Den britiske regjeringen og Den europeiske union (EU) oppnådde på søndag ingen enighet om en handelsavtale til å etterfølge Storbritannias exit fra handelsblokka, som finner sted den 1. januar 2021, om mindre enn tre uker.

Da samtalene skrubbet og fallerte ble den nye sluttfristen satt av Storbritannias statsminister Boris Johnson og EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen til onsdag, der begge gikk med på nok en gang å forlenge forhandlingene.

Beslutningen ble fattet i en ettermiddagstelefonsamtale mellom de to på søndag, etter timer med forhandlinger i Brüssel i løpet helgen. Johnson og von der Leyen meldte en fellesuttalelse som sa: «Til tross for at tidsfrister har blitt overtrådt igjen og igjen mener vi på nåværende tidspunkt at det er ansvarlig å gå en ekstra runde.» Uttalelsen konkluderte: «Vi har følgelig gitt våre forhandlere mandat til å videreføre samtalene, for å se hvorvidt en avtale, til-og-med på dette sene stadium, kan oppnås.»

Tidligere på søndag kom den tyske forbundskansleren Angela Merkel ut for å støtte en forlengelse av forhandlingene.

Etter hans telefonsamtale med EU-kommisjonspresidenten gjentok Johnson: «Jeg er redd vi fortsatt er veldig langt fra hverandre om noen hovedanliggender, men der det er liv der er det håp. Vi kommer til å fortsette å forhandle, for å se hva vi kan gjøre ... Storbritannia vil så visst ikke gå vekk fra samtalene.»

Under oppløpet til forlengelsen trappet begge parter opp deres grandstanding, for å utøve maksimalt påtrykk. Ulike rapporter meldte at det ble gjort fremskritt, men at det fortsatt var stikkende punkter i Brüssels krav, som Storbritannia ikke var i stand til å akseptere. På fredag sa Johnson at det var «veldig, veldig sannsynlig» at forhandlingene ville mislykkes, og at Storbritannia fortsatte forberedelsene for en «no-deal Brexit» med partenes handelsutveksling fra neste måned på WTO-vilkår – dvs. Verdens handelsorganisasjons – World Trade Organisations – bestemmelser.

Samtidig som EU forlenger forhandlingene søker unionen å sikre at dens 27 medlemsland ikke tilbyr Storbritannia innrømmelser som kunne replisere fordelene med et EU-medlemskap. Financial Times rapportert på lørdag: «Ifølge et diplomatisk notat, sett av avisa, ble EU-medlemsland advart av Brüssel om ikke å gjøre noe som ville lette konsekvensene av en no deal-avslutning for Brexit-overgangsperioden, den 1. januar.» FT rapporterte videre: «Én offisiell EU-embetsrepresentant, som var kjent med diskusjonene, sa at Brüssel ikke var under ‘noen illusjon’ om at en no deal-Brexit ikke ville være høyst uforutsigbar», og avisa la til at kilden sa: «Alle forstår at det ikke er noen garantier for at britene kommer tilbake til [forhandlings-] bordet.»

Sist torsdag la EU frem ei rekke forslag til Storbritannia som ville tillate flyselskapene, i tilfelle en no deal, å opprettholde normale flyvninger mellom EU og Storbritannia, og transportører å fortsette å krysse Den engelske kanalen. FT rapporterte at «beslutningen om ikke å inkludere den såkalte ‘femte friheten’ – det å tillate luftfraktbevegelser innen EU» – i forslagene som ble tilbudt Storbritannia, «og det å nekte ‘carbotage’-rettigheter, som ville tillate britiske trailere å gjøre drop-offs rundt om i Europa, var eksplisitt utformet for å holde trykket oppe, ble diplomater fortalt.»

På lørdag rapporterte FT: «Selv om begge parter har hørtes stadig mer pessimistiske ut over utsiktene til en avtale før slutten av Storbritannias Brexit-overgangsperiode, som utløper den 1. januar, har samtalene snevret seg inn til ett hovedtema.» Lørdagens forhandlinger hadde «sentrert seg om å prøve å imøtekomme EUs krav om en mekanisme som ville gjøre tariff-fri handel avhengig av at de to partene opprettholder regulerte konkurransevilkår». [O. anm.: i forhandlingen benevnt en ‘level playing field’ (LPF)]

På søndag angrep Storbritannias utenriksminister Dominic Raab kravet, og sa: «Jeg tror ikke vi ønsker en nukleær type reaksjon der tariffene går opp, og vi er tilbake i samme såpeoperaen eller dramaet annethvert år, bare fordi det er et spesifikt anliggende i en spesifikk sektor.»

