Perspective

Politiaksjonen i Miami Beach: Hvem er ansvarlig for spredningen av Covid-19-pandemien?

Opprørspoliti slo på lørdag ned på festende, ferierende ungdom i Miami Beach, Florida, bare timer etter at borgermesteren/byrådslederen erklærte unntakstilstand og påla et portforbud fra kl. 20:00.

Politiets SWAT-team blokkerte gatene og tok i bruk ei øredøvende lydkanon samtidig som de skjøt pepperballer inn i en folkemengde som hadde samlet seg langs byens berømte South Beach. Mer enn to dusin personer ble pågrepet, og politiet rapporterer om mer enn 1 000 arrestasjoner siden starten av feriesesongen for feiringen av våren, kalt spring break.

Badende langs Miami Beach, mandag 22. mars 2021. [Foto: AP Photo/Wilfredo Lee]

På søndag forlenget Florida-embetsfunksjonærer Miami Beach-portforbudet i opptil tre uker, og stengte av tilgangen til den viktigste turisthovedgata fire kvelder i uka.

Ansamlinger som de ungdommene har hengitt seg til i Florida er ikke trygge, og de bør frarådes. Pandemien er fortsatt en dyster fare, og nye varianter sprer seg raskt over hele landet. Florida er allerede ledende i landet for antall bekreftede tilfeller av B.1.1.7-varianten, som er mer smittsom og dødelig enn tidligere varianter.

Delstatens respons er imidlertid ytterst hyklersk. Først og fremst, det militariserte tilslaget mot ungdom i all vesentlig grad fra arbeiderklassen og av afrikansk-amerikansk opphav, var ikke drevet av folkehelsebekymringer. Politiet ble heller satt inn som respons på klager fra velstående innbyggere om at folkemengdene blokkerte deres egen tilgang til barene og stranda.

De ekstremt utrygge forholdene i Florida har dessuten vært drevet fram av styringsklassen i USA, som har fjernet alle restriksjoner for spredningen av viruset.

Tusenvis av college-studenter og andre har vært ønsket velkommen til å samles i Miami Beach, og på tvers av hele regionen, som del av de årlige spring break-festlighetene. Reiselivsmarkedsførere i Miami brukte et stipend fra lokale myndigheter på $ 5 millioner for å kjøre deres største annonsekampanje på to tiår. Flyselskaper har tilbudt billigreiser til Miami for så lite som $ 50.

Hundretusenvis av turister har reist til delstaten de siste ukene, for å samle seg i store folkemengder, fra de 300 000 som tidligere denne måneden deltok på motorcross-eventet Bike Week i Daytona Beach lengre opp langs kysten, til denne ukas fester i Miami Beach.

Florida har ingen delstatsdekkende munnbindmandater eller sosial-distanseringsrestriksjoner for næringsvirksomheter, der Republikaner-guvernør Ron DeSantis følger en «næringslivsvennlig» pandemipolitikk som har resultert i mer enn to millioner Covid-19-infeksjoner og mer enn 32 000 dødsfall på bare ett år.

DeSantis, en epigon av tidligere president Donald Trump, har avvist pandemiens alvor helt fra starten av. Han frontet kampanjen mot varsleren Rebekah Jones, forskeren som opprettet delstatens sporingsdatabase og siden publiserte hennes egen database over infeksjoner i offentlige skoler etter at hun avslørte bestrebelser for å manipulere data for å få redusert det offisielle antallet infeksjoner. Jones’ hjem ble i desember raidet av politi, og hun står nå overfor en oppblåst tiltale knyttet til en e-post som ble distribuert til delstatsansatte.

Dette er imidlertid ikke noe som bare angår Florida. Delstater på tvers av landet har begynt å eliminere de fleste, om ikke alle, pandemirestriksjoner, fra det Republikaner-kontrollerte Texas, der guvernør Greg Abbott erklærte at det er på tide å «åpne Texas 100 prosent», til Michigan, hvor Demokrat-guvernør Gretchen Whitmer hever antallet fans tillatt inn på baseball-stadioner, selv om infeksjonstilfellene stiger eksponentielt i delstaten.

President Joe Biden angir føringen, der han presser på for full gjenåpning av skoler i løpet av hans første 100 dager i embetet. Tidligere denne måneden holdt Biden sin «Mission Accomplished»-tale, der han oppfordret amerikanere til å «markere vår uavhengighet fra dette viruset», med feiringer [nasjonaldagen] den 4. juli. Slike proklameringer ansporer til passivitet i møte med en dødelig sykdom, der bare 13 prosent av befolkningen så langt har blitt fullvaksinert. Epidemiologer anslår forøvrig at bare en tredjedel av amerikanerne har vært smittet. Det betyr at en bred aveny gjenstår for viruset å spre seg langs.

