På et møte fredagkveld i Det hvite hus gjennomgikk president Donald Trump og hans nærmeste medhjelpere ei rekke forslag for å omgjøre hans nederlag i presidentvalget. Ifølge mange presseberetninger omfattet dette blant annet en diskusjon om et forslag der han skulle erklære krigsrett og beordre beslagleggelse av stemmemaskiner i viktige slagmarkdelstater.

New York Times var først om å rapportere fra møtet, der deltakerne inkluderte Trump, stabssjefen i Det hvite hus Mark Meadows, rådgiveren i Det hvite hus Pat Cipollone, og de to fremtredende forfekterne for et valgkupp, Trumps tidligere valgkampanjeadvokat Sidney Powell og Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver general Michael Flynn. Ytterligere detaljer ble rapportert av CNN, ABC, NBC og andre nyhetskilder.

Dette var Flynns første møte i Det hvite hus siden Trump benådet ham på to tiltalepunkter for mened etter å ha løyet til FBI under etterforskning, i Trump-administrasjonens første dager, som førte til at han ble sparket som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Det var det første Hvite hus-besøket for Powell siden hun ble avskjediget fra Trump-valgkampanjen etter å kommet med ei rekke bisarre konspirasjonsteorier der hun holdt Venezuelas president Hugo Chavez (død siden 2013) som ansvarlig for å ha manipulert det amerikanske 2020-presidentvalget.

At Trump ønsker slike diskrediterte figurer velkommen til Det hvite hus uttrykker utvilsomt tiltakende desperasjon, men også en hårdnakket benektelse av å innrømme valgresultatet, som ble vunnet av Biden med en margin på mer enn syv millioner stemmer. Der han opptrer som ei rotte fanget i et hjørne har Trump i ytterligere en måned enorme fullmakter som USAs president, og spesielt over det amerikanske militær-etterretningsapparatet.

General Flynn besøkte Det hvite hus én dag etter at han i et intervju på det rabide pro-Trump nettverket Newsmax foreslo at Trump skulle erklære krigsrett, beordre føderale myndigheters beslagleggelse av stemmemaskiner i seks nøkkeldelstater, og avholde nye valg i disse delstatene under militært tilsyn. Det ville naturligvis bety at bevæpnede soldater skal forsikre at velgerne i Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin denne gangen gjør det «rette», dvs. at valgdelegatene fra disse delstatene som den 14. desember offisielt ble tildelt Demokraten Joe Biden som resultat av hver delstats avstemming, i stedet blir tildelt Trump.

Ifølge presseberetningene spurte Trump general Flynn om hans forslag om krigsrett og nye valg. Meadows og Cipollone, og andre ikke-identifiserte embetsfunksjonærer i Det hvite hus, gikk angivelig imot Flynn, og sa presidenten ikke hadde myndighet til å treffe de foreslåtte tiltakene. Det ble rapportert at Powell, som var Flynns advokat i hans menedssak før han ble med i Trump-kampanjens bestrebelser for å oppheve valgresultatene, hadde fordømt embetsfunksjonærene i Det hvite hus for å være utilstrekkelig viet Trumps interesser.

Møtet ble karakterisert som å ha endt i en «skrike»-kamp, uten noen klar beslutning om hvilken retning Trump skulle ta. På ett tidspunkt foreslo Trump at han kunne utnevne Powell som spesialråd for å granske presidentvalget, et forslag som ble motarbeidet av Det hvite hus’ funksjonærer og til-og-med av Trumps viktigste valgadvokat Rudy Giuliani, som er på bedringens vei etter en koronavirusinfeksjon og deltok på møtet online.

Riksadvokat William Barr har motsatt seg Trumps forlangende om å utnevne en spesialråd for å etterforske Hunter Biden, sønn av den nyvalgte presidenten, og ville antagelig ha motsatt seg en tilsvarende utnevnelse av Powell for å granske valget, men hans fratredelse fra ledelsen av justisdepartementet under press fra Trump, trer i kraft onsdag den 23. desember. Hans midlertidige etterfølger, nåværende visejustisminister Jeffrey Rosen, kan godt bli bedt om å foreta slike utnevnelser etter Barrs avgang.

På søndag, da detaljene om møtet og de illegale og konstitusjonsstridige forslagene som ble diskutert ble mer kjent, tydde Trump til sin Twitter-konto for å fordømme presserapportene som «Fake News».

Ifølge Times-beretningen var ett av tiltakene som ble diskutert på møtet et forslag fra Giuliani om at Trump skulle utstede en utøvende forordning for å beslaglegge og ta kontroll over stemmemaskiner i de omstridte delstatene, slik at de kunne bli undersøkt for «svindel». Giuliani diskuterte angivelig i forrige uke dette alternativet med Kenneth Cuccinelli, fungerende viseminister for departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS), der Cuccinelli sa DHS ikke hadde myndighet til å gjøre det. En utøvende forordning skulle visstnok kunne bøte på det, men presidenten har ikke fullmakt, som leder av den føderale regjeringen, til å iverksette slike tiltak mot delstatene, som under den amerikanske konstitusjonelle strukturen faktisk administrerer deres egne valg.

Det er bemerkelsesverdig at Cuccinelli, en rabiat antiimmigrant-bigott og semi-fascist, som var en notorisk lov-og-orden demagog under hans fire år som statsadvokat [state attorney general] i delstaten Virginia, nå presenteres som en modererende kraft i Trump-administrasjonens interne diskusjoner.

