Den siste halvannen uka har det brutt ut sammenstøt mellom ungdom og politiet i Senegal, og fem demonstranter er døde. Opptøyene brøt ut etter arresteringen av Ousmane Sonko den 6. mars, som er forventet å bli en av de viktigste utfordrerne i 2024-presidentvalget. Begivenhetene peker på en politisk radikalisering av ungdommen og arbeiderne i Senegal og over hele Vest-Afrika, under innvirkningen av forverrede sosiale betingelser intensivert av koronaviruspandemien, og den Frankrike-ledede krigen i Mali og Sahel-regionen.

Uroen i den senegalesiske hovedstaden er den mest alvorlige siden 2011, den gangen daværende president Abdoulaye Wade planla å endre grunnloven for å sikre sitt gjenvalg og maktoverføringen til sønnen etter hans egen avgang. Fransk imperialisme støttet deretter installeringen av Macky Sall, som fortsatt er ved makten. Sonkos arrestering har utløst langt bredere sosial misnøye, som eskalerer klassekampen i Vest-Afrika, Maghreb og internasjonalt.

Ousmane Sonko, leder av partiet Pastef – Patrioter i Senegal for arbeid, etikk og brorskap – som ble nummer tre i 2019-presidentvalget, har vært målrettet siden begynnelsen av februar med anklager om voldtekt, og for å ha framsatt drapstrusler mot ei ung kvinne ansatt i en skjønnhetssalong. Sonko har fordømt det han har kalt «et komplott» og Salls «forsøk på politisk likvidering», med sikte på å skade hans 2024-kandidatur. Sonko er den tredje opponenten som blir arrestert, etter Karim Wade og Khalifa Sall, som begge har blitt satt på sidelinja av juridiske påstander.

Sonko ble innkalt til politihovedkvarteret den 8. februar, men nektet å møte på grunn av hans parlamentariske immunitet, som den 26. februar til slutt ble suspendert. Da han ble stevnet til å møte den 3. mars for en etterforskningsdommer, uttalte Sonko at han ikke «stolte på rettsvesenet» og ba sine supportere om å opprettholde deres mobilisering. Han ble deretter arrestert for å ha «forstyrret den offentlige orden, og for deltakelse i en ikke-autorisert demonstrasjon».

Sonkos pågripelse var utløseren for en mye bredere mobilisering enn bare av hans supportere, som har involvert både ungdom og senegalesiske arbeidere. Politiet har brukt tåregass mot demonstrantene, som i sin tur har kastet stein mot politiet. 20-år-gamle Cheikh Coly ble drept av politiet i Bignona.

Bevegelsen til forsvar for demokrati (M2D), en koalisjon av politiske opponenter, har oppfordret til tre dager med demonstrasjoner fra-og-med kommende mandag, med krav om «umiddelbar løslatelse av alle ulovlig og vilkårlig fengslede politiske fanger», og gjenopprettingen av to fjernsynsstasjoner som ble nedstengt av regjeringen, som beskyldte dem for å ha kringkastet bilder fra uroen «i ei endeløs løkke». M2D-uttalelsen oppfordret også til en etterforskning av det bevegelsen refererte til som regjeringens «komplott».

Det økonomiske samfunnet av vestafrikanske stater (ECOWAS) fordømte volden på lørdag, og oppfordret «alle parter til å utvise tilbakeholdenhet og ro». Organisasjonen ba «myndighetene treffe de nødvendige tiltakene for å lette spenningen, og garantere friheten til å kunne demonstrere fredelig, i samsvar med de gjeldende lover».

Forrige søndag kunngjorde senegalesiske myndigheter suspendering av skolegang over hele landet. I tillegg til at de to private fjernsynsstasjonene er nedstengt, har sosialmedier, applikasjoner for deling av bilder og video, og meldingstjenester blitt sensurert.

