiske grupper under banneret «Stop the Steal» [Stopp stjelingen], en operasjon som er forbundet med Trump-allierte Roger Stone og figurer rundt Trumps fascistiske tidligere sjefrådgiver Stephen Bannon.

Blant de som deltok var paramilitære grupper som Oath Keepers, The Proud Boys – som Trump ba om å «tre tilbake, og stå beredt» under presidentdebatten i september – og Three Percenters, sammen med fascisten Alex Jones. Nynazisten Andrew Anglin, en av arrangørene av «Unite the

Right»-stevnet i Charlottesville, Virginia i 2017, hyllet samlingen som en «massiv seier». Stevnet ble også adressert av Nick Fuentes, en åpen antisemitt, og Republikaner-kongresskvinnen Marjorie Taylor Greene, en tilhenger av fascistorganisasjonen QAnon.

Demonstrasjonen markerer en intensivering av Trumps bestrebelser for å utvikle en høyreekstrem, fascistisk bevegelse. Slike krefter, sammen med fascistiske sjikt i politiet og statsapparatet, skal anvendes til å håndheve styringsklassens morderiske kampanje som respons på pandemien og veksten av sosial opposisjon i arbeiderklassen. Det demokratiske partiet har bevisst unngått enhver kritikk av det faktum at ved å godkjenne begivenheten identifiserer presidenten seg åpent med fascistkrefter.

En advarsel er betimelig: Trump forblir president, på toppen av den utøvende makten i USA, enda i 65 dager, og den politiske situasjonen kan utvikle seg i forskjellige retninger. Og dersom han blir fjernet fra embetet skaper Trump et «knivstikk i ryggen»-narrativ om at valget var illegitimt, og at han forblir den rettmessige presidenten.

Demokratene, et parti av Wall Street og militæret, er fremfor alt imot alt som ville utløse folkelig og populær motstand og opposisjon nedenfra. De presenterer Trumps handlinger som kun et personlig «raserianfall» og ikke en dødsens alvorlig trussel om å velte det som gjenstår av demokratisk styre i USA. Dessuten, som den raske avvisningen av Osterholms kommentarer viser, er de imot tiltakene som er nødvendige for å få stoppet spredningen av pandemien.

Det sentrale fokuset for Demokratenes kritikk av Trump for å nekte å innrømme valgnederlaget er ikke hans ansporing til fascistisk vold, eller hans forsøk på å etablere et personalistisk diktatur, men klager over at Trump undergraver «den nasjonale sikkerheten» – det vil si interessene til amerikansk imperialisme.

New York Times, Det demokratiske partiets hovedpublikasjon, har publisert ei rekke kommentarer og redaksjonelle lederartikler om dette temaet den siste uka. I en lederartikkel publisert den 11. november refset Times Republikanerne for å «gi frie tøyler for Mr. Trumps raserianfall» over valget, og advarte for at det «har alvorlige implikasjoner for nasjonalsikkerheten». Times konkluderte med at Trumps «utagering skaper en bekymringsfull anledning som Amerikas utenlandske motstandere vil kunne utnytte».

Samtidig som Trump intensiverer sin oppfordring til vold, appellerer Demokratene om enhet med hans tilretteleggere i Det republikanske partiet. Ifølge en rapport i Politico strekker Biden seg ut til Trumps tidligere forsvarsminister Jim Mattis «om å hjelpe til med overgangen i Pentagon, og muligens tjene i den nye administrasjonen» for å «bygge et effektivt lederskapsteam i forsvarsdepartementet, støttet av begge partiene».

For ti dager siden, i valgets umiddelbare kjølvann, gjorde WSWS oppmerksom på Bidens første uttalelser om at det var nødvendig å «legge kampens harde retorikk bak oss» og «å slutte å behandle våre motstandere som fiender». Vi forklarte at Bidens kommentarer «gjør det klart hvordan

Demokratene vil tilnærme seg den politiske konflikten de kommende ukene. Alt vil bli gjort for å blokkere en folkelig massemotstand mot Trumps konspirasjoner. Demokratene ønsker å forhindre at fremveksten av motstand mot Trump skal true Wall Streets og amerikansk imperialismes interesser.»

Dette er det som nå utfolder seg. Styringselitenes konspirasjoner kan bli nedkjempet, men det krever at arbeidere går til uavhengig aksjon. En genuin kamp mot Trump kan bare utvikles i opposisjon til Demokratene.

Kampen mot faren for fascistdiktatur og kampen mot styringsklassens politikk for «flokkimmunitet» må føres som en kamp mot helheten av finans-selskaps-oligarkiet og kapitalistsystemet. Den krever at arbeiderklassen tar makten i egne hender og omstrukturerer det økonomiske livet på grunnlag av likeverd og sosialisme.

Loading