Tidligere president Donald Trumps avslutningstale til Den konservative politiske aksjonskonferansen (CPAC) i Florida markerer en ytterligere fase i eleveringen av en regelrett fascistisk tendens i amerikansk politikk.

Ekspresisten raste mot det han kalte «stormangrep av radikalisme og sosialisme, og faktisk, alt av dette fører til kommunisme», som han sa det var nødvendig å «bekjempe ... en gang for alle». Absurd nok assosierte han dette med den politiske orienteringen til den innkommende Biden-administrasjonen, som han fordømte for å rulle tilbake hans innvandringspolitikk og andre tiltak.

Et sentralt fokus i Trumps tale var imidlertid behovet for å renske ut enhver motstand fra Det republikanske partiet. I løpet av talen nevnte han ved navn alle Republikanere i Kongressen som hadde stemt i Representantenes hus for å riksrettstiltale ham, eller i Senatet for å dømme ham, på anklager som oppsto etter Trumps fascistsupporteres angrep på Kongressen den 6. januar.

Ekspresidenten erklærte: «Bli kvitt dem alle», og hyllet flere tidligere medarbeidere eller lojale Trump-klakører som har kunngjort at de vil utfordre disse «forræderne» i Republikanernes primary-valg neste år.

Da Trump gjentok sine løgner om det stjålne 2020-valget, responderte CPAC-publikummet med det taktfaste talekoret «Du vant.» Det er nå klart at opprettholdingen av den falske påstanden om at 2020-valget ble stjålet fra Trump skal være lakmustesten for Republikanernes kandidater og embetsrepresentanter for kursen videre framover. Det er et hovedelement i forsøket på å transformere Det republikanske partiet til Trumps parti, en personifisert, autoritær organisasjon, symbolisert av den forgyldte statuen av den beseirede presidenten, som var utstilt på konferansen.

Trump begynte sin tale med å avvise antydninger om at han kunne komme til å bygge et tredje parti, og indikerte med det at å få dominert Det republikanske partiet var hans foretrukne aksjonsretning. Det var få forsøk på å skjule det fascistiske stempelet Trump ville formidle: Scenen under CPAC var bygget i form av Othala Rune [Odelsrunen; se Wikipedias oppføringer], et symbol adoptert av to enheter av Waffen SS, et hovedinstrument i Hitlers jødeutryddelse.

Da anliggendet ble reist med CPACs arrangører benektet de enhver tilknytning til symbolets bruk av nynazistiske og sjåvinistiske hvitt overherredømme-grupper i USA, deriblant de som i 2017 marsjerte under «Unite the Right»-stevnet i Charlottesville, Virginia, hvor en antinazistisk demonstrant ble myrdet av en fascist.

Det var utvilsomt medlemmer av fascistgrupper blant CPAC-publikummet som verdsatte symbolikken, og én prominent nynazist, Enrique Tarrio, leder for Proud Boys, ble sett av journalister der han minglet med publikum og tok bilder med sine fans.

Trumps CPAC-tale var hans første store offentlige uttalelse siden hans 6. januar-raljering utenfor Det hvite hus, til en folkemengde som deretter marsjerte nedover Pennsylvania Avenue og tvang seg inn i Capitol-bygningen, og midlertidig nedstengte den formelle opptellingen av valgdelegatstemmene som validerte Bidens valgseier og Trumps nederlag. Trump gjentok både temaene og tonen fra 6. januar, til et like rabiat publikum.

Det republikanske partiets etablissement, som Trump nå håner, spilte en kritisk rolle i legitimeringen av hans falske påstander om et stjålet valg. Mitch McConnell, daværende flertallsleder i Senatet, opprettholdt forestillingen om at Trump ikke hadde lidd et knusende nederlag den 3. november, og argumenterte for at Trump bare utøvde hans juridiske rettigheter ved å melde inn dusinvis av grunnløse søksmål mot opptellingen og sertifiseringen av stemmeresultatene i sentrale slagmarkdelstater.

