Emer Cooke, administrerende direktør for Det europeiske legemiddelverkets (EMA), uttalte i går til journalister, i en etterlengtet, men ikke overraskende kunngjøring: «Denne [Astra Zeneca Covid-19-vaksinen] er en trygg og effektiv vaksine.» I løpet av de to siste ukene hadde 13 europeiske land, etter hverandre, deriblant Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, og også Sverige og Norge, suspendert deres vaksineringskampanjer mot Covid-19, på grunn av frykt i pressen for rapporterte tilfeller av blodpropp hos personer som var inokulert med AstraZeneca-vaksinen.

Den britiske helseregelementsetaten The Medicines Health Regulatory Authority, som hadde gjennomført sin etterforskning med gjennomgang av dataene om et lite antall hendelser av blodpropp hos mer enn 11 millioner personer som har blitt vaksinert i Storbritannia, rapporterte at de hadde kommet til de samme konklusjonene angående AstraZeneca-vaksinen.

Til tross for gjentatte oppfordringer om varsomhet mot å stanse vaksineringer og forsikringer fra flere nasjonale og globale helseagenturer, deriblant Verdens helseorganisasjon (WHO), om at antallet blodproppstilfeller var langt under det generelle bakgrunnsnivået, valgte land som Italia og Frankrike å vente inntil EMAs dom var bekjentgjort.

Mer enn 20 millioner vaksiner har blitt administrert i løpet av de tre månedene siden vaksinen fikk godkjenningstillatelse for anvendelse i en nødssituasjon. Ut av dette tallgrunnlaget utviklet det seg 37 tilfeller av blodpropper hos personer innen få dager etter at de fikk inokuleringen, hvorav fire har vært med døden til følge: to i Norge, ett i Danmark og ett i Italia. Disse dødsfallene blir for tiden etterforsket.

Den årlige forekomsten av blodpropp i befolkningen er imidlertid ca. én av 1 000. Man kan med andre ord forvente fra 15 000 til 20 000 hendelser av blodpropper i den vaksinerte befolkningen. For å bidra litt med målestokk relatert denne medisinske tilstanden, i USA, uten relasjon til vaksineanliggendet, utvikler anslagsvis 300 000 til 600 000 personer hvert år slike koagulasjonskomplikasjoner, kalt dyp venetrombose eller lungeemboli.

Dr. Stephan Moll, en hematolog ved University of North Carolina, uttalte til New York Times: «Bare dersom epidemiologiske data viser at forekomstraten er høyere ville man begynne å lure på en årsakssammenheng.» Som kontrast, i Europa dør anslagsvis 3 500 hver dag av Covid-19.

Emer Cooke la til: «Vaksinens fordeler ved å beskytte mennesker mot Covid-19, med tilhørende risiko for død og sykehusinnleggelse, oppveier mulige risikoer.» Hun fortsatte med å forklare at ekspertkomitéen for medisinsk sikkerhet fant at «vaksinen ikke er forbundet med en økning i den totale risikoen for blodpropp». Komitéens leder, dr. Sabine Straus, bemerket at da blodproppskomplikasjoner er forbundet med Covid-19-infeksjoner, reduserer vaksinen «sannsynligvis risikoen for trombotiske hendelser generelt».

De stipulerte imidlertid et advarende argument relatert et «lite antall sjeldne og uvanlige tilfeller, men med svært alvorlig koaguleringsforstyrrelse ... [EMA] kan enda ikke utelukke en sammenheng» mellom disse sjeldne blodproppene og vaksinen.

Dette er med referanse til 18 tilfeller av cerebral venøs trombose, dvs. blodpropp som utvikler seg i ei cerebral vene i hjernen, som er ansvarlig for å tappe blod fra hjernen. Slike komplikasjoner kan føre til hjerneblødning eller alvorlig hevelse. Det er også beskrevet hos pasienter med komplikasjoner av deres Covid-19-infeksjoner. I tillegg var det syv tilfeller med forekomst av flere blodpropper.

Forekomsten av cerebral venøs trombose hos voksne er ca. 13 per million per år, det dobbelte av raten hos kvinner i alderen fra 31 til 50. De fleste tilfeller som sammenfalt med vaksineadministrasjonen fant sted hos personer under 55 år, og de fleste var kvinner. Etterforskning av disse hendelsene videreføres.

EMA har anbefalt at allmennhetens folkehelsebevissthet om disse mulige risikoene økes og inkluderes i produktinformasjonen. Emer Cooke konkluderte hennes orientering med å si: «Dersom det var meg ville jeg la meg vaksinere i morgen. Men jeg ville gjerne få vite at dersom noe skjedde med meg etter vaksinering, hva jeg da skal gjøre med det, og det er dét vi sier her i dag.»

