Masseprotester bryter ut i Paraguay på grunn av katastrofal håndtering av pandemien

Med rekordnivåer av antall Covid-19-tilfeller og -dødsfall i Paraguay har det for andre uke på rad brutt ut massedemonstrasjoner over den katastrofale responsen på pandemien fra regjeringen til landets fascistiske president Mario Abdó Benitez.

Lærere var de første som i forrige uke protesterte, der mange motsatte seg det obligatoriske oppmøtet på skolene tirsdag den 2. mars, for gjenopptakelse av normal klasseromsundervisning. Dagen etter demonstrerte sykepleiere, leger, pasienter og deres familiemedlemmer utenfor det sentrale sykehuset for Covid-19-behandling i hovedstaden Asunción, for å protestere mot mangelen på medisiner, blant annet beroligende midler for intuberte pasienter, og manglende vaksiner selv for frontlinjearbeidere.

Mens Paraguay konfronterer et massivt oppsving av pandemien, som har fylt alle sengepostene på de offentlige sykehusenes intensivavdelinger, har landet så langt bare mottatt 4 000 vaksinedoser for en befolkning på 7 millioner, og embetsrepresentanter har ikke noe estimat for når flere doser vil bli tilgjengelige. Paraguay har bokført nesten 170 000 bekreftede tilfeller og 3 343 dødsofre.

Sykepleiere demonstrer mot manglende medisinforsyninger [Kilde: Twitter]

Under disse eksplosive betingelsene utløste de initielle aksjonene fra lærere og helsetjenestearbeidere omfattende marsjer og veisperringer over hele landet. Emneknaggen #EstoyParaElMarzoParaguayo2021 [#JegErForParaguayMarsjen2021] ble mye brukt for å samle demonstranter, med en henvisning til de månedlange protestene fra «Paraguay-marsjen» i 1999.

Helseminister Julio Mazzoleni trakk seg sist torsdag, i et mislykket forsøk på å avverge den voksende uroen.

På fredag, i den største demonstrasjonen så langt, strømmet mer enn ti tusen mennesker ut i gatene i Asunción, med krav om fratredelse av president Abdó Benitez og hele Partido Colorado-regjeringen, der protestropene var: «Fuera Marito!» og «Que se vayan todos!» [‘Ut Marito!’ og ‘Alle skal de vekk!’]

Opprørspolitiets bruk av tåregass og gummikuler utløste en serie sammenstøt med unge demonstranter. En 32 år gammel mann ble drept under uavklarte forhold, og sist fredag ble 21 andre såret.

Demonstrasjoner og veisperringer har vært spesielt store i Ciudad del Este, den nest-mest befolkede byen, beliggende ved Iguazú-fossefallene på grensa til Brasil og Argentina.

Mens undertrykkingen fortsatte på lørdag bekjentgjorde Abdó at han hadde sparket sin stabssjef Juan Ernesto Villamayor, kvinneministeren Nilda Romero, og utdanningsminister Eduardo Petta. Petta var i fokus for demonstrantenes protester, over den hensynsløse gjenåpningen av skoler.

Den nye helseministeren Julio Borba sa i går at regjeringen «vurderer» en utsettelse på to uker for klasseromundervisning – et fullstendig utilstrekkelig tiltak. Medisinske eksperter som Gloria Meza, president for legenes hovedforening, insisterer på at bare en gjenopptakelse av stringente nedstengningstiltak kan få begrenset oppsvinget av tilfeller.

Regjeringens kunngjøringer og omstokkingen av ministerpostene har gjort lite for å berolige protestbevegelsen, som er uttrykk for en bredere, internasjonal intensivering av klassekampen, mot den nesten universelle politikken med å plassere profitter og sosiale innstramminger over menneskeliv under pandemien.

Enda mer fundamentalt har demonstrantene gjort det klart at deres raseri er underbygd av de svimlende nivåene av sosial ulikhet som er avslørt av krisen.