McConnell, med tilslutning fra det overveldende flertallet av Republikanerne både i Representantenes hus og Senatet, nektet å anerkjenne Biden som valgt president før etter valgdelegatkollegiets avstemming i desember – delstatenes delegaters stemmer i Electoral College. I Representantenes hus fortsatte et flertall av Republikanerne å utfordre valgdelegatenes stemmer for Biden selv etter mobbens angrep den 6. januar.

Eleveringen av en stadig mer fascistisk tendens i amerikansk politikk er forankret i kapitalismens realitet. De svimlende nivåene av ulikhet er uforenlige med demokratiske styreformer. I løpet av det siste året har styringsklassens respons på pandemien ført til over en-halv-million menneskers død, med fascistiske gjenger mobilisert for å håndheve finansoligarkiets forlangender om at det ikke skal være noen begrensninger for virusets spredning.

Rollen til Det demokratiske partiet, et parti av Wall Street og militæret, er å undertrykke opposisjonen i arbeiderklassen, og tildekke på ethvert punkt den ekstreme faren for demokratiske rettigheter. Den militaristiske og høyreorienterte politikken til Biden-administrasjonen, sammen med promoteringen av den politiske orienteringen basert på hudfarge og kjønnsidentitet, besørger Trump og Republikanerne anledningen til å utnytte sosialt misbehag for reaksjonære formål.

Biden kunngjorde sitt ønske om «et sterkt Republikaner-parti, en sterk opposisjon» gjennom hele overgangsperioden. Selv etter at et flertall av kongressrepublikanerne valgte side for fascistangriperne den 6. januar, og stemte for å omgjøre valgdelegatstemmene i Georgia og Pennsylvania, som var vunnet av Biden, avsto Det demokratiske partiet fra enhver politisk gjengjeldelse. Partiet begrenset seg til kosmetisk fjerning av én enkelt Republikaner, QAnon-konspirasjonsteori-supporteren Marjorie Taylor Greene, fra hennes komitétilordninger.

Riksrettstiltalen og Senatets domsprosess mot Trump ble bevisst styrt av Demokratene, for å utelukke alle eventuelle anklager som ville implisere Republikanerne i Kongressen. Etter å ha stemt for å åpne rettssaken for vitnesbyrd fra én Republikaner i Representantenes hus som var beredt til å bekrefte Trumps støtte for 6. januar-kuppforsøket, gjorde Demokratene helomvending og bestemte seg for å stenge ned rettssaken uten å høre et eneste vitne.

Biden-administrasjonens lovgivende agenda har på tilsvarende måte vært styrt som et forsøk på å oppnå «to-parti-enighet», dvs. å vinne Republikanernes stemmer, en alle-formål unnskyldning for slike reaksjonære skritt som å droppe minimumslønna på $ 15 i timen fra lovproposisjonen om økonomisk gjenvinning etter koronaviruspandemien.

CPAC-forestillingen er en advarsel til arbeiderklassen. De kreftene som ble stilt til skue den 6. januar, som kulminerte i et frontalangrep på amerikansk demokrati, blir fortsatt pisket opp og mobilisert av Trump. Takket være det politiske etablissementets medvirkning som helhet, Demokrater og Republikanere, blir de gitt en sentral rolle i amerikansk politikk.

Bestrebelsen til en fraksjon av styringsklassen for å utvikle en fascistisk bevegelse oppstår ikke fra styrke, men svakhet. Finanseliten jobber med å utplassere alle de krefter den har til sin rådighet mot arbeiderklassen, der den anvender begge sine politiske partier.

Den amerikanske styringsklassen er skrekkslagen av masseradikaliseringen av arbeiderklassen som blir generert av et år med pandemien, pågående økonomiske forvridninger og voksende sosial ulikhet. Kampen mot gjenoppblomstringen av fascisme og dreiningen til autoritært styre og diktatur fordrer omdanningen av denne objektive bevegelsen til en bevisst, organisert og revolusjonær bevegelse for sosialisme.