Denne ukas masseskytinger i Atlanta, Georgia, der ofrene overveiende var asiater-amerikanere, har satt oppsvinget av antiAsia-volden i USA i skarpt relieff, samtidig som den amerikanske regjeringen uopphørlig demoniserer Kina.

Skytterens motiver er fortsatt uklare, men i kjølvannet av angrepene har den amerikanske styringsklassen bare trappet opp sine bestrebelser for å piske opp antiKina-sentimenter, som fra deler av det politiske etablissementet har inkludert åpne appeller til antiAsia-fordommer og vold.

Justiskomitéen i Representantenes hus holdt på torsdag en høring om «Diskriminering og vold mot asiater-amerikanere», som hadde vært på tidsplanen i flere uker. Åpningserklæringen fra komitéens rangordnede Republikaner, Texas-representanten Chip Roy, var en rasistisk raljering og en åpen ansporing til vold. Roy henviste til kinesere som «Chi-Coms», en rasistisk sverting, og erklærte: «Jeg mener det er dem som er skurkene.»

Han la til: «Det er realiteten i det jeg pleier å referere til som Chi-Coms. Og jeg skammer meg ikke over å si at jeg motsetter meg Chi-Coms.»

Han påkalte fordelaktig arven av lynsjelov i Amerika, der han erklærte: «Det er gamle munnhell i Texas om å samle sammen alt reip i Texas, og finne et høyt eiketre.» Han forlangte at regjeringen «runder opp de slette typene» og «gjør det av med de slette typene» [‘take out the bad guys’].

Roy sa at vold mot asiater-amerikanere ble blåst ut av alle proporsjoner, og hevdet at de som tar anstøt av rasistiske uttalelser bedriver sensur.

Roy forlangte at Kongressen i stedet for å avsløre antiAsia-rasisme skulle fordømte Kina for å ha «engasjert seg i moderne slaveri». Han fordømte Kina for «det de gjør for å bygge opp deres militære ... over hele Stillehav-regionen» og beskyldte det kinesiske regimet for å «skjule dette virusets realitet», der han antydet at Covid-19 var skapt som et biologisk våpen.

Roys voldsraljering ble bare møtt av ydmyke protester fra komitéens Demokrater. Styreleder Steve Cohen (Demokrat fra Tennessee) repliserte at «hendelsene jeg nevnte i min åpningserklæring ble spyttet på, fiket til, påtent, rispet med en boksåpner og skjøvet voldelig i bakken. ... Dét er ikke ytring.»

Kongresskvinna Grace Meng kjempet mot tårene der hun beskyldte Roy for å ha «satt ei målskive på ryggen til asiater-amerikanere over hele dette landet, på våre besteforeldre, på barna våre».

Ellers forholdt komitéens medlemmer seg tause om Roys rasistiske ansporinger til vold.

I uttalelser på fredag, etter et møte med asiatisk-amerikanske representanter i Atlanta, fordømte president Joe Biden hyklersk det å gjøre «syndebukker» av asiater-amerikanere i forbindelse med Covid-19-pandemien. Til tross for hans banaliteter om «enhet» har Biden videreført og intensivert demoniseringen av Kina, som utført av hans forgjenger.

Selv om han har unngått Trumps grove rasistiske demagogi, blant annet stemplingen av Covid-19 som «det kinesiske viruset» og «Kung Flu», har Biden i alt det fundamentale videreført Trumps krigerske og militaristiske politiske orientering overfor Kina.

Bidens Hvite hus har utvidet Trumps fjerning av kinesiske selskaper fra amerikanske børser, har opprettholdt Trumps antiKina-tariffer og fortsatt å håndheve Trumps restriksjoner for kinesiske studenter.

Samtidig fortsetter Biden-administrasjonen å promotere Trumps falske beskyldning om at Kina er engasjert i «genocid» mot landets muslimske befolkning, så vel som den grunnløse påstanden at Covid-19 kan ha blitt skapt i et kinesisk laboratorium.

På tvers av hele det amerikanske medielandskapet og det politisk etablissementet er det en de facto enighet om ikke å diskutere relasjonen mellom framveksten av antiAsia-rasisme og Washingtons streben etter «stormaktskonflikt» med Kina.

