CNN sendte søndag kveld et to-timers spesialprogram om Covid-19-pandemien, med intervjuer av folkehelseekspertene som under Trump-administrasjonen nominelt ledet landets respons på sykdommen.

Intervjuene er en knusende tiltale av en regjering og et politisk etablissement som bevisst lot hundretusener av mennesker dø for å beskytte finansoligarkiets interesser.

Ifølge de to ledende figurene intervjuet i programmet – Deborah Birx, Det hvite hus’ responskoordinator for koronavirus, og Anthony Fauci, direktør for Nasjonalinstituttet for allergi og smittsomme sykdommer (NIAID) – skjedde nesten alt av USAs folkehelserespons på pandemien i strid med vitenskapen og folkehelseeksperters råd.

Ifølge de offisielle representantenes egne innrømmelser var Trump-administrasjonen under pandemiens definerende øyeblikk enten aktivt involvert i en massiv tildekning, eller den førte en

bevisst politikk for å la pandemien spre seg ukontrollert gjennom befolkningen.

Dersom dette var, med CNN-programvert dr. Sanjay Guptas formulering, en «obduksjon» av pandemien, da må dødsårsaken fastslås å være, med medisintidsskriftet BMJs ord, «sosialt mord».

Den amerikanske regjeringens respons på pandemien var en katastrofe helt fra starten av, der den begynte med det Gupta kalte «originalsynden» med unnlatelsen av å utføre noen meningsfull testing de to første månedene av pandemien.

Beslutningen om ikke å teste befolkningen, gjennom hele januar og februar, har aldri blitt overbevisende forklart. Verdens helseorganisasjon (WHO) varslet verden formelt den 1. januar 2020 om utbruddet av det som senere skulle kalles Covid-19. Men USA skulle de to neste månedene ikke utføre noen testing for sykdommen, selv om en test fra WHO ble tilgjengelig tidlig i januar.

I deres intervjuer skyldte de offisielle helseembetsrepresentantene på hverandre for den manglende anvendelsen av den allment tilgjengelige WHO-testen, og kastet skylden fra seg som en varm potet, inntil Steven Hahn, direktør for den føderale kontrolletaten for mat og medisin FDA [Food and Drug Administration] til slutt hevdet at WHO selv var ansvarlig, fordi organisasjon ikke tvang USA til å bruke deres tester.

Denne beretningen er absurd. En langt mer troverdig forklaring tilbys av Birx: «I Det hvite hus trodde folk virkelig at testingen var drivende for infeksjonstilfeller, snarere enn at testing er en måte for oss å stoppe infeksjonstilfeller.»

Med andre ord, siden Det hvite hus hevdet at testing var årsaken til tilfeller, frarådet det testing. Det faktum at det ikke ble testet betydde at alle, inkludert Fauci og Birx selv, helt hensiktsmessig kunne rettferdiggjøre det å hevde at faren var lav, samtidig som de frarådet publikum fra å ty til viktige sosiale distanseringstiltak som kunne ha stoppet spredningen av pandemien.

Innen midten av mars, da pandemien fullstendig overveldende Italia og raskt spredte seg i New York, ble det umulig å opprettholde dette narrespillet. Så snart USA endelig begynte å teste personer som viste symptomer på Covid-19, kunne det ikke benektes at det var utbredt overføring i lokalsamfunn over hele landet.

Arbeidere begynte spontanaksjoner i fabrikkene der de la fra seg redskapene, og markedene stupte i fritt fall. Den amerikanske regjeringen responderte med å vedta loven CARES Act, ei massiv redningspakke på flere billioner dollar til storselskaper, ledsaget av billioner mer i kontanter fra [sentralbanken] Federal Reserve. Trumps Hvite hus fornemmet nødvendigheten av å kjøpe seg tid, og oppfordret midlertidig til fjernarbeid og nedstengingen av skoler.

Birx og Fauci hevder at Trump-administrasjonen bare ved to anledninger lyttet seriøst til deres råd: Da den i januar initierte utviklingen av vaksiner, og da den fra begynnelsen av mars i 45 dager rådet

allmennheten til å «arbeide eller delta i skolegang hjemmefra, såfremt det er mulig».

I løpet av få dager begynte imidlertid Trump å ta til orde for dropping av disse grunnleggende tiltakene, under New York Times-skribent Thomas Friedmans slagord om at «kuren ikke må bli verre enn sykdommen». Denne kampanjen førte til at Det hvite hus ga ut et sett med retningslinjer, med tittelen «Det å åpne opp Amerika igjen».

