Perspective

Koronaviruspandemiens gjenoppblomstring over hele verden

Perspectiver (Perspectives); Koronaviruspandemien (The coronavirus pandemic); Helse & Sikkerhet på arbeidsplassen (Health & Safety at Work); Kapitalisme og ulikhet (Capitalism and inequality); Medisinsk vitenskap (Medical science)

Etter hvert som de forskjellige variantene av SARS-CoV-2-viruset fortsetter å spre seg, spesielt de som kommer fra Storbritannia, Brasil og Sør-Afrika, har rapporterte antall tilfeller av koronaviruset igjen begynt å stige.

Siden den 20. februar har antallet daglige nye tilfeller over hele verden økt jevnt, fra 361 000 tilfeller på den dagen til mer enn 422 000 tilfeller nå, opp 17 prosent. Økningen dokumenteres i land over hele verden. For tiden er det mer enn 22 000 nye tilfeller hver dag i India (en økning på 80 prosent), i underkant av 25 000 i Frankrike (en økning på 24 prosent), og 22 000 i Italia (en økning på 83 prosent). Den viktigste driveren til den nye bølga er Brasil, der det er minst 66 000 nye tilfeller hver dag (en økning på 36 prosent), med stigende tendens.

Arbeidere laster tomme kister som har inneholdt likene av Covid-19-ofre på en lastebil, for destruksjon av et selskap som spesialiserer seg på organisk avfall, på kirkegården La Recoleta, i Santiago, Chile. [Foto: AP Photo/Esteban Felix, arkiv]

Det totale antall tilfeller over hele verden har nå passert 120 millioner, med mer enn 2 660 000 dødsofre.

Mange andre land har også sett jevne, og i noen tilfeller skarpe, stigninger i deres antall av dokumenterte tilfeller, deriblant Chile, Tsjekkia, Etiopia, Tyskland, Iran, Paraguay, Polen og Filippinene. Og i USA, hvor nedgangen av tilfeller i vesentlig grad har flatet ut, er det fortsatt et gjennomsnitt på mer enn 55 000 rapporterte nye tilfeller hver dag.

Alt tyder på at denne nye bølga, dersom den får utvikle seg, vil bli den verste hittil. Den forrige bølga ble ansporet av relativt begrensede gjenåpninger av skoler og arbeidsplasser, og førte antallet nye daglige tilfeller fra i underkant av 300 000 ved begynnelsen av oktober til 745 000 ved begynnelsen av januar. Globalt døde mer enn 900 000 mennesker av sykdommen i løpet av denne perioden på tre måneder.

Den sosiale elendigheten en slik tilstand frambringer er svimlende. Bloomberg rapporterte nylig at 30 millioner mennesker i Afrika i 2020 av pandemien ble kastet ut i ekstrem fattigdom, og levde på mindre enn 1,90 dollar dagen, og anslagsvis 39 millioner mennesker vil i 2021 bli gjort like fattige. FN rapporterer at fattigdom i Latin-Amerika i 2020 steg med 22 millioner mennesker. Antallet «nye fattige» i Øst-Asia og Stillehav-regionen økte med minst 38 millioner.

Verdensbanken anslår at globalt har mellom 119 og 124 millioner mennesker så langt blitt utarmet av koronaviruspandemien.

«Etter den andre verdenskrig har verden opplevd massetraumer, fordi den andre verdenskrigen rammet så mange, mange liv. Og nå, bare av denne Covid-pandemien, av større målestokk, har flere liv blitt rammet,» sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus på en pressekonferanse på fredag. «Nesten hele verden er berørt, hver-og-en enkeltperson på jordas overflate har faktisk blitt berørt.»

Nå, med antallet tilfeller høyere enn det var ved begynnelsen av den forrige bølga, fronter Biden-administrasjonen en enda mer fullstendig gjenopptakelse av tilstedeværende undervisning og arbeid. Land i Europa, Sør-Amerika, Asia og andre steder følger etter, og induserer effektivt sett en enda større utvidelse av pandemien. De pågående gjenåpningene i USA og over hele verden setter scenen for enda større høyder av massedød.

Unnskyldningen som blir tvangsfôret den amerikanske og verdens allmennhet er at dette er trygt, fordi vaksineutrullingen går for full maskin.

Sannheten er helt det motsatte. Selv i USA, som har en av de høyeste vaksinasjonsratene, er bare om lag 10 prosent av befolkningen fullvaksinert, hvilket betyr at majoriteten av befolkningen fremdeles er utsatt for det dødelige viruset.

