Den 21. desember publiserte vitenskapstidsskriftet Nature en fagfellevurdert, fremskyndet artikkel med tittelen «Under-detektering av Covid-19-tilfeller i Frankrike truer epidemikontroll». I artikkelen bruker epidemiologer og dataforskere ledet av Giulia Pullano matematisk modellering for å kartlegge den estimerte spredningen av viruset i Frankrike over en syv-uker-lang periode – fra slutten av nedstengingstiltakene den 11. mai og frem til den 28. juni. De sammenlignet den matematisk estimerte spredningen av viruset med de registrerte tilfellene, for å måle effektiviteten av Frankrikes test- og sporingssystem i denne perioden.

I løpet av perioden registrerte landets offentlige helsevesen – Santé publique France – noen få hundre tilfeller daglig. Forfatterne anslår imidlertid at testsystemet bommet på rundt 90 000 symptomatiske Covid-19-infeksjoner. Dette utgjør 86 prosent av de symptomatiske tilfellene. Siden så mange tilfeller imidlertid er asymptomatiske, var følgelig den reelle påvisningsraten i denne perioden sannsynligvis godt under 10 prosent.

Denne massive under-detekteringen av viruset, på grunn av manglende testing, fjernet den reelle muligheten for å få utslettet viruset i Frankrike etter den første bølga, for dermed å kunne forhindre den ødeleggende andre bølga som for tiden rammer landet, og daglig krever hundrevis av liv. Siden opphevingen av den første nedstengingen den 11. mai har 36 621 mennesker bukket under for viruset – det totale antallet Covid-19-dødsfall i Frankrike er brakt til nesten 63 000.

I en kommentar publisert av Nature sammen med studien uttalte virologen Jeffrey Shaman fra Columbia University: «Funnene antyder at det totale test- og kontrollsystemet som var på plass var utilstrekkelig til med hell å få begrenset viruset, i dette landet med rundt 65 millioner innbyggere.» Han la til at «mange land har mislyktes i deres forsøk på å oppnå eller opprettholde kontroll over viruset, som resultat av lederskapssvikt, kulturelle eller institusjonelle barrierer, eller ganske enkelt utmattelse.»

Studien fant at bare 31 prosent av de med Covid-19-lignende symptomer over denne syv-ukers perioden hadde konsultert en lege. For flertallet av den franske befolkningen var det i denne perioden nødvendig å kontakte lege for å få utskrevet en resept for å kunne få en test. Shaman konkluderte med at denne bysantinske prosessen «kan ha gjort det vanskeligere for mindre betjente lokalsamfunn, med mer begrenset tilgang til helsetjenester, som følgelig reduserte testratene».

Dette antyder at det å ha bare 1 prosent positive av utførte tester, i seg selv ikke garanterer at pandemien er under kontroll. Andelen positive tester oversteg aldri 1 prosent gjennom den kartlagte syvukersperioden. At viruset likevel fortsatte å spre seg viser at en massiv økning av testing – sammen med nedstenging av ikke-essensiell produksjon, tjenester og utdanningfasiliteter – er avgjørende for å få kontrollert og utryddet viruset. Selv med produksjonen av en vaksine er det nødvendig med slike tiltak, for å få reddet hundretusenvis av liv i det kommende året.

Studiens funn utgjør en fordømmende tiltale av den franske regjeringens kriminelle politikk av ondartet forsømmelse, som respons på pandemien – dvs. for å beskytte profitter mens viruset sprer seg i hele befolkningen. Den premature opphevingen av de første nedstengingstiltakene, gjenåpningen av skoler og arbeidsplasser, og et underfinansiert og underutviklet testsystem, gjorde en dødelig gjenoppblomstring av viruset uunngåelig.

President Macron kunngjorde en nedstenging først den 16. mars, etter at ei bølge av spontanstreiker og sykemeldingsaksjoner bredte seg over hele Europa. Styrt av big business’ profittforlangender avsluttet den franske regjeringen prematurt nedstengingen den 11. mai, og tvang arbeidere tilbake til arbeid. Denne hensynsløse politikken ble den gangen kritisert av vitenskapsbaserte forskere.

Tallrike medier spekulerte imidlertid grunnløst over at kanskje var «flokkimmunitet» oppnådd i Frankrike. Pasteur-instituttet tilbakeviste disse påstandene og publiserte et estimat som viste at bare 4,4 prosent av befolkningen til da hadde vært smittet, der de advarte: «Våre resultater viser at flokkimmunitet alene, uten en vaksine, ikke vil være nok til å unngå ei ny bølge etter opphevingen av nedstengningene. Effektive kontrolltiltak må derfor opprettholdes etter den 11. mai.»