Ungdommene har ropt slagord som «Vi vil ha vår frihet, og vi er ikke redde,» «Ousmane Sonko er ungdommens håp,» og «Vi er lutleie, president Macky Sall må ta seg sammen, og bry seg om folket.» Ifølge AFP trakasserte «grupper av unge mennesker som sang ‘Libérez Sonko!’ de mange politibetjentene, ved å kaste steiner, midt i skyer av tåregass og detoneringen av lydgranater».

Sam Diop, en 45-år-gammel lærer som uttalte seg til Le Monde, sa han ikke var en supporter av Ousmane Sonko, men at «han må løslates, om enn midlertidig, fordi det kommer til å bli verre. ... Det er frustrasjon, og til-og-med hat. Senegaleserne er luta lei av denne situasjonen.»

På fjernsyn advarte innenriksministeren for at han ville bruke «alle nødvendige midler for å gjenopprette orden», og han beskyldte Sonko for å ha «lansert oppfordringer til vold» og «oppstand». Alle de som begår kriminelle handlinger «vil bli stilt for retten» fortsatte han, og nevnte også «en mulig lemping på helseportforbudet».

Disse demonstrasjonene, som har sympati fra en bred seksjon av den senegalesiske befolkningen, peker på radikalisering av ungdom og arbeidere i Senegal og Vest-Afrika, mot forverringen av deres levekår siden pandemien rammet, og siden imperialismens militære intervensjon i regionen. Ca. 40 prosent av den senegalesiske befolkningen lever under fattigdomsgrensa.

De restriktive tiltakene for å hanskes med Covid-19 har forverret livsbetingelsene. Fiskeriene, en nøkkelsektor i Senegals økonomi som i 2018 sto for 16 prosent av den totale nasjonale eksportinntekten, og for 600 000 direkte og indirekte jobber, undergraves av portforbudet.

Eksekutivsekretæren for den vestafrikanske foreningen for utvikling av småbåtfiskerier (WAADAF) sa i april 2020 at «noen mennesker har allerede problemer med å brødfø deres familier, siden arbeidere i den informelle sektoren ... lever fra dag til dag.»

Demonstrantenes raserie i Senegal retter seg også mot selskaper fra Frankrike som installerte Sall ved makten i 2011, og som tilsynelatende har akseptert hans arrestering av motstanderne. I Mbao, i de ytre forstedene, ble det sett mange på vei fra et Auchan-supermarked med armene fulle av plyndrede varer. Minst 14 Auchan-butikker ble angrepet og 10 ble «plyndret», ifølge konsernledelsen. Air France stoppet deres flyreiser i landet.

Drivkraften bak demonstrasjonene i Senegal er kampen mot fransk og internasjonal imperialisme. Frankrike gjennomfører nykoloniale militæroperasjoner i Vest-Afrika og Sahel, for å forsvare sine interesser i regionen ved å opprettholde lokale marionettregimer. Etter NATO-intervensjonen i Libya lanserte Frankrike i 2013, under tidligere Sosialistparti-president Francois Hollande, en krig i Mali, som siden har blitt intensivert av Macron. Flere tusen soldater er permanent stasjonert i landet, der de samarbeider direkte med landets væpnede styrker som av menneskerettighetsorganisasjoner har blitt beskyldt for å begå krigsforbrytelser og legge til rette for etnisk sekteriske massakrer.

Sonko er ikke i stand til å respondere på arbeideres og ungdommens demokratiske aspirasjoner i Senegal, og heller ikke til å løse den sosiale og økonomiske krisen som forverres av koronaviruspandemien og politikken for «flokkimmunitet» som blir ført av amerikansk og europeisk imperialisme.

Kampen for demokratiske rettigheter i Senegal fordrer mobiliseringen av den senegalesiske og internasjonale arbeiderklassen, der den fører bak seg de undertrykte massene, i en kamp for sosialisme, mot fransk imperialisme og verdensimperialismen.