Magui, en paraguayansk demonstrant, forklarte til World Socialist Web Site at «det hele begynte med en marsj organisert på sosialmedier, på grunn av presidentens forferdelige styring allerede før pandemien. Helsevesenet kollapset for mange år siden – det er ingen senger, ingen medisiner, vi hjelper hverandre. Det finnes ingen medisiner for folket!»

«Vi er lei av regjeringpartiet Partido Colorado, lutleie av å bli styrt av en sånn sønn av diktaturet [som president Abdó],» sa hun, med referanse til det faktum at Abdós far var personlig sekretær for fascistdiktatoren Alfredo Stroessner.

Magui la til: «Jeg håper at protestene brer seg. Jeg tror nesten hele Latin-Amerika står overfor den samme situasjonen. ... Jeg mener en forent kamp ville ha en enorm innvirkning.»

Opposisjonspartier rundt Den store fornyede nasjonalalliansen (GANAR), ledet av det høyreorienterte Partido Liberal, og ekspresident Fernando Lugos pseudo-venstre parti Frente Guasú, har så langt slitt med å få kontroll over uroen.

De har introdusert meningsløse proposisjoner i Kongressen om å riksrettstiltale Abdó, uten å ha nok stemmer bak seg til å kunne føre det fram. Partido Liberal-leder Efraín Alegre ga uttrykk for støtte til protestene, og har kommet med demagogiske og vage opprop om en «ny modell», mens Fernando Lugo har promotert riksrettskampanjen, med erklæringer som «Vi er ikke enige i bare å bytte ut individer; vi krever en ansiktsløfting for landet.»

Pandemien har imidlertid vist at uansett de politiske fargene, eller den angivelige «modellen», inkludert den til Lugos nære peronistallierte i Argentina, har alle kapitalistregjeringene på tvers av hele regionen og forbi, i det alt vesentlige forfektet den samme responsen med hensynsløse gjenåpninger på finansoligarkienes forlangender.

Det som er aller viktigst for Abdó er støtten fra Washington. I et brev datert den 1. mars takket USAs president Joe Biden sin kollega Abdó for hans gratulasjon med valget, der han la til: «Jeg setter pris på din regjerings engasjement i sikkerhetsanliggender, og koordineringen med regionalpartnere.» Siden har Det hvite hus forholdt seg taus om de paraguayiske myndighetenes undertrykking av fredelige protester.

Abdos katastrofale pandemirespons

Ved slutten av mars 2020 implementerte Abdó en stringent nedstengning, som inkluderte portforbud om nettene og nedstengning av ikke-essensielle aktiviteter. Juan Carlos Portillo, generaldirektør for helsevesenet, forklarte senere: «Vi var klar over at vårt helsevesen er svakt.»

Allerede den 4. mai ble det imidlertid implementert en «Intelligent innesperring», for den gradvise opphevingen av restriksjonene. Selv innen den 15. juni, da restauranter og barer åpnet igjen, var det bare rapportert 13 dødsfall av koronavirus. Ved slutten av juli ble kinoer åpnet, og gudstjenester og andre kulturelle samlinger ble tillatt, og de gjenværende restriksjonene var opphevet innen begynnelsen av oktober. I motsetning til det meste av regionen ble skolene gitt anledning til å gjenåpne på «frivillig» basis. Helt forutsigelig ble det erfart en massiv økning av tilfeller og dødsfall, som først ble registrert i juli, og har fortsatt til i dag.

Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika var den begrensede sosialbistanden for å søke-ly-hjemme for ikke-essensielle arbeidere og de som var arbeidsledige, i løpet av 2020 i gjennomsnitt bare 34 prosent av beløpet som utgjør fattigdomsgrensa. I et land hvor en femtedel av husholdningene lever under den offisielle fattigdomsgrensa og 60 prosent av arbeiderne er avhengige av den ubeskyttede, uformelle sektoren, tvang den sparsomme bistanden arbeidere til å gjenoppta arbeidet så snart som mulig for å unngå den totale fattiggjøringen. IMF anslår at Paraguays BNP falt 1 prosent i 2020, som er langt mindre enn nabolandene.

