For arbeiderklassens uavhengige politiske respons på COVID-19-katastrofen i Brasil!

Covid-19-pandemien i Brasil har nådd nivå av en total katastrofe, med daglig nye rekordtall for dødsofre, en nært forestående landsdekkende kollaps av sykehussystemene, og mer smittsomme varianter som raskt sprer seg samtidig som mindre enn 5 prosent av befolkningen er vaksinert.

På onsdag satte landet rekord med 2 349 Covid-19-dødsfall. Med dette svimlende tallet, 50 prosent høyere enn punktet nådd under pandemiens første bølge, har Brasil passert milepælen 270 000 dødsofre for koronaviruset. Av denne totalen har 75 941 dødsfall funnet sted inneværende år. Samme dag ble det registrert 80 955 nye tilfeller, som var det høyeste antallet nye infeksjoner under hele pandemien.

Demonstranter roper slagord under en protest mot regjeringens respons i kampen mot Covid-19, med forlangender om utvidet nødbistand fra den føderale regjeringen, under pandemien i Rio de Janeiro, Brasil, torsdag 18. februar 2021. [Foto: AP Photo/Silvia Izquierdo]

Hvor alvorlig sammenbruddet i landets helsevesen er ble understreket av en uttalelse fra Stiftelsen Oswaldo Cruz, som rapporterte at 15 av Brasils 27 delstatshovedsteder allerede har et belegg på 90 prosent av intensivavdelingenes sengerposter (ICU; Intensive Care Units), som er fylte med pasienter som lider av alvorlige tilfeller av Covid-19. Ytterligere ti hovedsteder er i en «ekstremt kritisk situasjon», det vil si over 80 prosent ICU-belegg.

Nevrologen Miguel Nicolelis’ spådommer for bare litt over ei uke siden, om at Brasil ville kunne se 2 000 dødsfall per dag i løpet av de neste dagene, og 3 000 per dag i løpet av de neste ukene, går nå tragisk i oppfyllelse. Det betyr at de tre neste tre månedene vil fordoble landets totale dødstall.

Forskeren definerte Brasil som et friluftslaboratorium for skapingen av de farligste mutasjonene av Covid-19 og muligens til-og-med et nytt virus, et enda mer smittsomt og dødelig SARS-CoV-3. Dette skremmende potensialet er allerede demonstrert av framkomsten av koronavirusvarianten P.1 i Manaus i fjor, en variant som er mer smittsom og kan forårsake infeksjoner hos tidligere infiserte, på tross av deres etablerte nivå av immunitet, og som kan bli motstandsdyktig mot vaksiner.

Pandemiens ukontrollerte spredning i Brasil utgjør alvorlige farer ikke bare for Brasils befolkning, men for hele planeten. Det er resultat av den kriminelle politiske orienteringen for flokkimmunitet som er bredt adoptert av verdens styringsklasser, og mest aggressivt promotert av den brasilianske regjeringen, som bevisst har tillatt viruset å bre seg gjennom hele samfunnet.

En vitenskapelig politikk for å bekjempe pandemien, med nedstengning av alle ikke-essensielle aktiviteter, etterfulgt av testing og kontaktsporing, ble aldri implementert i noen del av landet.

I mai 2020, da Brasil enda ikke hadde bokført 12 000 Covid-19-dødsfall, marsjerte representanter for de største big business-forbundene sammen med den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro for å fordømme de minimale restriktive tiltakene som var iverksatt av lokale myndigheter, og sa de «har gått for langt». Bolsonaro lovet kapitalistene at han ville føre en «krig mot nedstengning».

Det ble ikke opponert mot det nasjonale borgerskapets sosiopatiske forlangender fra et eneste av det brasilianske politiske etablissementets partier, medregnet den såkalte opposisjonen ledet av Arbeiderpartiet (PT). Tvert imot, alle beslutninger truffet av delstatenes regjeringer av alle politiske avskygninger siden den gang har vært innrettet på oppheving av påbud om sosial distansering.

Lærere og utdanningspersonell utfordrer styringsklassens morderiske politiske orientering

Selv etter det katastrofale eksemplet satt av pandemiens andre bølge i Europa og USA, med rekordmange nye tilfeller og påfølgende dødsfall, og i møte med den svimlende stigningen av disse tallene i Brasil selv siden slutten av fjoråret, presset styringsklassen på for den brede gjenåpningen av klasseromsundervisning over hele landet. En propagandakampanje koordinert mellom den

føderale regjeringen, delstatsmyndighetene og foretaksmediene angrep ondskapsfullt vitenskapelige konklusjoner om at skoler er viktige spredningsvektorer for viruset, og forsøkte å overvinne den utbredte oppfatningen i den brasilianske befolkningen om at gjenåpningen av skoler ikke er trygg.