Samtidig har fagforeningene samarbeidet med administrasjonen og delstatenes lokale myndigheter for gjenåpning av skoler og for å holde fabrikker i gang uansett hvor mange arbeidere, lærere og studenter som blir syke og dør. I forrige uke sa Randi Weingarten, president for det føderale lærerfagforbundet American Federation of Teachers (AFT) til en Texas-lærer som er bekymret for farene ved gjenåpning av skoler mens pandemien fortsatt raser: «Vi kommer ikke til å slåss for å holde skolene stengt.» Skoler har vært vist å være av de ledende stedene for overføring av Covid-19, og nedstengning av skoler er av de mest effektive virkemidler for å bremse spredningen.

Mens Demokratene erklærer at de «følger vitenskapen» hva angår pandemien, tyr faktisk Biden-administrasjonen i stedet til forvrengning av vitenskapen, og lyver regelrett for å berettige politikken for en gjenåpning. Under Biden har den føderale folkehelseetaten CDC – Sentre for sykdomsbekjempelse og forebygging – kastet overbord deres retningslinjer for sosial distansering, og erklærer at en avstand på tre fot kan være trygt i skolene, da den tidligere gjeldende distanseringen på seks fot gjorde det umulig å få pakket elever sammen i klasserommene.

Helt siden begynnelsen av pandemien har det ikke vært noen sosial respons fra styringseliten for å beskytte folkehelsen og håndtere dens innvirkning på ungdom, arbeidere og småbedrifter. Fabrikker, slakterier og andre store arbeidsplasser har blitt holdt åpne, og eierne har vært tillatt å dekke over store utbrudd, selv om arbeidere ble syke og døde. Unge arbeidere, som dominerer i lavtlønnsyrker, har blitt holdt på jobb uten seriøs beskyttelse, eller de har i milliontall blitt kastet ut av arbeidslivet uten økonomisk bistand.

Hele situasjonen har vært presentert som å gjelde personlig ansvar: Vask hendene, opphold deg hjemme såfremt du kan, og hold sosial avstand. Meldingen er: «Dersom du blir syk, er det din egen feil.» Det har ikke vært noen systematisk innsats for å utdanne allmennheten om pandemien.

Ingen sosiale programmer eller tiltak har vært etablert for å hanskes med de mange konsekvensene av pandemien, deriblant veksten av sosial isolasjon og psykiske helseproblemer, som har rammet unge mennesker tungt, i en periode av livet da de søker sosial interaksjon og omgang med venner.

Som et resultat av den morderiske politikken ført av styringsklassen i USA er mer enn 550 000 personer døde. I den siste måneden, med den stigende tilgjengeligheten av vaksiner, behandler mediene de fortsatt uhyrlige dødstallene – mer enn 1 000 om dagen – som et mindre anliggende, og promoterer narrativet om at krisen, mer eller mindre, er over.

Den desorienterte responsen blant et segment av ungdommen er resultatet av et fullstendig fravær av politisk perspektiv. Overalt hvor de henvender seg har de blitt utsatt ikke bare for motstridende meldinger, men forfalskninger og direkte løgner. Oppfordringer om sosial distansering og nedstengninger har vært kombinert med hensynsløs gjenåpning og nedsettende omtale av begrensninger. Der den nå trekker seg inn i det andre året ser pandemien ut til å være en krise uten ende, og det oppmuntrer til et nihilistisk perspektiv.

Gitt lederskap og politisk perspektiv vil et opprør blant ungdommen anta en progressiv retning.

Unge mennesker og arbeidere må forlange en sosialt progressivt respons for å utrydde Covid-19 under betingelser der pandemien nok en gang utvides i USA og globalt.

Skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser må stenges ned, med full økonomisk støtte, inntil en tilstrekkelig andel av verdens befolkning er vaksinert og viruset er undertrykket. Styringsklassen har bevist at den ikke har noen interesse av å anvende så seriøse virkemidler. Det kan bare oppnås av arbeiderklassens kamp mot kapitalistsystemet – som underordner menneskehetens interesser til privat profitt – med andre ord, en kamp for den sosialistiske omorganiseringen av samfunnet.

Loading