Fra-og-med onsdag den 17. mars avholdes det parlamentsvalg i Nederland. Valget er spredt over tre dager, for å redusere sosiale kontakter, og er allerede åpnet for velgere diagnostisert som Covid-19-sårbare. Eldre over 70 år er oppfordret til å stemme per post, og valglokalene ble på mandag åpnet for velgere diagnostisert som sårbare for Covid-19.
Innenriksminister Kajsa Ollongren, fra partiet Liberal D66, sa til nyhetsmediene at dersom portforbudet skulle bli utvidet ville det likevel ikke bli håndhevet på valgdagene. Stemmelokalene er åpne til kl. 21:00.
Valget er preget av én sentral motsetning. På den ene siden, det utspiller seg samtidig som Covid-19-pandemien spinner ut av kontroll, og utløser den dypeste sosiale og økonomiske krisen Nederland og Europa har sett på flere tiår. Statsminister Mark Ruttes regjering forflytter seg aggressivt for å heve de begrensede tiltakene for sosial distansering som er på plass, selv om nye og mer smittsomme varianter av viruset spres raskt.
De superrike har tjent enormt på massedødsfall der Rutte har implementerte Den europeiske unions (EU) nådeløse «flokkimmunitet»-politikk. Mer enn 1,1 millioner har blitt syke, og 16 087 har dødd, men grunnskolene ble likevel åpnet igjen den 8. februar, og nå åpner ungdomsskolene dørene for én dag i uka. Rutte sa: «Vi må være beredt til å ta litt større risiko.» Og slik har selskapenes profitter fortsatt å strømme inn. Ifølge næringslivsmagasinet Quote var den samlede nettoformuen til de 500 rikeste nederlenderne i 2020 på € 186 milliarder, en økning fra 2019 på € 6 milliarder.
På den andre siden, Ruttes høyreorienterte Folkeparti for Frihet og Demokrati (VVD) har likevel en massiv ledelse, og er forventet å komme styrket ut av valget.
Prognosene fra meningsmålingsforetakene I&O Research og Ipsos-EenVandaag forutser at VVD vinner 38 seter (opp fem) og at Geert Wilders høyreekstreme Partiet for Frihet (PVV) med nest-største representasjon i parlamentet får 19 seter (ned ett). Ruttes koalisjonspartnere vil alle miste terreng: Den Kristelig-demokratiske Appell forventes å vinne 17 seter (ned to), Liberal D66 forventes å få 15 seter (ned fire) og Den Kristelige Union forventes å få seks plasser (opp ett). Den forutsette nedgangen i stemmeresultatet for ytrehøyrepartiet PVV forventes mer enn oppveid av tilveksten for ytrehøyrepartiet Forum for Demokrati (FvD), med to nye seter, opp til fire.
Rutte har utelukket en koalisjonsregjering med Wilders’ PVV, og det er forventet at han vil måtte snekre en koalisjon med flere partier, som i den forrige regjeringen, for å oppnå et parlamentarisk flertall for å kunne danne en regjering.
Den britiske avisa Guardian skrev, etter å ha undersøkte det nederlandske valgterrenget, at Covid-19-pandemien har «tatt vinden ut av nederlandsk politikk» og funderte beundrende om Rutte: «Hva er hemmeligheten hans?»
Ruttes «hemmelighet», om det er riktig å anvende den benevnelsen, er at hva styringseliten bedragersk har presentert som «venstresiden» er diskredittert og tvers igjennom forvorpen. Den voksende sosiale harmen i Nederland, reflektert de siste årene av massestreiker både av helsetjenestearbeidere og utdanningsarbeidere, har ikke funnet noe uttrykk i en voksende oppslutning for Arbeiderpartiet (PvdA) eller for det småborgerlige eks-maoistiske Sosialistpartiet (SP). SP er forventet å tape fire seter, og bare vinne 10; PvdA, som en gang var det nederlandske borgerskapets vesentlige regjeringsparti, er forventet å oppnå bare 12 mandater, opp tre. GrøntVenstre forventes å ta 12 seter, ned to.
Disse partiene har de siste tiårene forflyttet seg så langt til høyre at for arbeiderklassevelgere er det vanskelig å skille deres politikk fra VVDs, eller sågar fra Wilders’ PVV. Hele det politiske etablissementet vil ha allmennheten til å tro at immigranter og krigsflyktninger er skyld i alle sosiale lidelser.
SP oppfordrer i partiets valgprogram til en stans av immigrasjon, en styrking av politietaten, og samlet sett, en totalt nasjonalistisk agenda. Wilders, som er noe mer åpen om sine intensjoner, oppfordrer rabiat til å utvise muslimer og til å sette inn militæret for å stagge sosial uro.
SPs reaksjon er i tråd med den reaksjonære responsen på Covid-19-pandemien fra hele det småborgerlige pseudo-venstre miljøet i Nederland. Ingen fagforeninger har oppfordret til nedstenging av ikke-essensielle næringslivsvirksomheter og skoler, og fagforeningene har heller ikke organisert noen streikeaksjoner mot Ruttes morderisk politikk for flokkimmunitet.
I stedet har de avstått terrenget for politisk opposisjon mot Rutte til ytrehøyrepartiene, som organiserte opptøyer med krav om en slutt på politiske forordninger om sosial distansering. Under disse betingelsene har Rutte vært i stand til å opprettholde sin posisjon, til tross for en dyp motstand mot hans reaksjonære historikk i arbeiderklassen.