I delstaten São Paulo, den hardest rammede av koronaviruset med mer enn 60 000 bokførte dødsofre, har guvernør João Doria fra Brasils sosialdemokratiske parti (PSDB) definert tilstedeværende undervisning som en essensiell tjeneste, som må opprettholdes uansett pandemiens grad av alvorlighet.

Denne morderiske politikkens karakter har allerede blitt grundig avslørt. Siden São Paulo-skoler begynte å gjenåpne den 1. februar har det allerede vært 21 rapporterte dødsfall, to var skoleelever og resten lærere, i tillegg til 4 084 Covid-19-infeksjoner som er bekreftet, og ytterligere 24 345 tilfeller fortsatt definert som mistenkte.

Denne situasjonen tvang guvernør Doria på torsdag til å kunngjøre mer restriktive tiltak for å unngå en total kollaps av helsevesenet, samtidig som han poengterte at dette ikke er en «nedstengning». Bransjer og tjenestetilbud vil få deres åpnings- og lukketider forskjøvet for å redusere trengselen i den offentlige transporten, mens privatskoler er tillatt å ha opptil 35 prosent av elevene i klasserommet. Delstaten São Paulos offentlige skoler skal de to neste ukene ha skoleferie, men det er planlagt at de deretter gjenopptar klasseromsundervisningen.

En enda større katastrofe har blitt unngått av lærernes uavhengige aksjoner i São Paulo, som den 8. februar gikk til streik mot gjenåpningen av skolene i delstatens offentlige skolevesen, og tre dager senere også i hovedstadens kommunale skolesystem. Sist lørdag stemte også lærerne i São Paulos privatskoler for å starte en streik fra i går, torsdag.

Lærerstreiken i São Paulo har etter én måned kommet til en kritisk korsvei. Streiken videreføres utelukkende på grunn av grunnplanlærernes standhaftighet, som står overfor bevisst sabotasje fra fagforeningene. Både APEOESP og SINPEEM [engelske tekster], de største lærerfagbundene i São Paulo, jobber uopphørlig for å få splittet lærerne, undertrykke deres uavhengige initiativer og få slitt dem ut, for å få gravlagt streiken.

Men lærerbevegelsen blir underbygget av kraftige sosiale krefter. Foruten nye lærerstreiker i delstater som Santa Catarina og Paraná, er det økende misnøye i den brasilianske befolkningen som helhet over regjeringens pandemiforsømmelser, og ei bølge av uro brer seg gjennom forskjellige lag av arbeiderklassen.

Arbeiderklassens streiker og protester brer seg på tvers av hele Brasil

I dag truer en hvilken som helst dråpe med å få det til å renne over dikene som demmer opp for sosial opposisjon.

Forrige ukes heving av drivstoffprisene utløste spontanstreiker og protester fra lastebilsjåfører, Uber-sjåfører og app-utleveringsarbeidere i forskjellige regioner av Brasil. Ved ei rekke anledninger dro protesterende for å demonstrante ved oljeraffinerier, der de agiterte blant oljearbeiderne, som har kalt for en streik mot stigende Covid-19-infeksjoner og trusler om privatisering av deres anlegg.

Det brøt også ut demonstrasjoner blant call-senter-operatører, som i mars i fjor initierte den brasilianske arbeiderklassens første respons på Covid-19-pandemien, da de hevet det kraftfulle utropet: «Vi vil ikke dø i våre avlukker!»

Selskapet AlmaVivas call-senter-operatører i Aracaju i Sergipe, holdt en protest sist mandag med krav om bedre lønninger, der de ga klart yttrykke for deres opposisjon mot kanselleringen av arbeidskontraktenes helseplaner, og de fordømte forhandlingene mellom selskapet og fagforeningen. Arbeiderne ropte: «Streik, nå! Streik, nå!» Dagen etter fant det sted en spontan protest mot lignende betingelser hos selskapet Liq i Salvador i Bahia. Sosialmediegruppa Senzala80, som er uavhengig organisert av selskapets arbeidere, erklærte: «Dette kalles kontraktsbrudd. Vi signerte en kontrakt der vi fikk retten til en helseplan, og midt under en pandemi ser vi våre rettigheter til helsetjenester tas vekk. Og hva gjør fagforeningen for operatørene? INGENTING.»

