Wall Street Journal rapporterte denne uka, under den dødeligste perioden av pandemien siden sommerens toppnivåer, med et sju-dagers gjennomsnitt på mer enn 1 700 personer som hver dag dør av Covid-19 i USA, at den føderale amerikanske folkehelseetaten CDC [Centers for Disease Control and Prevention] planlegger å endre deres retningslinjer for karantene av de som har vært eksponert for viruset.
Etaten planlegger angivelig å forkorte tiden en person må tilbringe i karantene etter en potensiell nærkontakteksponering for viruset fra to uker til så lite som syv dager.
Nærkontakt har vært definert som å være innen seks fot fra noen med Covid-19 i mer enn 15 minutter, det å ha hatt hjemmeomsorg for en som er syk med Covid-19, eller å hatt direkte fysisk kontakt med vedkommendes bruksgjenstander, eller ha blitt nyst eller hostet på av en syk person.
CDCs nåværende anbefaling for en eksponert person er å oppholde seg hjemme i 14 dager etter siste kontakt med en person som har Covid-19. De bør skille seg fra andre og overvåke symptomer på feber, hoste eller kortpustethet. Symptomer kan vise seg når som helst fra to til 14 dager etter eksponering. Femti prosent av de som blir syke vil utvikle symptomer innen den sjette dagen etter smitte, og ni prosent etter ti dager. Bare to prosent vil utvikle symptomer etter 14 dager.
Personer smittet med SARS-CoV-2-viruset vil være smittsomme før de viser symptomer. Selv infiserte asymptomatiske individer [dvs. uten symptomer] kan overføre viruset til andre. Karantene-retningslinjene er ment å bistå befolkningen med å forhindre spredning av sykdommen.
Ett av de grunnleggende prinsippene for karantene er å beskytte de som har blitt eksponert for å kunne intervenere tidlig i sykdomsforløpet, slik at livreddende behandlinger kan iverksettes så tidlig som mulig. Disse personene bør ha tilgang til øyeblikkelig helsehjelp og de må få økonomisk, sosial og psyko-sosial støtte når de gjennomgår denne vanskelige perioden. Forøvrig, dersom de er primærforsørger eller de har omsorg for barn, da skal disse faktorene prioriteres.
Slike ideelle betingelser er umulige for de fleste av dem som vil bli syke i et land der én av åtte rapporterer at de ikke hadde nok mat å sette på bordet i løpet av den siste uka, og 12 millioner er satt til å tape deres arbeidsledighetsytelser første juledag, samtidig som millioner også står overfor utkastelse eller tvangsauksjon. Samtidig som [børsindeksen] Dow satte rekord med 30 000 poengpunkter er mer enn 25 prosent av befolkningen enten arbeidsledig eller ute av stand til å tjene til livets opphold.
Henry Walke, CDC-ansvarlig for hendelsesrespons for Covid-19, forklarte at den nye karanteneperioden sannsynligvis vil være et sted fra syv til ti dager, inkludert en test for å få sikret at vedkommende er negativ for Covid-19. «Vi tror faktisk at det arbeidet vi har gjort, og noen av studiene vi har, og de modelleringsdataene vi har, viser at vi kan, med testing, forkorte karantenetiden.» Dersom testen gir et negativt resultat «da er vedkommendes sannsynlighet for å gå hen og utvikle en infeksjon ganske lav». Han la imidlertid til at det kunne bommes på noen infeksjoner.
Hvorfor endrer CDC plutselig deres anbefalinger om karantene når Verdens helseorganisasjon (WHO) har stått fast på deres tidsramme på to uker?
Et slikt skifte i etablerte retningslinjer i møte med den nåværende katastrofen er på nivå med det gjentatte politiske presset som CDC gang-på-gang har tilpasset seg, fra retningslinjene for gjenåpning av skoler, testing av asymptomatiske individer og fiaskoen [engelsk tekst] over spørsmålet om viruset spredte seg gjennom aerosolisering.
