Torsdagens EU-toppmøte demonstrerte nok en gang at unionen verken er i stand til, eller villig til å tilby deres innbyggere selv den mest minimale beskyttelse mot koronaviruspandemien.
Samtidig som de 27 EU-statslederne møttes for deres videokonferanse den 25. mars steg nok en gang tallene for infeksjonstilfeller og dødsfall over hele Europa dramatisk. Nesten 900 000 mennesker har nå dødd av pandemien, nesten 40 millioner har blitt smittet, og rundt 250 000 nye infeksjoner blir lagt til statistikken hver dag.
Syv-dager-forekomsten (det ukentlige antallet infeksjoner per 100 000 innbyggere) er over 500 i fem europeiske land, med Estland som leder an med 708, etterfulgt av Ungarn (658), Tsjekkia (527), Montenegro (517) og Serbia (503). I Polen er tallet 444, i Frankrike 362.
I Frankrike steg antallet nye infeksjonstilfeller på onsdag til over 45 000, det høyeste tallet siden november i fjor. I regionen som omkranser Paris står sykehusenes intensivavdelinger allerede på randen av å overskride deres kapasiteter. I Tyskland advarer Lothar Wieler, sjef for folkehelseetaten Roland Koch Institut, for at antallet nye daglige infeksjoner vil stige til 100 000 dersom den nåværende trenden ikke stoppes.
Ikke desto mindre, europeiske regjeringer og EU nekter bestemt å pålegge en nedstengning, som ville være nødvendig for å få begrenset pandemien. Helt spesielt nekter de kategorisk å stenge ned ikke-essensielle produksjonsanlegg, skoler og barnehager, selv om det nå er bevist, uten tvil, at skoler er blant de viktigste spredningsvektorene for pandemien, og at elever og foreldre er langt mer utsatte for de nye variantene av viruset enn den opprinnelige. Big business’ interesser og selskapsprofitter går foran arbeidende menneskers liv og helse, i enhver henseende.
Dette gjelder også anskaffelsen av vaksiner, som var et sentraltema for EU-toppmøtet. Også her er fokuset ikke på menneskeliv, men på profittinteresser og geopolitiske målsetninger.
Så langt har bare 62 millioner av EUs 450 millioner innbyggere blitt vaksinert én gang, og 18 millioner av dem to ganger. EU har mislyktes i å besørge den nødvendige produksjonskapasiteten. Farmasøytiske selskaper har så langt bare levert 88 millioner vaksinedoser til EU. Innen utgangen av mars – dvs. i løpet av årets tre første måneder – skulle det ha vært 100 millioner. Dette betyr at bare 10 prosent av befolkningen kan bli fullt immunisert mot viruset.
På toppmøtet kunngjorde EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen at tre ganger mer vaksine skulle bli tilgjengelig i andre kvartal, enn i det første. Men selv om dette skulle vise seg å bli etterkommet, hvilket er alt annet enn sikkert basert på tidligere erfaringer, ville ikke mengden engang være nok til å vaksinere halvparten av de 70 prosentene som trengs for å stoppe den videre spredningen av viruset, innen midten av inneværende år. Samtidig utvikler det seg stadig nye virusstammer som vaksinene er mindre effektive mot.
Over hele Europa vokser det en opprørt motstand mot regjeringenes hensynsløse politikk relatert koronaviruset. Styringsklassen responderer overalt med å bygge opp under nasjonalisme.
I dagene fram til toppmøtet hadde det allerede vært en heftig utveksling av slag mellom Brüssel og London. Von der Leyen beskyldte Storbritannia for å importere 21 millioner vaksinedoser fra EU uten å levere én eneste til EU. Hun beskyldte Boris Johnsons regjering for å tilbakeholde vaksineleveranser fra AstraZeneca, som hittil bare har levert ca. en fjerdedel av de avtalte 120 millioner dosene til EU. London slo tilbake, påkalte eksisterende traktater og truet EU med gjengjeldelse.
Dagen før toppmøtet strammet EU-kommisjonen opp reglene for vaksineeksporter. For framtiden skal eksporten stoppes dersom et mottakerland allerede har mye mer vaksine enn EU, eller dersom landet får besørget vaksiner og selv ikke tillater eksport. Inntil nå var et eksportforbud bare mulig dersom et selskap ikke hadde oppfylt deres leveringsplikt til EU. Et slikt forbud har i praksis bare funnet sted én gang, da Italia forbød eksport av 250 000 AstraZeneca-vaksinedoser til Australia.