For feilaktig å få forsikret arbeidere om at viruset ikke lenger var en trussel, kunngjorde regjeringen en rask utvidelse av testing og sporing. Suksess med test-og-sporingskampanjer, kombinert med stringente nedstengninger i land med skarpe initielle utbrudd, som Kina og Sør-Korea, viste at slike tiltak effektivt kontrollerte viruset.

Macron sa: «Fra og med den 11. mai vil vi ha et nytt system for å gjøre dette trinnet [opphevingen av nedstengningene] til en suksess.» Daværende statsminister Édouard Philippe beskrev sin regjerings strategi som «Beskytt, test, isoler». Dette systemet oppdaget imidlertid mindre enn 10 prosent av nye tilfeller.

Hindringene regjeringen satte opp for arbeidernes tilgang til testing antyder at Macron og hans ministre var klar over at testkapasiteten var begrenset. Fra den 11. mai måtte de fleste franskmenn skaffe seg resept fra deres lege før de fikk besørget en test. Regjeringen hevdet at dette var nødvendig for å forhindre misbruk av systemet; I realiteten påla dette bevisst en barriere som reduserte antallet utførte tester.

Først den 23. august ble målet om 700 000 ukentlige tester oppnådd. Da var viruset ute av kontroll og den andre bølga godt i gang. Den 11. september kunngjorde [den nye] statsministeren Jean Castex at medisinsk personale nå ble prioritert, ettersom testkapasiteten var strukket til bristepunktet. Den 16. september gikk ansatte ved 20 testklinikker sør i Frankrike ut i streik over dårlige lønninger og utmattende arbeidsbetingelser.

Den 17. september passerte Frankrikes positivrate for utførte tester 5 prosent: Ifølge WHOs retningslinjer, basert på regelen for 1 prosent positive tester, var viruset ute av kontroll. I september skjelte angivelig Macron ut helseminister Olivier Véran for den 12-dager-lange forsinkelse med å få avklart testresultater. På den tiden hevdet mange at de ikke engang mottok noen testresultater i det hele tatt.

Den 12. oktober oversteg positivraten for utførte tester 10 prosent: Daglig ble det meldt om titusenvis av positive testresultater. Dette gikk forut for en kraftig stigning av tallene for sykehusinnleggelser, som siden den gang har vært etterfulgt av hundrevis av daglige dødsfall. Med nye tilfeller og dødsfall av dette omfanget var enhver kontaktsporing umulig.

Ved slutten av september, midt under den pågående gjenoppblomstringen av Covid-19, vedtok regjeringen sitt 2021-budsjett. I dette var bare € 9,8 milliarder avsatt til akutte helsevesenutlegg, mens ytterligere € 42 milliarder og et skattekutt ble overlevert til bankene og storselskapene.

De delvise nedstengningstiltakene som ble pålagt i november, som imidlertid lot både skoler og fabrikker forbli åpne, demmet ikke opp for spredningen av viruset. Deres videre lemping av tiltakene for jul- og nyttårsperioden setter scenen for en ytterligere økning av dødsfall for det nye året.

Nature-studien viser at Macron-regjeringens politikk undergravde vinningene oppnådd med den første nedstengningen. I mai kunne en tilstrekkelig utvidelse av testsystemer på europeisk basis ha utryddet viruset i Frankrike og over hele Europa. I stedet ble milliarder av euro overlevert til bankene og storselskapene, og skoler og arbeidsplasser ble åpnet igjen, og den utilstrekkelige testingen og sporingen fikk ikke begrenset spredningen av viruset.

I likhet med deres kolleger på tvers av hele Europa og i USA satte Macron-regjeringen profitter fremfor liv, for hvert et trinn av responsen på pandemien. Vinteroppsvinget av Covid-19-dødsfall er bare i sin begynnelse, men denne politiske orienteringen av ondartet forsømmelse har allerede ført til hundretusener av dødsfall som kunne ha vært forebygget.

Mot styringsklassens antivitenskapelige respons må det bli en internasjonal kamp av arbeiderklassen bevæpnet med et program som legger til grunn den beste tilgjengelige vitenskapelige forskningen som respons på pandemien, ubehindret av kapitalistelitens profittbekymringer.