Brasils forverrende pandemi: En trussel for menneskeheten

Etter at Brasil i forleden uke passerte den dystre milepælen 250 000 dødsfall og 10 millioner Covid-19-tilfeller, har landet den siste uka sett et kraftig oppsving av pandemien.

I begynnelsen av sist uke satte landet rekord for antall daglige dødsfall to dager på rad, tirsdag med totalt 1 726 og onsdag med 1 840. Da det torsdag ble registrert ytterligere 1 699, sto totaltallet for dødsofre i Brasil på 260 970. Landet registrerte på onsdag også det høyeste antallet nye infeksjoner i verden, 74 376 totalt, som var enda høyere på torsdag da det oversteg 75 000.

Bolsonaro der han taler på et møte med medlemmer av Industriforbundet São Paulo (FIESP), fredag den 3. juli [Foto: Marcos Corrêa/Planalto]

Der Brasil nå raskt framstår som verdens episenter for pandemien krasjer landets styringsklasse og alle dens politiske partier stadig mer direkte med de vitenskapelige anvisningene for å bekjempe koronaviruset.

Vesentlige brasilianske vitenskapskapsmyndigheter peker på de katastrofale risikoene ved den ukontrollerte veksten av viruset i Brasil, ikke bare for landets befolkning, men for hele menneskeheten. I en artikkel publisert i Guardian på onsdag beskrev nevrologen Miguel Nicolelis Brasil som et «friluftslaboratorium for viruset til å spre seg, og til slutt skape mer dødelige mutasjoner». Han la til: «Dette handler om verden. Det er globalt.»

Dette «friluftslaboratoriet» for styringsklassens antivitenskapelige politiske orientering for flokkimmunitet har allerede vært ansvarlig for skapingen av en farlig mutasjon av koronavirus i den brasilianske delstaten Amazonas. En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet antyder at denne brasilianske varianten, kjent som P.1, «kan unnslippe fra nøytraliserende antistoffer indusert av en inaktivert SARS-CoV-2-vaksine», som i tilfellet med Coronavac, hovedvaksinen som distribueres i Brasil. Studien indikerer også at den nye virusstammen er «i stand til å unnslippe responser generert av en tidligere SARS-CoV-2-infeksjon, og at re-infeksjon dermed kan være plausibelt.»

I et annet intervju, gjennomført av El País bare timer før rapporten om onsdagens rekordtall av dødsfall, kom Nicolelis med en alvorlig advarsel: «Muligheten for å passere 2 000 daglige dødsfall i de kommende dagene er helt reell. Muligheten for å passere 3 000 faglige dødsfall de neste ukene er nå reell. Dersom du har 2 000 dødsfall per dag i 90 dager, eller 3 000 i 90 dager, da snakker vi om 180 000 til 270 000 mennesker drept på tre måneder. Vi ville doble det totale antallet dødsfall. Det er allerede et genocid, det er bare at ingen har anvendt begrepet enda.» Stilt overfor denne prognosen hevdet Nicolelis: «Vi trenger å vedta nestengning i minst 21 dager, og betale den økonomisk støtten for at folk kan forbli hjemme.»

Den mest åpne fienden av denne politikken er Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro, som siden mai i fjor har bestemt en «krig mot nedstengninger». Som respons på de svimlende dødstallene i forrige uke fordømte Bolsonaro spredningen av «panikk» om pandemien. «Problemet er der, det beklager vi. Men dere kan ikke leve i panikk,» sa han til sine støttespillere og ytrehøyrepressen på onsdag. «For hva det angår meg, vi skal aldri ha en nedstengning. Aldri,» la han til.

Presidenten uttrykte sin intensjon om å knuse enhver sosial isoleringspolitikk som skulle bli iverksatt i Brasil, der han på torsdag meldte følgende tweet: «ESSENSIELL AKTIVITET ER ALT SOM ER NØDVENDIG FOR AT EN HUSHOLDNINGS OVERHODE FÅR BRAKT BRØD INN I HJEMMET!» Den sanne betydningen av dette groteske utsagnet er: «Essensiell aktivitet er alt som er nødvendig for at finansoligarkiet får pøst ublue profitter inn på deres kontoer!»

Selv om Bolsonaro uttrykker det mest nakent blir denne sosiale mordpolitikken bredt adoptert av regjeringer over hele Brasil. Journalisten Dagmara Spautz fra NSC Total sammenlignet situasjonen i Santa Catarina, en av de mest alvorlige rammede delstatene, beliggende sør i landet, med helsevesenets kollaps i Bergamo i Italia, i mars i fjor, i en artikkel med tittelen «Catarinenses blir sendt til ‘death row’ i økonomiens navn»:

«Det er ingen lastebiler fra hæren som frakter våre døde. Men vi har en hær av mennesker som sirkulerer fra mandag til fredag, med få restriksjoner og høy risiko for infeksjon. I mellomtiden har ventelista for sengerposter på intensivavdelingene allerede nådd 260 personer. ...»