Et eksempel er New York Times, som denne uka publiserte en «redaksjonell observatør»-tekst som erklærte at Kina utgjør en «trussel», og hevdet at USA må opprettholde sitt «militære og teknologisk forsprang».

Samme dag publiserte Times’ online-utgave en lederartikkel med tittelen «Asiater-amerikanere er redde, med god grunn», som fordømte «bigotteri og demagogi». Men lederartikkelen reiste ikke det åpenbare spørsmålet: Utgjør ikke erklæringen om Kina som en «trussel», og forsøk på å klandre landet for over en halv million amerikaneres død ansporing til rasisme? Det å stille spørsmålet er å besvare det, bekreftende.

Hele den dystre historien om antiAsia-rasisme i Amerika er nært tilknyttet amerikansk imperialismes rovmål. Den kinesiske eksklusjonsloven av 1882 [Chinese Exclusion Act] kom midt under imperialistmaktenes oppstykking av Kina, ledsaget av oppildningen av xenofobi rettet mot «den gule fare».

Den amerikanske regjeringen beordret i 1942 internering av 120 000 japaner-amerikanere og hevdet at de, basert på deres etnisitet, var en nasjonal sikkerhetstrussel.

Også nå sammenfaller oppsvinget av rasistisk vold mot asiater-amerikanere med en stor opptrapping av USAs konflikt med Kina.

I et møte med offisielle kinesiske embetsrepresentanter i Anchorage i Alaska på fredag, åpnet USAs utenriksminister Antony Blinkin med en rabiat fordømmelse av Kina, som i det vesentlige gjenspeilte ordene til Republikaneren og kongressrepresentanten Roy, der Blinkin beskyldte Kina for å utføre «cyberangrep» mot USA, og for «økonomisk tvang».

I en tale i forrige måned identifiserte utenriksministeren Kina som Amerikas sentrale motstander, og erklærte Kina som det eneste landet med den «økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske makten» til å kunne «utfordre» USA.

Bestrebelsene fra Trumps og Bidens administrasjoner på å demonisere Kina, har hatt en skadelig effekt på allmennhetens bevissthet. Ni av ti amerikanere anser nå Kina som en konkurrent eller en fiende, i stedet for en partner, ifølge en Pew Research-meningsmåling gjennomført i forrige måned. To tredjedeler av respondentene har «kalde følelser» overfor Beijing, tall som var opp fra 46 prosent for bare to år siden.

«Gitt det faktum at både Republikanernes og Demokratenes administrasjoner har innrammet relasjonen som strategisk konkurranse, og har framhevet de tallrike truslene Kina har utgjort, er det ikke overraskende at flere og flere amerikanere ... har et lite gunstig syn på Kina,» bemerket Bonnie Glaser, direktør for China Power Project ved tankesmia Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS).

Et sentralt mål for promoteringen av nasjonalisme og sjåvinisme er å avlede interne sosiale motsetninger utad, ved å forsøke å gjøre syndebukk av en ekstern fiende.

Den amerikanske arbeiderklassen må komme til forsvar for asiater-amerikanere som blir trakassert og demonisert som del av styringsklassen pådriv for å splitte arbeiderklassen, samtidig som den forfølger sin morderiske politiske orientering for «flokkimmunitet» som respons på pandemien.

Samtidig som verden forblir i Covid-19-pandemiens grep fokuserer ikke USA og landets allierte på å få utryddet viruset, men derimot på forberedelser for krig. Pentagon forespurte nylig om en dobling av finansmidlene for sin kommando for Det indiske hav-Stillehavregionen, mens Storbritannias Johnson-administrasjon planlegger å øke antallet atomvåpenstridshoder i Storbritannia med 40 prosent.

Kampen for å få utryddet Covid-19 er uatskillelig fra motstand mot krig, rasisme og xenofobi. Amerikanske arbeideres fiender er ikke deres kinesiske brødre og søstre, men oligarkene som profiterer på millioner av menneskers død rundt om i verden. Alle bestrebelser for å få klandret Kina og asiater-amerikanere for pandemien, med dens forferdelige kostnader som kan tilskrives kapitalistoligarkiets grådighet, uvitenhet og kriminalitet, må avvises med forakt.