I et trekk som understreker den høynede spenningen mellom Europas vesentlige stormakter meldte Storbritannias forsvarsdepartement at, som forberedelse til ingen avtale om fiskerirettigheter i de pågående samtalene, hadde fire 80-meter maskinkanon-bevæpnede Royal Navy-fartøy blitt satt i beredskap, for å vokte britisk farvann fra EU-trålere, hovedsakelig fra Frankrike, fra den 1. januar. Daily Express førte forsideoverskriften «Kanonbåter forsvarer vår fisk» [‘Gunships to guard our fish’]. Daily Mails headline var: «Vi setter inn kanonbåter», med en medfølgende artikkelen som hevdet: «I en dramatisk opptrapping av No Deal-beredskapsplanleggingen blir Wildcat- og Merlin-helikoptre også satt i beredskap, for å bistå kystovervåkningen. Og militærpersonell har blitt gjort tilgjengelig for Joint Maritime Security Center [Senteret for maritim sikkerhet] for å bistå med håndtering av eventuelle sammenstøt i fiskerifarvannene.»

På søndag videreførte Raab offensiven over fiskerianliggendet, og sa til Sky’s program Ridge onSunday: «Grunnlinja er faktisk at dersom vi forlater på WTO-vilkår, da vil vi være en uavhengig kyststat. Selvfølgelig skal vi håndheve våre farvann angående fiskerier, og hva som helst ellers. Og selvfølgelig vil det bety, for franskmenn og andre – dere vet, glem de besynderlige formuleringene deres forlanger av oss – deres fiskeriindustrier ville ha zero-tilgang, garantert.»

Han la til: «Jeg tror EU er bekymret for at Storbritannia faktisk kan gjøre det ganske bra når vi forlater EU, og er bekymret for konkurransefortrinnet, selv om de normale globale reglene gjelder.»

Hardline-posisjonen inntatt av Johnson førte til foruroligelse blant seniorfigurer i hans Konservativ-regjering. Tobias Ellwood, De konservatives leder av underhusets forsvarskomité, en tidligere kaptein i infanteriregimentet Royal Green Jackets, erklærte: «Jeg mener disse overskriftene er helt uansvarlige. Vi må fokusere på det som allerede er i boks – 98 prosent av avtalen er der, det er tre eller fire utestående saksanliggender.»

Mens Johnson leder et parti med et betydelig pro-Brexit-flertall, med mange som ikke har noen betenkeligheter med å avslutte uten en handelsavtale, støtter slike som Ellwood seg på å sikre en avtale med EU, og er ekko av flertalloppfatningen i næringslivet og finanskretser om at dette er livsviktig for deres strategiske interesser.

Labour Party-opposisjonen har forsikret at dersom en avtale blir oppnådd vil de ikke motsette seg den i parlamentet. På søndag sa en partitalsmann: «De konservative lovet det britiske folket at de hadde en ovnsklar avtale, og at de ville få Brexit unnagjort. Regjeringen må innfri dette løftet, skaffe oss avtalen, og så tillate oss som land å komme videre.»

EUs frykt for de dystre implikasjonene av en hard-Brexit ble søndag skissert av Spanias utenriksminister Arancha Gonzalez, i et intervju med Sky News. Det å mislykkes med å oppnå en handelsavtale må «for enhver pris» unngås, advarte hun. «No-deal under de nåværende omstendighetene vil være ekstremt negativ for våre økonomier. Og dersom man går etter hva økonomene sier, og det er rikelig med litteratur for det, da vil Storbritannia lide enda mer enn EU. Vi vil begge lide, mer på den britiske siden, hvilket jeg mener er noe vi for enhver pris må prøve å unngå.»

Senere på søndag lot begge parter det bli kjent at samtalene kunne gå helt ned til klinka. FT siterte en «senior britisk embetsrepresentant» som sa: «Vi har tiden på vår side, til å få ratifisert – vi kan gå videre helt til jul.»