Forøvrig er selve vaksineutrullingen preget av «mange eksempler på vaksinenasjonalisme og vaksineopphoping», ifølge FNs generalsekretær Antonio Gutierres. Biden-administrasjonen har åpent innrømmet hamstring av vaksinedoser, derav rundt 10 millioner doser av AstraZeneca-vaksinen, som FDA enda ikke har gitt nødstillatelsen for anvendelse av. AstraZeneca ba selv om å få overført disse dosene til Europa, hvor de kan anvendes. Ideen ble blankt avvist, der Bidens responskoordinator for Covid-19, Jeff Zients, på fredag kunngjorde: «Vi er med rette fokusert på å få amerikanere vaksinert så snart som mulig.»

Biden har med andre ord fullt ut omfavnet «America First»-politikken fra tidligere president Trumps Operasjon Warp Speed.

Vaksinenasjonalisme har også framstått skarpt i Europa. I forrige uke blokkerte Italia eksporten av 250 000 doser av AstraZeneca-vaksinen til Australia. Spenningen mellom Storbritannia og EU fortsatte, der Charles Michel, presidenten for Det europeiske råd, beskyldte London for å innføre et eksportforbud mot Covid-19-vaksiner.

Som resultat har tre fjerdedeler av de mer enn 350 millioner doser av koronavirusvaksinen som har blitt administrert internasjonalt så langt blitt anvendt i bare 10 land, derav mer enn 100 millioner bare i USA. Som kontrast har mindre enn fem prosent av befolkningen i Sør-Amerika en gang fått en enkeltdose. I Afrika, hvor det totale antallet dødsfall nettopp passerte 100 000, har mindre enn halvparten av én prosent av befolkningen blitt vaksinert.

Denne ujevne fordelingen har i seg selv potensial til å underbygge pandemien. Som dr. Tedros nylig bemerket: «Den urettmessige fordelingen av vaksiner er fortsatt den største trusselen mot å få en slutt på pandemien, og kunne frambringe en global gjenvinning,» fordi «jo lenger viruset sirkulerer, jo større er sjansene for at det vil komme varianter som gjør vaksiner mindre effektive.»

Det er med andre ord ingenting «riktig», og langt mindre rasjonelt, i det å hope opp millioner av livreddende vaksiner midt under en pandemi. Hver eneste dose som ikke anvendes er potensielt en ny infeksjon forhindret, nok et liv reddet. Det gir også en større anledning for viruset til å mutere, og øker dermed sjansene for at en variant dukker opp som er helt immun mot vaksinene, og som utløser hele pandemien på nytt. Dr. Tedros fordømte med rette dette, der han bemerket: «Dette setter liv i fare over hele verden.»

Dr. Michael Osterholm, en ekspert på smittsomme sykdommer ved University of Wisconsin, kom med tilsvarende kommentarer i en nylig artikkel med tittelen «Covid-19-varianter og faren med ulik fordeling av vaksiner». Der gjorde han det klinkende klart: «Verken USA eller noen annen global makt kan beseire en pandemi ved å tenke nasjonalt. Covid-19-vaksiner er nå en sentral komponent i USAs nasjonalsikkerhet og landets forsvar. Men i motsetning til andre forsvarssfærer innebærer denne å beskytte – ikke slåss – mot utlendinger. Som poeten John Donne bemerket for århundrer siden, ‘Ingen mennesker er ei øy, full og hel i seg selv; hver mann er et stykke av kontinentet, en del av helheten.’ Dette har aldri vært mer sant enn under den nåværende verdensomspennende pesten. Dersom klokkene fortsetter å slå, vil de slå for oss alle.»

Appeller til styringsklassen faller imidlertid på døve ører, som det har blitt demonstrert det siste året. Verken Trump- eller Biden-administrasjonene, eller deres kolleger internasjonalt, er i stand til, langt mindre interesserte i å dele på vaksinene. Vaksinelagre blir ansett som strategiske besittelser for å brukes mot geopolitiske rivaler, ikke medisiner for å redde liv.

Som David North skriver i essayet «Kapitalisme kontra Sosialisme: Pandemien og den globale klassekampen»:

Det kapitalistiske programmet promoterer en politikk for vaksinenasjonalisme, som begrenser og motarbeider en rettferdig fordeling av vaksiner på tvers av hele verden. Det sosialistiske programmet, som erkjenner at koronaviruset bare kan utryddes gjennom en vitenskapelig styrt internasjonal strategi, forlanger et globalt koordinert vaksinasjonsprogram.

Det kan ikke bli noen nasjonal løsning på pandemien. Det sosiale systemet forbundet med eksistensen av nasjon-stater, kapitalismen, må endes og bli erstattet av et sosialistisk samfunn basert på den demokratiske og vitenskapelige planleggingen av verdens ressurser, der menneskeliv blir satt over privat profitt.

Loading