I løpet av det siste året har det vært vedvarende streiker fra bussjåfører og billettkontrollører, som har opplevd 70 000 permitteringer siden pandemien brøt ut, og i mange tilfeller har lønningene vært tilbakeholdt i månedsvis. En streik av bussjåførene i Teresina, hovedstaden i Piauí, varte i én måned; mandag ble det startet en streik i Vitória, hovedstaden i Espírito Santo; neste mandag begynner en streik i São Luís, hovedstaden i Maranhão. Den samme situasjonen utvikler seg i mange andre byer.

Ved begynnelsen av februar sendte Nasjonalføderasjonen av arbeidere i landtransporten, som omfatter mer enn 300 bussjåførfagforeninger, et brev til den føderale regjeringen og Kongressen med krav om finansiering av landets transportselskaper. Dokumentet uttrykte fagorganisasjonenes nervøsitet over uroen innen deres egne rekker, og erklærte: «Vi understreker at de ovennevnte tiltakene er presserende nødvendige, og i første omgang tar sikte på å dempe den voksende bevegelsen for en GENERALSTREIK (med rette) stimulert av de lokale fagforeningene og forbundene.» Ingen lokale fagforeninger krever en generalstreik! Men de frykter derimot at de ikke vil kunne demme opp for grunnplanarbeidere som trekker i den retningen.

Disse bekymringene deles av hele styringsklassen. I de øverste sjiktene av statsapparatet ble det i forrige uke utløst et rødt varsel av utbruddet av massive demonstrasjoner i Paraguay, mot den katastrofale feilforvaltningen av pandemien av Bolsonaros fascistiske allierte, president Mario Abdo Benítez. Faren for at disse protestene skal krysse grensa og «smitte» de brasilianske massene, som i utgangspunktet står overfor den samme katastrofen som deres paraguayanske brødre og søstre, blir ikke undervurdert innen de regjerende kretsene.

Et sosialistisk program mot Covid-19-pandemien

Så langt er responsen på pandemien diktert av kapitalistklassen. Private profittinteresser har vært overordnet den sosiale interessen for å bevare liv. Mens hundretusener har dødd av Covid-19 og millioner flere er kastet ut i arbeidsledighet og elendighet i Brasil, har det parasittiske kapitalistoligarkiet økt sin andel av nasjonalinntekten enormt.

De samme økonomiske aktivitetene som framprovoserte Covid-19-utbrudd blant arbeidere garanterte obskøne profitter for de store kapitalistselskapene og deres aksjonærer. Kjøttforedlingsselskapene, som er ansvarlige for spredningen av pandemien i det indre av Brasil og for de største utbruddene i delstater som Rio Grande do Sul, som nå konfronterer en totalkollaps av helsevesenet, har hatt rekordprofitter i 2020.

Stålprodusenten Usiminas hadde en profittvekst på 243 prosent i 2020, den høyeste de tre siste tiårene. I mellomtiden har Steel Valley-regionen, med en økonomi som domineres av selskapet, registrert den nest høyeste dødeligheten i delstaten Minas Gerais, og er på randen av en kollaps i helsevesenet.

En slutt på Covid-19-pandemiens langvarige mareritt fordrer arbeiderklassens politiske kamp mot kapitalistsystemet, organisert uavhengig av de korporative fagforeningene og alle borgerskapets partier.

Logikken for utviklingen av bevegelsen som begynner å ta form i forskjellige deler av den brasilianske arbeiderklassen, er i retning av at disse voksende kampene forenes til en generalstreik, en streik som stenger ned alle ikke-essensielle økonomiske aktiviteter, etablerer arbeidernes kontroll over arbeidsplasser som fortsetter å operere, og krever full inntektsdekning for alle arbeidende familier.

For å besørge dette er det nødvendig å bygge grunnplankomitéer på de forskjellige arbeidsplassene og i nabolagene, slik at arbeidere kan frigjøre seg fra fagforeningenes ondsinnede kontroll over bevegelsen. Disse komitéene må vedta et sosialistisk program for eksproprieringen av storselskapenes og kapitalistenes formuer, for at de skal omdirigeres for å imøtekomme sosiale behov.

Det at den brasilianske arbeiderklassen går til slike uavhengige tiltak vil ha en umiddelbar internasjonal betydning. Liv over hele verden står på spill, siden de nye og mer dødelige variantene av viruset som har dukket opp i Brasil uunngåelig vil krysse landegrensene. En kamp ført av arbeidere i Brasil vil, i sin tur, umiddelbart bli besvart av deres brødre og søstre over hele kloden.

Bygningen av Socialist Equality Group (GSI) i Brasil, som en seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), den eneste politiske verdenskraften som representerer dette internasjonalistiske sosialistiske programmet, er det mest grunnleggende skrittet i retning av arbeiderklassens seier.

Loading