Mens de fleste land i regionen så antallet daglige tilfeller avta ved slutten av februar etter oppsvinget etter jul og nyttår, fortsetter Brasil og Paraguay nå å sette den ene rekorden etter den andre. I løpet av den siste måneden steg Paraguays syv-dagers glidende gjennomsnitt for nye daglige tilfeller fra 700 til 1345, og fra 16 til 21 daglige dødsofre.

Utviklingen av pandemien i Brasil og Paraguay utgjør en alvorlig advarsel for verden. Eksperter har antydet at bølga er resultat av spredningen av de mer smittsomme variantene fra Brasil, etter at tusener dro dit i jul- og nyttårsferien; dette er imidlertid ikke bekreftet på grunn av manglende genetisk sporing av virusets utvikling.

Paraguays Partido Colorado har sittet ved makten nesten kontinuerlig siden Higinio Morínigo Martínez’ diktatur grep makten i 1940, og støttet nazistene under andre verdenskrig inntil deres nederlag, for deretter raskt å flytte sin troskap til amerikansk imperialisme, etter å ha akseptere noen måneder med demokratiske friheter.

Demonstranter i sentrum av Asuncion, den 6. mars [Kilde: Twitter]

I 1947 kom Partido Colorado seirende ut i en blodig borgerkrig mot soldater som gjorde opprør sammen med arbeidere og ungdommer, som det stalinistiske Kommunistpartiet (PCP) bidro til å underordne til en Folkefront-allianse ledet av det oligarkiske Partido Liberal og Febreristas, som nettopp hadde snudd ryggen til Morínigo-regimet. Partido Colorado mottok militærstøtte fra Truman-administrasjonen i USA og fra Juan Domingo Perons regjering i Argentina.

Fortsatte fraksjonskonflikter innen militæret, spesielt mellom den USA-støttede Stroessner-fløyen og den Perón-støttede fløyen ledet av Epifanio Méndez Fleita, ble avgjort i et 1954-kupp som ble støttet av Eisenhower-administrasjonen.

Stroessner konsoliderte deretter kontrollen fram til 1989, gjennom et fascistisk terrorregime, som omfattet dødsskvadroner, konsentrasjonsleirer, utbredt tortur og knusingen av Kommunistpartiet (PCP), fagforeningene og en geriljabevegelse. Stroessners vei til makten ble tilrettelagt av stalinistenes bestrebelser siden tidlig på 1930-tallet for å få underordnet all motstand blant arbeidere og småbønder til Partido Liberal, og den ene eller den andre fraksjonen av militærmessingen.

Partido Liberal er tvillingpartiet til Paraguays kapitalistoligarki, og er i likhet med Partido Colorado underlagt amerikansk imperialisme og dens økonomiske og geopolitiske interesser.

Det USA-støttede Stroessner-regimet gjennomførte også systematiske massakrer av urbefolkningen, og store landbeslag – inkludert den fysiske ødeleggelsen av Aché-stammen – og i likhet med «venstre»-nasjonalisten Juan Domingo Perón i Argentina, reddet og skjulte regimet i etterkrigstiden mange rømte nazister.

Fernando Lugo ble i 2008 valgt av en koalisjon ledet av Partido Liberal og støttet av stalinistene. Mens styringsklassen først anvendte Lugo for å kanalisere opposisjon inn bak borgerlig politikk, fryktet den for voksende forventninger om sosiale reformer, og styrtet i 2012 Lugo med Obama-administrasjonens støtte.

Paraguays styringsklasses og amerikansk imperialismes fortsatte støtte til de politiske etterkommerne av det barbariske Stroessner-regimet er en advarsel for arbeidere og ungdommer overalt, om de kapitalistiske styringsklassenes dreining internasjonalt i retning av diktatur og fascisme som respons på pandemikrisen. Dette ble tydeligst vist av Donald Trumps kuppforsøk i januar, selv i Washington.

Loading