For hver en måleparameter er pandemien en kolossal helsekatastrofe i USA, med sju dagers gjennomsnittet av daglige infeksjoner som nå når 177 000, og et gjennomsnittstall for daglige dødsfall som klatrer kraftig. Sykehusinnleggelsene fortsetter å sette daglige toppnivåer der tallene nærmer seg 90 000.
Helt fra begynnelsen av har styringsklassen lent seg tilbake og sett krusningene av deres «flokkimmunitet»-politikk rikosjere fra det ene lokalsamfunnet til det neste, mens de intenst og feberaktig bestreber seg for å sikre at aksjemarkedene opprettholder deres meteoriske stigning.
Wall Street Journal presenterte en ærlig vurdering av hvorfor styringsklassen nå søker å få begrenset antallet dager arbeidere må være i karantene. «En stor økning av nye infeksjoner i USA – delvis drevet av den samme pandemiutmattelsen – sender tusenvis inn i lange karantener og øker byrden på folkehelseagenturene for å få sporet disse menneskene, så vel som for selskaper som står overfor et stort antall fraværende ansatte, på grunn av 14-dagers karanter.» [utheving tillagt]
CDC fortalte i oktober til Wall Street Journal at etaten vurderte å la barn som testet negativt for viruset etter et gitt antall dager kunne gå tilbake til skolen, som respons på foreldres beklagelser over at karanteneperioden var forstyrrende for deres utdanning. På den tiden hadde CDC-talsmannen sagt: «Vi jobber aktivt med å samle data som kan bidra til å informere den definisjonen og veiledningen. For øyeblikket har vi ingen klar og konkret vitenskapelighet som ville føre til en endring av gjeldende anbefalinger.»
Selv om vitenskapen om pandemien ikke har endret seg så blir de politiske retningslinjene formet etter innfall og diktater fra politikere som har som underliggende formål å imøtekomme markedsbehovene og ikke arbeidernes velvære. Nå som pandemien når ut til en stadig større andel av befolkningen blir de nåværende retningslinjene en ubeleilig hindring som må omgås.
Tredje kvartals BNP økte med 38 prosent, eller $ 1,64 billioner [NOK 14,53 billioner; dvs. 14 530 milliarder], et biprodukt av de sju siste månedenes kampanjer for tilbake-til-arbeid og tilbake-til-skolen. Deloitte spår at den kommende høytidens salgsomsetning vil øke fra 1 til 1,5 prosent. Det ville utgjøre $ 1,15 billioner [NOK 13,29 billioner; dvs. 13 290 milliarder] i løpet av månedene fra november til januar. Daniel Bachman, Deloittes sjef for amerikanske økonomiske prognoser, sa til CNBC: «Mens høy arbeidsledighet og økonomisk angst vil veie på denne høytidens totale detaljhandelomsetning, kan reduserte utgifter til pandemisensitive tjenester, som restauranter og reiser, bidra i en viss grad til å styrke omsetningen i høytidens detaljhandel.» Det vil fordre at arbeidere på fabrikkene og lagrene produserer og leverer produkter i full pes.
Lawrence Summers og David M. Cutler satte i et nylig JAMA-kronikkartikkel totalkostnadene for pandemien hittil til mer enn $ 16 billioner [NOK 141,76 billioner; dvs. 141 760 milliarder], eller til nærmere 90 prosent av USAs årlige bruttonasjonalprodukt (BNP). Som de bemerker: «Det økonomiske tapet er mer enn det dobbelte av det totale pengebeløpet for alle krigene USA har utkjempet siden den 11. september 2001, medregnet de i Afghanistan, Irak og Syria.» Hver dag en arbeider ikke på produksjonslinja «avtar business-omsetningen». Disse finansielle betraktningene er konteksten som ligger til grunn for CDCs siste sikksakk.