Italias statsminister Mario Draghi responderte på EMA-kunngjøringen med å si at han ville gjenoppta vaksineringskampanjen fra-og-med fredag. Den franske statsministeren Jean Castex offentliggjorde at han selv ville ta AstraZeneca-vaksinen som en framvisning av tillit, samtidig som han forkynte at nye restriksjoner ville bli pålagt i Paris og omkringliggende regioner, for å demme opp for det stigende tidevannet av Covid-infeksjoner.

Tyskland har sluttet seg til oppfordringen av gjenopptakelse av vaksineringer, ifølge landets helseminister Jens Spahn. Sverige sa til BBC at landet ville ta noen dager før de bestemte seg. Norge holder foreløpig vaksinering med AstraZeneca-vaksinen på vent. Av betydning er at WHO sa de ville offentliggjøre resultater av deres uavhengige etterforskning på fredag.

Likevel, når land nå gjenopptar deres vaksineringskampanjer er det svært sannsynlig at allmennhetens tillit til AstraZeneca-vaksinen kan være uopprettelig skadet. Den innledende langsomme utrullingen av vaksiner, etterfulgt av den bitre striden mellom EU og Storbritannia om forsynings- og distribusjonsanliggender, som førte til at vaksinen på en uhensiktsmessig måte ble karakterisert som induserende for blodpropp, har bare forsterket den manglende tilliten. Av alle ekspertberetninger og nyere studier, ser det ut til at Pfizer- og AstraZeneca Covid-19-vaksiner fungerer like bra for å forhindre sykehusinnleggelser i befolkningen. Disse effektivitetsforsøkene som vurderer forebyggingen av alvorlig sykdom og død er meget kritiske, i tillegg til videreførte sikkerhetsstudier.

Likevel, regjeringers politiske duellering og de underliggende motsetningene som pandemien har avslørt for organiseringen av nasjon-stater på et kapitalistisk økonomisk fundament, kan ikke mønstre det nødvendige samarbeidet som er nødvendig for å slåss mot smittens herjinger og beskytte befolkningens liv og levebrød.

I løpet av de 11 månedene siden første identifisering av SARS-CoV-2-viruset ble flere effektive vaksiner raskt utviklet, for å kunne beskytte mennesker mot Covid-19-sykdommen, en bragd ikke mange trodde var mulig. Nå som en slik livreddende behandling er tilgjengelig, har det vært profittmotivet, nasjonale interesser og skadelig rivalisering, som har tjent som en hindring for rask utlevering av disse vaksinene under et internasjonalt prinsipp om rettferdighet og nødvendighet.

Slik sett har vitenskapen blitt et alvorlig offer for politiske disposisjoner. Vaksinenøling er dypt og konkret forankret i degenereringen av kapitalistiske sosiale relasjoner, som har frakoblet vitenskapen fra dens iboende filosofiske prinsipper.

I Danmark har tegn på Covid-utmattelse framkalt protester mot nedstengning. Bekymringer over virusvarianter og den langsomme vaksineutrullingen skaper økte sosiale spenninger. I Frankrike, der AstraZeneca-vaksinen har gått forbi Pfizer, fant en spørreundersøkelse utført av Elabe at franskmenns tillit til AstraZeneca-vaksinen var på 20 prosent. Tyskland må stole på AstraZeneca-vaksinen midt under ei tredje bølge, om landet forventer å få økt hastigheten for deres vaksineringsprogram. Mange av Tysklands helsetjenestearbeidere avviser åpent AstraZeneca-vaksinen.

Det er for tiden 15 millioner ubrukte vaksinedoser, ifølge den europeiske folkehelseetaten CDC – European Center for Disease Prevention and Control – hovedsakelig i Frankrike og Tyskland. Av de 62,2 millioner vaksinedosene som er levert har 46,8 millioner blitt administrert. Samlet sett har ni prosent av EU-befolkningen fått deres første dose. EMA er for tiden i ferd med å gjennomgå Russlands Sputnik V-vaksine for godkjenning.

Samtidig som disse nåværende hendelsene har utspilt seg har Europakommisjonens president Ursula von der Leyen advart at hun er klar til å innføre nødkontroller for produksjon og distribuering av Covid-19-vaksiner, for å «sikre at europeerne blir vaksinert så snart som mulig». Hun har til-og-med advart om å ville påberope seg artikkel 122 i EU-traktaten, slik at unionen kan bruke nødssituasjonstiltak for å sikre den nødvendige vaksineforsyningen.

Ifølge Financial Times har «EUs 27 stats- og regjeringssjefer planlagt å føre samtaler om vaksiner på et toppmøte neste uke». Slike tiltak vil ytterligere forverre vaksine-nasjonalisme, forlenge pandemien og elendigheten rundt om på kloden, og de geopolitiske rivaliseringene.