Britisk statsminister Boris Johnson har kunngjort ytterligere militærutlegg over de fire neste årene på £ 16,5 milliarder [NOK 196,78 milliarder] – en økning på 10 prosent årlig, og den største på 30 år i reelle termer.

Finansieringen kommer i tillegg til løftet i Det konservative partiets manifest om å øke forsvarsutgiftene hvert år med 0,5 prosentpoeng over inflasjonen. Kombinert vil de to tiltakene heve Storbritannias forsvarsbudsjett med £ 21,5 milliarder innen mars 2025, opp til £ 63 milliarder [NOK 751,36 milliarder].

Johnsons kunngjøring er den mest nakne bekreftelsen på at styringseliten trapper opp sine planer for militære konfrontasjoner i jakten på deres geo-strategiske mål.

De lovede milliardene vil bli brukt til å opprette en nasjonalkommando for cyberstyrker og det ytre rom [National Cyber Force and Space Command], og til å etablere et agentur for militær anvendelse av kunstig intelligens (AI) og til å utvikle Storbritannias neste generasjons kampfly og droneprogrammer. Royal Navy vil beslaglegge mesteparten av pengene «for å gjenopprette Storbritannias posisjon som Europas fremste marinemakt,» sa Johnson. Dette vil tillate planer for 13 nye fregatter, og erstatte støtteskip for Storbritannias nye hangarskip.

Johnson frydet seg over den død og ødeleggelse som muliggjøres av «teknologier som vil revolusjonere krigføringen», da han introduserte de økte utgiftene. Kunstig intelligens (AI; Artificial Intelligence) ville være i stand til å tilby «en soldat i fiendtlig territorium» et «utvalg av alternativer, fra å tilkalle luftangrep til å beordre et svermangrep med droner, eller ved å lamme fienden med cybervåpen». «Våre krigsskip og kampkjøretøy ville «føre ‘rettede energivåpen’, ødelegge mål med uuttømmelige lasere». For militæret vil «uttrykket ‘tom for ammunisjon’ bli irrelevant».

Der han sammenfattet den militaristiske agendaen bak sin uttalelse til parlamentet, sa Johnson: «Det å gjenopplive våre væpnede styrker er én søyle i regjeringens ambisjon om å ivareta sikringen av Storbritannias interesser og verdier, ved å øke vår globale innflytelse, og styrke vår evne til å tilslutte seg USA og våre andre allierte til forsvar for frie og åpne samfunn.»

«Den internasjonale situasjonen er farligere og mer intenst konkurrerende enn noen gang siden den kalde krigen, og Storbritannia må være tro mot vår historie og stå sammen med våre allierte. For å oppnå dette må vi oppgradere våre evner over hele fjøla.»

Timingen for trekket er signifikant, der det kommer kort tid etter det amerikanske presidentvalget. Johnson prøver å få trukket hans regjering ut av dens utenrikspolitiske krisen over Brexit – med bare få uker igjen før Storbritannias Brexit-«overgangsperiode» utløper 31. desember, og landet enda ikke har kommet til enighet med EU om en handelsavtale. Krisen intensiveres av Joe Bidens valgseier i USA, som er antiBrexit-innstilt.

Financial Times bemerker: «Den nye finansavtalen kommer bare ei uke etter at Johnson lovet USAs nyvalgte president Joe Biden at Storbritannia var fast bestemt på å forbli en verdifull militær alliert.» Ifølge Sky News sa Tobias Ellwood, tidligere Tory-forsvars- og utenriksminister at «nyhetene ikke ville gå den innkommende [Biden-] administrasjonen hus forbi ...»

Guardian rapporterer at detaljer om forsvarsutleggene ble «satt sammen med en voldsom hastighet» da Downing Street søkte «å få gjenopprettet kontroll etter No. 10’s nedsmelting i forrige uke, som førte til fratredelser av topprådgiver Dominic Cummings og hans allierte Lee Cain. Cummings og Cain var ledende figurer i Brexit-kampanjen.

Johnsons beslutning ble også truffet med et øye på Det skotske nasjonalpartiets tiltakende oppfordringer om skotsk uavhengighet i kjølvannet av Brexit. Forsvarsminister Ben Wallace kommenterte på onsdag: «Det spiller en veldig sterk rolle — forsvar — av Unionen ... Storbritannia – som The United Kingdom – er den eneste målestokken som er stor nok til å støtte en så bred og dyp gruppe forsvarsstyrker.»

Samtidig lar bekjentgjøringen av utleggene døra stå åpen for en fortsatt allianse med Donald Trumps administrasjon, om han skulle klare å forbli i embetet som del av hans pågående kuppoperasjon. Christopher Miller, Trumps fascistiske utnevnte til stillingen som USAs forsvarsminister, svarte på nyheten med å si: «Storbritannia er vår mest solide og dyktige allierte, og denne økningen i utgiftene er en indikasjon på deres forpliktelse til NATO og vår felles sikkerhet. Med denne økningen vil det britiske militæret fortsette å være en av de fineste kampstyrkene i verden.»

Johnson har til hensikt å berge Storbritannias globale posisjon etter Brexit gjennom en slavisk omfavnelse av amerikansk imperialisme, sentrert om eskalerende aggresjon mot Russland og Kina. Sammen med forvandlingen av Storbritannia til en lavtlønns- «Singapore-on-Thames»-plattform, er militarisme avgjørende for hans «Global Britain»-agenda.