I det eneste av søndagens fjernsynsintervjuprogrammer som tok opp saken, begynte CNNs «State of the Union» med at programlederen Jake Tapper erklærte: «For alle de som måtte lure på hvor mye skade en avtroppende president kan gjøre i den siste måneden i embetet, så begynner vi nå å få en viss ide. På fredag diskuterte presidenten i Det ovale kontoret med den vanærede og nå tilgitte tidligere general Michael Flynn hans forvirrede forslag om å få Trump til å erklære krigsrett for å tvinge frem nye valg i delstater som Biden vant, for å få veltet valgresultatet.»

«Trump snakker angivelig også om å gi en spesialråds fullmakter til advokat Sidney Powell, som har fremmet vanvittige konspirasjonsteorier om valget, som har blitt ledd ut av den ene rettssalen etter den andre.»

Tapper spurte en gjest på programmet, den republikanske senatoren Mitt Romney, om planen for krigsrett, som Romney avviste med å si: «Det kommer ikke til å skje. Det der går ingen steder. Og jeg forstår at presidenten kaster seg rundt, der han prøver å finne en måte å få et annet resultat enn det som ble levert av det amerikanske folket.»

Den eneste representanten for Biden-overgangen som diskuterte anliggendet på søndag var Pete Buttigieg, Bidens nominerte for transportminister, som var langt mindre kategorisk og bare sa at Biden som planlagt ville tiltre på innvielsesdagen, og la til: «Jeg håper bare at det er, på tvers av partiet og hele landet, forståelse for hvor viktig det er at vi forblir forpliktet til demokrati.»

Det bemerkelsesverdige var at det ikke var noen substantiell diskusjon i noe annet av søndagens fjernsynsintervjuprogrammer om diskusjonen i Det hvite hus om krigsrett, og at heller ikke Biden-kampanjen meldte noen uttalelse eller kommentar til Trumps fortsatte nekting av å innrømme valgnederlaget. Helt siden den 3. november har Bidens politikk vært å bagatellisere Trumps trusler om å få omgjort valget, samtidig som han har strukket seg ut til militær-etterretningsapparatet og Wall Street for å forsikre dem om at den innkommende demokratadministrasjonen vil ivareta deres interesser.

I løpet av helgen fortsatte Trump å raljere mot valgresultatene på Twitter, og erklærte på lørdag at det var «statistisk umulig å ha tapt 2020-valget», og han oppfordret sine supportere om å delta i protestene i Washington den 6. januar 2021, når Kongressen offisielt skal telle stemmene avgitt av valgdelegatene fra de 50 delstatene og hovedstadsområdet District of Columbia [Washington D.C.]. «Vær der, det blir vilt,» tvitret han, der han gjentok påstander om at han vant en brakvalgseier, og la til: «Nå må republikanerpolitikere slåss for at deres store seier ikke blir stjålet. Ikke vær svake tåper!»

Et halvt dusin republikanerkongressmedlemmer har sagt at de vil motsette seg at valgdelegatenes stemmer blir avgitt for Biden fra delstater som Michigan, Pennsylvania og Georgia, og én senator, den innkommende Alabama-republikaneren Tommy Tuberville, sa han ville besørge støtte fra minst én senator som er nødvendig for fremtvinge en avstemming om innvendingen. Denne innvendingen vil likevel mislykkes, både i det demokratkontrollerte Huset og i Senatet, der mer enn et dusin Republikanere har sagt at de aksepterer Bidens seier.

I mellomtiden rapporterte det syndikerte fjernsynsprogrammet Inside Edition at Trump «angivelig har fortalt sine ansatte at han ikke forlater Det hvite hus, og blankt nekter å akseptere resultatene av 2020-valget ...»

Biden fortalte intervjuere i løpet av sommeren, etter at han hadde oppnådd Demokratenes utnevnelse som presidentkandidat, at hans «største frykt» for valget var at Trump ville nekte å erkjenne velgernes beslutning og ville nekte å gjennomføre en fredelig maktoverføring. Siden valget har imidlertid Biden forholdt seg så godt som taus om saken, betrodd overgangen til det nasjonale sikkerhetsapparatet og unngått enhver appell til den amerikanske befolkningen, av frykt for å utløse en politisk omveltning som Demokratene ikke kunne kontrollere.

En indikasjon på stemningen i Washington – der utsiktene til et Trump-kupp hver dag er gjenstand for heftige diskusjoner – er en lite bemerket tilleggsendring til den kongressvedtatte lovproposisjonen National Defense Authorization Act (NDAA), som ble introdusert av Demokraten Chrissy Houlahan, en tidligere offiser i luftvåpenet, med Republikanernes støtte. Dette endringstillegget ville fordre at dersom presidenten påkaller oppstandsloven [Insurrection Act of 1807], slik Trump truet med i juni i fjor, under protestene mot politimordet på George Floyd, vil de militære og paramilitære enhetene være pålagt å bære navn og insignier, slik at de kan identifiseres når de tar til gatene.

Trump har truet med å nedlegge veto mot NDAA-proposisjonen, men ikke over dette endringstillegget, som betyr så godt som ingenting for å begrense den mulige anvendelsen av militæret mot det amerikanske folket.