«Akkurat som i Italia nekter næringslivsorganisasjonene i Santa Catarina nedstengningen, påpekt av eksperter som den mest effektive måten å få redusert trykket på helsevesenet. Manifestene kom fra handelen, transporten og til-og-med industrien, som aldri har stoppet i Santa Catarina. ...»

«Uten politisk representasjon og uten en stemme blir Santa Catarina-innbyggere sendt til ‘death row’. Tause av kortpustethet, mange vil aldri komme hjem. Senere, som det italienske eksemplet viser, blir det kanskje bare sendt unnskyldninger.»

Denne sosialt sensitive analysen er sjelden vare i mediene, men gir en ekstremt nøyaktig skildring av hva som finner sted over hele Brasil. I São Paulo, delstaten som ble hardest rammet av Covid-19, og sist mandag rapporterte rekordtallet 468 dødsofre på én dag, har guvernøren João Doria fra Det brasilianske sosialdemokratiske partiet (PSDB) vedtatt en politikk som bare rent overfladisk skiller seg fra Bolsonaros.

Til tross for at han på onsdag uttalte at São Paulo er «på randen av en kollaps i helsevesenet» og at «presserende, kollektive tiltak» er nødvendige, bestemte guvernøren en delvis nedstengning av aktiviteter, men som samtidig eksempelvis tillater vanlig operasjon av kirker og religiøse templer. Og viktigst av alt, han viker ikke en tomme på sin kriminelle politikk for å gjenåpne det største skoledistriktet i Brasil.

Rossieli Soares, utdanningsminister i São Paulo, en fanatisk forsvarer av skolegjenåpninger, erklærte denne uka at «skoler burde være tilgjengelige for de som trenger dem mest.» På spørsmål fra O Estado de São Paulo om hvem han omtaler som «de mest i nød», svarte han: «Det er det familien som må bestemme. Dersom familien ønsker det, da må skolen tilby det.»

Det er heller ingen vesentlige politiske forskjeller reist av regjeringene i den selverklærte venstreopposisjonen mot Bolsonaro, anført av Arbeiderpartiet (PT). Fram til forrige uke hadde den tideligere nevnte nevrologen Miguel Nicolelis stilling som koordinator for den vitenskapelige komitéen for å bekjempe pandemien i Nordøst-konsortiet. Av de ni delstatsregjeringene som utgjør konsortiet, opereres fire av PT, to av Det brasilianske sosialistpartiet (PSB) og én av det maoistiske Kommunistpartiet i Brasil (PCdoB).

Uten åpent å kritisere disse regjeringene avslørte Nicolelis’ fratredelse fra konsortiets vitenskapelige komité den enorme kløfta mellom den kapitalistiske politikken de har vedtatt og vitenskapens fastleggelser. Dette ble gjort enda mer eksplisitt av tiltakene de traff denne uka, i møte med utviklingen av Covid-19-situasjonen.

Wellington Dias fra PT, guvernør i Piauí og også president for Nordøst-konsortiet, kunngjorde denne uka at han vil opprettholde restriktive tiltak fram til den 15. mars. Onsdagens epidemiologiske bulleteng fra delstatens helsesekretariat indikerte en økning på 71 prosent i tallet for det glidende gjennomsnittet av dødsfall. I likhet med PSDB i São Paulo forsvarte Dias gjenåpningen av klasseromsundervisning i delstaten: «Vi holdt skolene åpne fordi vi la merke til at antallet infeksjoner som fant sted på skolene ble ansett som lavt, og dette betyr at protokollene ble overholdt.»

En tilsvarende holdning ble inntatt av Camilo Santana fra PT, guvernøren i Ceará, en delstat som i februar registrerte det høyeste antallet Covid-19-dødsfall siden august i fjor, totalt 573. Med omformuleringen av et dekret om nedstengning av skoler fra den 17. februar, har Ceará-regjeringen definert drift av skoler for barn opp til tre år som en essensiell aktivitet – med den klare hensikten å sikre at foreldre har et sted å plassere deres småbarn mens de selv går til potensielt dødelige arbeidsplasser.

Utviklingsforløpet det siste året har vist at ingen samfunnskrefter knyttet til kapitaliststaten gir et reelt grunnlag for en vitenskapelig politikk for å kunne bekjempe pandemien. Oppnåelsen av denne oppgaven avhenger nødvendigvis av en kamp mot kapitalismen og dens reaksjonære nasjonal-stat-system.

Som den brasilianske forskeren Ester Sabino fra Universitetet i São Paulo, koordinator for gruppa med ansvar for den genomiske kartleggingen av P.1 Covid-19-varianten, helt korrekt uttalte til New York Times: «Du kan vaksinere hele befolkningen og få kontrollert problemet, men bare for en kort periode dersom det, et annet sted i verden, oppstår en ny variant. Den vil en dag ankomme ditt land.»

Disse progressive forskernes advarsler kan bare få en effektiv respons gjennom intervensjonen fra den eneste sosiale kraften som er i stand til å transformere deres fundamentale oppdagelser til konkrete politiske retningslinjer: Den internasjonale arbeiderklassen, mobilisert på grunnlag av et sosialistisk program for den rasjonelle planleggingen av den globale økonomien.

Loading