Det konservative partiets husorgan Daily Telegraph skrøyt på fredag: «Johnson har satt sitt fokus på å få forvandlet Storbritannia til Europas ledende militærmakt, en ambisjon som vil ha en signifikant betydning for Storbritannias globale posisjon etter Brexit ...»

«Med et militær som er utstyrt for fremtidens krigføring vil Storbritannia være en verdsatt alliert over hele verden.»

Dr. Robin Niblett CMG [o. anm.: utnevnt med ridderskaptittelen The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George], som er direktør og øverste ansvarlige for Chatham House, den innflytelsesrike tankesmia for utenrikspolitiske affærer, oppfordret Johnson-regjeringen til å slutte seg til en Biden-administrasjon til «forsvar av demokratiet» og motvirke «det autoritære alternativet». Han nevnte som positive eksempler Storbritannias kyniske og provoserende tilbud om statsborgerskap til innbyggere i Hongkong – anvendt for å høyne innsatsen mot Kina – og innføringen av stort sett antiRussland-sanksjoner i henhold til «Magnitsky-bestemmelsene» i Storbritannias sanksjonslov.

Niblett sa: «Disse trinnene kan nå tjene som fundamentet for den mer moderne, ‘spesielle relasjonen’ for det 21. århundre mellom Storbritannia og USA ...»

Storbritannia har allerede tropper utplasserte som del av NATO-formasjoner langs store deler av Russlands vestlige grenser, og i Midtøsten mot Russlands allierte Syria. Neste år skal Storbritannias nye hangarskip HMS Queen Elizabeth, med en prislapp på £ 3 milliarder, legge ut på sitt jomfruseilas til Det fjerne østen, i spissen for ei atomvåpenførende angrepsgruppe, for å delta i amerikansk-japanske militærøvelser mot Kina. Johnsons utgiftskunngjøring, og den foreslåtte nye «spesielle relasjonen» mellom USA og Storbritannia, er forberedelser for enda mer aggressive manøvrer. Johnson kunngjorde at hangarskipet «skal lede en britisk og alliert operasjonsgruppe på vår mest ambisiøse utplassering på to tiår, som omfatter Middelhavet, Det indiske hav og Øst-Asia».

Disse kriminelle eventyrene vil bli betalt med arbeiderklassens liv og levebrød. I tillegg til tapene fra eventuelle militæroperasjoner må denne utvidelsen av britisk militarisme føre til angrep på befolkningens levestandarder. Regjeringen nekter å vurdere å utvide en skarve økning av velferdsutbetalingen på 20 £ i uka i trygdesystemet kalt Universal Credit, som opphører kommende april – til en kostnad på £ 9 milliarder. Enda mer signifikant er at bekjentgjøringen kom bare timer etter Johnsons kunngjøring om at finansminister Rishi Sunak planlegger å fryse kompensasjonen for arbeidere i offentlig sektor i ytterligere tre år, i neste ukes gjennomgang av de offentlige utgiftene. Det er ingen tilfeldighet at den anslåtte besparelsen på £ 23 milliarder fra lønnsfrysingen er nesten nøyaktig samme summen som økningen av militærbudsjettet (£ 21,5 milliarder).

Johnson avslørte sin innsprøyting av £ 20 milliarder og mer for militæret bare få dager etter at planene dukket opp om å kutte utgiftene til utenlandsk bistand fra 0,7 til 0,5 prosent av BNP.

Telegraph antydet på onsdag i sin lederartikkel: «Dette kjærkomne løftet til militærutleggene vil styrke Storbritannias globale rolle etter Brexit... Dersom vi som nasjon ønsker å bruke mer på forsvaret, da må det spares på andre programmer.» En talsmann for etaten for budsjettstudier [Institute for Fiscal Studies] advarte om at forpliktelsen «vil gjøre finansiering av helsetjenester, pensjoner og sosialomsorg, konfrontert med en aldrende befolkning, enda vanskeligere».

Labour Party støttet helhjertet Johnsons «lenge forsinkede» ekspandering av britisk militarisme, og forsøkte å overgå Tory-regjeringen på høyresiden.

Labour-leder Sir Keir Starmer svarte i parlamentet: «Vi ønsker denne ekstra finansieringen til våre forsvars- og sikkerhetsstyrker velkommen, og vi er enige om at det er livsviktig å avslutte det statsministeren kaller ... en ‘æra av tilbaketrekning.’» Skyggeforsvarsminister John Healey angrep Toryene for deres tiår ved makten, der «størrelsen på de væpnede styrkene har blitt kuttet med en fjerdedel, og forsvarsutgiftene kuttet med over £ 7 milliarder».

Entusiasmen på tvers av partiene for en økning av britisk militarisme er et tegn på de eksplosive geopolitiske spenningene som bygger seg opp under pandemiens press, og dens økonomiske konsekvenser. For bare to uker siden kom Storbritannias mest senior militærkommandør, general sir Nick Carter, med den ekstraordinære advarselen om at en tredje verdenskrig er «en risiko». Han beskrev verden som «et veldig usikkert og engstelig sted», og fortsatte: «Vi kunne se opptrappingen føre til feilberegning.»

«Vi må huske at selv om historien kanskje ikke gjentar seg, så har den en rytme, og hvis vi ser tilbake på forrige århundre, før begge verdenskrigene, tror jeg det er ubestridelig at det var opptrapping som førte til feilberegningene som til slutt førte til krig.»