Etter flere telefonsamtaler mellom Johnson og europeiske regjeringsledere, ble bølgene lagt litt for toppmøtet. Spesielt Nederland, og til en viss grad Tyskland, som begge har intensive handelsforbindelser med Storbritannia, prøvde å få spilt ned temperaturen. Det var også frykt for at en handelskonflikt over vaksiner kunne forpurre tilførselen av komponenter som er nødvendige fra andre land for deres produksjon.
Men konflikten er på ingen måte løst. Frankrike inntar eksempelvis en mye tøffere holdning, og tyske medier promoterer også en handelskrig. Süddeutsche Zeitung kommenterte at tilstramming av eksportreglene ikke var nok: «EU bør faktisk ikke bare begrense eksporten av vaksiner under visse betingelser, men forby det generelt.» Frankfurter Allgemeine Zeitung skrev også: «Så lenge vaksinedoser er en knapp vare, kan ikke EU fortsette å eksportere ubetinget over hele verden. Eksporten bør avhenge av hvordan andre opptrer.»
Det er også heftige nasjonale spenninger innen EU, som fikk utløp under toppmøtet. Fattigere stater, som Latvia, Bulgaria og Kroatia, ligger langt etter med vaksineringer fordi de hadde basert seg på den billigere AstraZeneca-vaksinen, som har sett den største mangelen på leveranser. Andre land, som Ungarn, har bestilt vaksiner fra Russland og Kina, som EU er sterkt imot fordi det undergraver dets konfronterende kurs mot disse landene. I Slovakia utløste statsminister Igor Matovičs beslutning om å bestille 2 millioner doser av den russiske vaksinen til-og-med en regjeringskrise.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Østerrikes regjeringssjef Sebastian Kurz, begge Kristelig-demokrater, kranglet voldsomt på toppmøtet fordi Kurz truet med å nedlegge veto mot beslutningen om å gi fattigere land – men ikke Østerrike – noen ekstra doser av Pfizer-BioNTech-vaksinen.
De heftige nasjonale konfliktene undergraver ytterligere de utilstrekkelige tiltakene mot pandemien. Viruset, som ikke kjenner noen nasjonalgrenser, kan bare beseires gjennom koordinert internasjonal handling. Men det er kapitalistregjeringene organisk ute av stand til å besørge. Mens deres profitt-før-menneskeliv politikk nå har krevd 2,8 millioner liv på tvers av kloden, anvender de vaksinen som virkemiddel for berikelse, og som våpen i den geostrategiske kampen mot deres internasjonale rivaler.
Kina som takket være en konsekvent politikk for nedstengning og vaksinering, kun har hatt 90 000 infeksjonstilfeller og bare har registrert 4 600 døde av viruset, møter økende fiendtlighet. Senere på kvelden snakket USAs president John Biden med EU-toppmøte-deltakerne via videolink, for å overbevise dem om hans konfronterende kurs mot Kina og Russland. Hans ord fant mottakelige ører, der de europeiske maktene i tiltakende grad anser Kina, en framvoksende økonomimakt, som en rival for eksport av høyverdi-industrivarer, og for deres innflytelse over Sentral-Asia, Afrika og andre verdensregioner.
USAs aggressive handling mot Kina plasserer imidlertid Europa, og spesielt Tyskland, «between a rock and a hard place» [‘mellom en stein og et vanskelig sted’], som den tyske pro-regjering tankesmia DGAP [Deutsche Gesellschaft für Auswärtige Politik] skrev i en engelskspråklig artikkel. Kina er for mange tyske selskaper det største og raskest voksende markedet.
«EU kan godt anse Kina som en strategisk rival og en økonomisk konkurrent. Og Berlin kan finne mye å kritisere i Kinas økonomiske politikk og det ulike spillefeltet. Men ingen kan ønske-tenke vekk at Kina er av stor økonomisk betydning for Tyskland. Samtidig er USA fortsatt Tysklands største eksportmarked, det viktigste nedslagsfeltet for direkte utenlandsinvesteringer (FDI; Foreign direct investment) og en livsviktig leverandør av avansert teknologi, inkludert grunnleggende og framvoksende teknologier. Intensiveringen av Kina-USA-konkurransen vil skape mange tapere. Tyskland kommer til å bli en av dem.»
Tyskland og EU responderer på denne «utfordrende tilstanden» med en massiv militæroppbygging for å forfølge deres egne imperialistinteresser i de eskalerende geostrategiske konfliktene. Den business-orienterte instansen Institut für deutsche Wirtschaft (IW) kalkulerte nylig hvor mye Tyskland ville måtte øke våpenutgiftene i løpet av de neste årene for å opprettholde landets forpliktelser overfor NATO: Ytterligere € 86 milliarder [NOK 870,82 milliarder] innen 2024, nesten dobbelt så mye som dagens årlige forsvarsbudsjett.