I løpet av de siste 10 årene har han ledet tre koalisjoner og har pålagt arbeiderklassen drakoniske innstrammingstiltak. Boligprisene har gått til værs, avgifter på mat og medisiner har steget og helsevesenet er skjært ned til beinet – det samme gjelder utdanningsvesenet, den offentlige transporten og andre sosiale tjenester.
Sosialnettverket og arbeidsledighetsytelser ble kuttet, og pensjonene ble ikke korrigert for inflasjon, selv om pensjonsalderen trinnvis gikk opp til 67. Selskapsbeskatningen ble kuttet, mens jobbene ble stadig mer usikre på grunn av utbredelsen av «fleksible» jobber via vikarbyråer som Randstad eller Adecco.
Samtidig omdannet Rutte-regjeringen Nederland til en politiovervåkningsstat. Amnesty International publiserte i fjor en rapport der de beskrev hans regjerings prosjekter for «forutsigende politistyring», som er basert på kameraovervåkning og etnisk profilering. Lovgivningen som regulerer operasjonene til etterretningsbyråene AIVD og MIVD ble i 2017 oppdatert, og gjorde det mulig for AIVD å kunne innsamle telekom- og internettdata i bred skala – inkludert fra uskyldige personer – i jakten på «terrorister».
Denne lovgivningen ble presset gjennom konfrontert med bred folkelig opposisjon. En online-underskriftskampanje med krav om et referendum over lovgivningen ble undertegnet av mer enn 300 000, og referendumet resulterte i stort flertall mot loven. Likevel ble den nye loven vedtatt. Loven om referendum ble like etter opphevet.
Ruttes koalisjon trakk seg offisielt i januar, etter avsløringer av statens heksejakt på mottakere av ytelser for barnepass. Parlamentariske høringer avslørte et hensynsløst, hevngjerrig statsapparat som holder sine operasjoner difuse, samtidig som så lite informasjon som mulig deles. Dette ble kjent som «Rutte-doktrinen».
Det sosialdemokratiske Arbeidspartiet (PvdA) ble også diskreditert i skandalen om barnepass, da tidligere partileder Lodewijk Asscher var dypt implisert i den. Han var sosialminister og visestatsminister fra 2012 til 2017, da rundt 20 000 foreldre feilaktig hadde fått utbetalt barnetrygd eller ble beordret til å tilbakebetale ytelser etter å ha vært målrettet i bedragerske etterforskninger om svindel.
Denne «symbolske» avgangen har ingen praktiske konsekvenser for Rutte-regjeringens evne til å banke gjennom høyrepolitikk. Mens han nå leder en «ivaretaker»-regjering inntil en ny koalisjon kan dannes, ga parlamentet koalisjonen grønt lys for å utforme og implementere en ny politikk for å «bekjempe krisen». Justisdepartementet følte seg også fristilt til å heve maksimumsstraffen for drap fra 15 års fengsel til 25.
Covid-19-pandemien avslører i alle land det borgerlige politiske etablissementets forfall og forråtnelse. USA, verdenskapitalismens sentrum, har sett nesten 30 millioner bekreftede infeksjonstilfeller og har lidd tap av over en halv million liv. På tvers av Europa har mer enn 36 millioner personer blitt infisert under pandemien – mer enn det dobbelte av den nederlandske befolkningen. Over 850 000 liv har gått tapt på kontinentet, mer enn befolkningen i Amsterdam.
Styringselitenes kaldblodige likegyldighet for menneskelig lidelse kommer til uttrykk ved at de prioriterer privat profitt fremfor å redde liv, og deres avvisning av vitenskapelige bevis og fagmedisinske råd.
Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte på et nasjonalt sikkerhetsrådsmøte: «Jeg har fått nok av forskere som besvarer mine spørsmål om variantene med bare ett scenario: En ny nedstengning.» Tysklands Bundestag-president Wolfgang Schäuble erklærte at Tysklands grunnlov «ikke utelukker oss fra å måtte dø». Den britiske statsministeren Boris Johnson beordret arbeidere til å «akseptere at det vil bli flere infeksjoner, flere sykehusinnleggelser, og derfor også, beklageligvis, flere dødsfall».
Media, fagforeningsapparatet og pseudo-venstre grupper som Socialistisch Alternatief holder arbeiderklassen knyttet til dette politiske etablissementet ved å pushe illusjoner om at arbeidere kan oppnå noe ved å jobbe gjennom dette korrupte etablissementet. Socialistisch Alternatief publiserte nylig «valgråd» på deres nettsted, der de oppfordrer leserne til å stemme SP «fordi det fremdeles er en del av dette partiet som tror på sosialisme, og er villig til å gå til aksjon for det».
Politikken som SP har adoptert gjennom hele Covid-19-pandemien, beviser faktisk det motsatte.
Ingenting vil bli løst ved dette tvers igjennom kunstige valget, der hvert et uttrykk for sosial masseopposisjon har blitt kvalt eller er undertrykt. Veien videre for arbeiderklassen er å bygge sine egne uavhengige kamporganisasjoner og sitt eget parti, en nederlandsk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), for å lede opposisjonen mot den reaksjonære regjeringen som dette valget produserer.