Mens disse retningslinjene nominelt listet opp et sett med kriterier for at delstater kunne gjenåpne ikke-essensielle næringsvirksomheter, sendte de faktisk et politisk signal om at alle tiltak for å bekjempe sykdommen skulle droppes. Guvernører i alle delstater gikk til gjenåpninger i strid med Trump-administrasjonenes egne retningslinjer, inkludert delstater med guvernører fra både Demokratene og Republikanerne der antallene infeksjonstilfeller fortsatte å stige.

Birx sa at delstatene «fullstendig ignorerte åpningskriteriene». Hun la til: «Jeg så det ikke komme, at ingen egentlig ville følge de skrittvise oppmykningskriteriene ... så da Memorial Day kom [mandag 25. mai 2020; amerikansk fridag for hedring av krigsofre], vel, det – det var sjokkerende.»

Men delstatenes handlinger kom ikke overraskende på World Socialist Web Site. Bare få dager etter at retningslinjene ble utgitt, skrev WSWS:

Trump-administrasjonens kyniske kunngjøring av et sett av bedragerske «retningslinjer» som vil tjene til å legitimere en rask gjenåpning av næringsvirksomheter og en tvungen gjenopptakelse av arbeid under utrygge betingelser, gjør slutt på enhver allmenn forstilling om en systematisk og koordinert innsats i USA for prioritering av folkehelsen og beskyttelsen av menneskeliv ved å bekjempe spredningen av Covid-19-pandemien.

Ett år senere trenger ikke ett ord av denne analysen endres. Med kunngjøringen av gjenåpningskriteriene ble Birx og Fauci stort sett satt til side, og gikk uker uten å komme i tale med Trump, og ble erstattet av høyreideologen og flokkimmunitetsforfekteren Scott Atlas.

Som «test-tsar» Brett P. Giroir, som også ble intervjuet, sa: «Dr. Atlas’ posisjon er at vi bare skulle, på en måte, la det gå fritt i den sunne befolkningen, for å skape flokkimmunitet.» Atlas og hans medtenkere mente at ethvert tiltak for å bekjempe sykdommen «kompromitterte den amerikanske økonomien, den amerikanske livsstilen. Etter deres formening oppveide alle de tingene dødsfallene.»

Den mest refererte passasjen fra CNN-programmet kom med innrømmelsen fra Birx om at nesten en halv million dødsfall i USA kunne vært forhindret. Som Birx sa det: «Den første gangen, for det

har vi en unnskyldning, da var det anslagsvis 100 000 dødsfall som kom fra det opprinnelige søket, og av alle de andre, etter min formening, de kunne ha vært unngått eller betraktelig redusert.»

Med andre ord, med nedstenging av ikke-essensielle næringsvirksomheter og skoler, kunne spredningen av sykdommen ha vært begrenset tilstrekkelig til å ha blitt dramatisk redusert gjennom testing, karantener og kontaktsporing. Men disse tiltakene var i strid med de sosiale interessene til Amerikas finansoligarki. De ble ikke gjennomført, og det førte til at hundretusener døde.

Mens CNN kaller sitt program et «postmortem», dvs. en «obduksjon», er forbrytelsen pågående. Samtidig som Fauci og Birx fordømmer Trump-administrasjonens for dens premature gjenåpning av skoler og næringsvirksomheter, følger Biden-administrasjonen den samme politiske orienteringslinja, med de samme resultatene.

På mandag, bare én dag etter at Birx gjorde det klart at de fleste av dødsfallene i USA kunne ha vært forhindret, advarte CDC-direktør Rochelle Walensky om en «forestående undergang» [‘impending doom’] dersom USA ikke endrer kurs. Likevel endret [den føderale folkehelseetaten] CDC, bare to uker tidligere, sine retningslinjer for sosial distansering, under press fra Biden-administrasjonen, for å lette gjenåpningen av skoler.

Ett år etter begivenhetene presentert i CNN-programmet dør daglig ett tusen personer i USA. Og med dødelige nye varianter av sykdommen som dukker opp over hele kloden, er Covid-19 nå farligere enn noen gang.

Pandemiens katastrofale konsekvenser er resultat av det faktum at responsen fra regjeringer, anført av USA, men gjentatt over hele verden, ikke ble diktert av sosiale behov og folkehelsehensyn, men av privat profitt. En løsning på pandemien var og er derfor ikke først og fremst et medisinsk anliggende. Det er derimot et spørsmål om sosial og politisk kamp, ført av den internasjonale arbeiderklassen, mot kapitalistsystemet.