Nervøsiteten i obligasjonsmarkedet fortsetter

I forrige uke oppgraderte US Federal Reserve – den amerikanske sentralbanken – prognosen for den amerikanske økonomiens vekst for 2021 til 6,5 prosent, opp fra desemberanslaget på 4,2 prosent.

Finansmarkedenes reaksjon på denne angivelig «gode» nyheten understreker omfanget av transformasjonen som har funnet sted, både i den grunnleggende økonomien og i finanssystemet, som resultat av tilførselen av billioner av dollar med ultra-billige penger, fra Fed og andre store sentralbanker, det siste tiåret og mer.

Fotgjengere passerer New York Stock Exchange i New York, på dette arkivbildet fra den 16. februar 2021. [Foto: AP Photo/Frank Franklin II, Arkiv]

En av hovedfaktorene bak den hevede vekstprognosen er den forventede effekten av Biden-administrasjonens stimulanspakke på $ 1,9 billioner [NOK 16,15 billioner; dvs. 16 150 milliarder]. Men fordi den utelukkende finansieres av en økning av statsgjelda, er det bekymringer om at den vil utløse en stigning av rentenivåene, enten som resultat av Feds innstramming av pengepolitikken på grunn av inflasjon, eller at markedskreftene trer i kraft.

For å finansiere gjelda, må staten utstede flere statsobligasjoner [Treasury bonds]. Denne økningen i tilbudet har en tendens til å senke prisen, og med det heve avkastningen (de to har en invers relasjon). Avkastningen, eller obligasjonsrenta [‘yield’], på statsobligasjonen 10-year Treasury bond er grunnlinja for rentenivåene i hele finanssystemet, så enhver heving vil ha innvirkninger videre utover.

Med det amerikanske finanssystemet, og økonomien som helhet, så avhengige av opprettholdelsen av ultra-lave renter, er frykten at en oppadgående tendens for Treasury yields, forårsaket av et nedsalg i obligasjonsbeholdningene, vil skape økonomisk turbulens, som ville true «gjenvinningen».

Hittil i år har investorenes forflytning ut av statsgjeld allerede sett Treasury yields for obligasjoner med 10-år-levetid stige fra 0,9 prosent ved inngangen av året, til mer enn 1,7 prosent, med ytterligere stigninger forventet.

Etter møtet i sentralbankens politiske organ i forrige uke ga Fed ytterligere forsikringer for at selv om inflasjonen skulle stige til over målet på 2 prosent i løpet av det neste året, og den offisielle arbeidsledigheten skulle fortsette å falle, ville banken likevel ikke heve basisrenta, som nå er på nesten null, før tidligst i 2024. Sentralbanken lovet også fortsatt å handle Treasury bonds og sikrede verdipapirer [‘mortgage-backed securities’], med en rate på $ 120 milliarder i måneden, det vil si for $ 1,44 billioner i året.

En ultra-løs pengepolitikk, videreutviklet i mars i fjor da Treasury-markedet på $ 21 billioner frøs til, skal med andre ord videreføres.

Men som Financial Times bemerket i en lederartikkel: «Markedsdeltakere tror ikke helt på ham, og er tydeligvis innstilt på å teste Feds beslutningsvilje til å holde pengepolitikken løs. Bond yields fortsetter å stige.»

På en konferanse sist helg sa Ray Dalio, sjef for hedgefondet Bridgewater, at finanspakka Biden kunngjorde, vil føre til større salg [fra finansdepartementet; US Treasury] av obligasjoner for å finansiere utleggene. Dette vil forverre «tilbud-etterspørselsproblemet for obligasjonene, som vil utøve et oppadgående press på yields [rentenivåene],» sa han.

Fed vil «måtte handle mer, som i sin tur vil utøve et press nedad på dollaren».

Treasury bond-markedet ble utsatt for et sjokk den 25. februar, da en auksjon av 7-year Treasuries for $ 68 milliarder ble undertegnet med 40 prosent, som betydde at underwriters –forsikringsselskaper og finansieringshus – måtte steppe inn for å fylle avviket. Hendelsen var en skremmende påminnelse om det som skjedde i mars 2020, da Treasury-markedet, det mest likvide i verden, frøs til og obligasjoner i stort antall ble solgt i et såkalt «dash for cash» – over i kontanter.

Steven Oh, global kreditt- og rentesjef for PineBridge Investments, uttalte seg til Financial Times før Fed-møtet i forrige uke, der han sa at Fed-styreleder Jerome Powell måtte «vise litt mer bekymring for økningen av yields». Han fortsatte: «Det du ikke vil gjøre under gjenvinningsfasen er å motvirke den finanspolitiske stimulansen med monetær tilstramming.»

Men Powell ga ingen forpliktelser om å intervenere, og sa at Fed bare ville se et anliggende i nedsalg av obligasjoner dersom det skulle ledsages av «uordnede betingelser i markeder, eller vedvarende tilstramming av finansbetingelser som truer oppnåelsen av våre mål.»

Fed har, med andre ord, ikke utelukket å intervenere, bare ikke enda.

Den neste markedstesten kommer senere denne uka, da det blir holdt en auksjon for 7-year Treasuries til en verdi av $ 62 milliarder. Bloomberg bemerket at markedet er hjemsøkt av spøkelset fra hva nyhetsbyrået kalte forrige måneds «skremmende» auksjon.

Én finansstrateg sa til nyhetsbyrået at denne ukas auksjon ville åpenbare om forrige måneds auksjon var så dårlig finansiert «på grunn av den dagens volatilitet, eller om det er et vedvarende tema.» Han la til: «Det er bare helt mye volatilitet nå, og åpne spørsmål om hvorvidt høyere obligasjonsrentenivåer kommer til å påvirke aksjer.»

Markedet kan også bli påvirket av et trekk fra Fed for å avslutte en nødregulering, innført som resultat av nedfrysingen i mars 2020, som har tillatt bankene å ekskludere Treasury bonds fra deres verdipapirbeholdninger for formålet å beregne deres reserver. Målet med innføringen av tiltaket var å oppmuntre bankene til å anskaffe Treasuries, i et forsøk på å bygge opp under markedet. Men fjerningen av reguleringsunntaket kan føre til at banker selger seg ned, med noe av beholdningene, og med det øker bond yields ytterligere.

Uansett hva resultatet av ukas auksjon blir vil markedsnervøsiteten vedvare, etter hvert som flere obligasjoner kommer ut i markedet, for å finansiere den voksende statsgjelda. Så langt har Fed sagt at de ikke ønsker å målrette the yield curve direkte, for å få holdt rentenivåene nede.

Men, som én finansanalytiker sa til Financial Times, dersom rentenivåene skulle stige med ytterligere 0,5 eller 1 prosentpoeng, «dét kunne virkelig bremse opp ting», og «blowback [rekylen] i aksje- og kredittmarkedene kunne også bli alvorlig nok til å foranledige verbal inngripen fra Fed, eller til-og-med en forflytning i retning av at Fed kjøper mer gjeld med lengre levetid.»

Turbulensen i obligasjonsmarkedet har understreket endringene i funksjoneringen av både realøkonomien og finanssystemet, som resultat av Feds massive billioner-dollar-interveneringer. Dersom veksten er lav er visstnok «løsningen» å tilby enda mer penger. Men dersom veksten begynner å stige, da er det nødvendig med mer penger for å holde yields nede for å opprettholde finanssystemets stabilitet.

Loading