I en rikskringkastet fjernsynstale onsdag kveld avviste den franske presidenten Emmanuel Macron desperate oppfordringer fra medisinske myndigheter om en hard nedstengning, samtidig som pandemien spinner ut av kontroll over hele landet. I stedet kunngjorde Macron mindre tiltak for sosial distansering, som er totalt utilstrekkelige der ei smittebølge drevet av Covid-19-varianter feier over hele Frankrike og Europa.
Skolene skal nå være stengt og undervisningen flyttes over på nettet for ei uke, fra neste mandag, før skoleferien som begynner ved slutten av neste uke. Etter to ukers skoleavbrudd skal førskolebarn og barn i grunnskolealder komme tilbake til tilstedeværende undervisning i klasserommene, mens videregåendeklasser skal forbli online i nok ei uke. For 1 eller 2 uker der undervisningen er online, vil foreldre som ikke kan arbeide hjemmefra, motta lønnsbistand for å kunne forbli hjemme.
Tiltak som ble innført for to uker siden i 20 regioner, inkludert Paris, skal også utvides til å gjelde over hele Frankrike. Disse inkluderer det å stenge alle butikker i detaljhandelen som selger ikke-essensielle varer, og å begrense befolkningens bevegelser når de ikke er på vei til arbeid jobb eller skole, til en radius på 10 kilometer rundt deres hjem.
Macron opptrådte med åpenbar forakt for menneskeliv, og ignorerte pressende advarsler fra medisinske myndigheter om at alt annet enn en full nedstengning ville overvelde sykehusene i Paris og andre større byer over hele Frankrike. Tusenvis av liv vil gå tapt der leger blir tvunget inn i den barbariske situasjonen å måtte velge hvem de skal behandle, og hvem de ikke skal behandle, på grunn av plassmangel.
Antallet daglige nye infeksjonstilfeller i Frankrike varierer mellom 34 000 og 45 000 – tilsvarende 200 000 daglige tilfeller i et land på størrelse med USA. Mindre enn 5 prosent av franskmennene er fullvaksinerte mot Covid-19.
Dagen før Macron talte publiserte Patrick Bouet, leder for Nasjonalrådet for legers orden, et åpent brev i dagsavisa Libération der han forlangte en endring av den politiske orienteringen. Han skrev: «Med denne forferdelig alvorlige situasjonen, de strengeste tiltakene er pålagt oss, det vil si, en sann nedstengning overalt er presserende nødvendig.» Han la til: «Vi har mistet kontrollen over epidemien. Pasientene er stadig yngre, infeksjoner på skolene er akkurat så mange indikatorer på de siste ukenes kontinuerlig degenererende situasjon.»
Bouet refererte desperate advarsler fra sykehussammenslutningen Assistance Publique–Hôpitaux de Paris (AP-HP), det største hospitalsystemet i Europa, og et av de største i verden. Med 1 484 pasienter under intensivbehandling er 90 prosent av intensivsengepostene allerede belagt. AP-HP advarte imidlertid for at en unnlatelse av å håndheve en streng nedstengning fra 1. april ville bety mer enn 3 400 pasienter under intensivbehandling innen den bredere Paris Ile-de-France regionen om tre uker. De advarte for at ei ekstra ukes forsinkelse ville bety at 1 000 flere pasienter ville trenge intensivbehandling innen utgangen av måneden.
«Liv tåler i dag ingen kjøpslåing, ingen nøling, ingen vedding,» skrev Bouet, der han konkluderte: «Jeg ber deg, høytidelig, om umiddelbart å styrke våre helsetiltak, tydelig og uten omveier. Det kan fremdeles unngås at viruset får omsluttet alle og enhver over vårt territorium. Monsieur President, før vi er massivt vaksinert, er situasjonen alvorlig overalt, du må sette oss under nedstengning.»
I stedet signaliserte Macron at viruset skal få lov til å fortsette å spre seg gjennom hele befolkningen, i åpen trossing av vitenskapelig og medisinsk rådgivning.
For et år siden, den 17. mars 2020, etter ei bølge av spontanstreiker i Italia, og over hele Europa og Amerika, sa franske myndigheter seg villige til en to-måneders full nedstengning. På det tidspunktet var det i Frankrike mindre enn 8 000 bekreftede tilfeller og 175 dødsfall av Covid-19. I dag er det over 4,2 millioner aktive infeksjonstilfeller, og det har vært over 95 000 dødsfall av Covid-19 i landet.
Likevel foreslo Macron ikke en fullstendig, men bare en delvis nedstengning – uten noen nedstengning av ikke-essensiell industriproduksjon, eller en full nedstengning av skolene – og disse tiltakene med mindre enn halvparten av varigheten.
Der den nekter de tiltakene helsemyndighetene bønnfaller den om å ta, forventer Macron-regjeringen ei enorm dødsbølge som vil feie over Frankrike og Europa. Den planlegger å doble antallet beredskapssenger i Frankrike til 10 000 og utdanning av nye intensivsykepleiere. Samtidig diskuterer statens offisielle embetsrepresentanter planer om å distribuere oksygenbeholdere til alvorlig syke pasienter i deres hjem – effektivt sett å overlate dem til deres egen skjebne, med mindre de kan komme under pleie av et lite antall overarbeidede hjemmesykepleiere.
Antallet klasser som er tvunget til å stenge på grunn av infeksjoner blant skoleelever og lærere skyter i været. Sist fredag rapporterte utdanningsdepartementet at 3 256 klasserom var stengt, opp fra 1 238 ei uke tidligere. I Paris rapporterte Sosialistpartiets borgermester/byrådsleder Anne Hidalgo at forekomsten av viruset blant 15 til 18-åringer nå er 800 per 100 000, som er betydelig høyere enn for den bredere befolkningen.
I Paris’ arbeiderklassedistrikt Seine-Saint Denis har individuelle lærere, ikke støttet av fagforeningene, begynt å påkalle deres konstitusjonelle rett til ikke å måtte arbeide under livstruende betingelser, og oppforder til å forlate jobben og stenge skolene. Disse inkluderer den stengte videregåendeskolen Eugène Délacroix, hvor minst 20 elevers foreldre er døde av Covid-19.
Macron forsøkte ikke å forene sin beslutning om en kort nedstengning av skoler med regjeringens gjentatte påstander om at skolenedstengning er ineffektivt mot spredningen av viruset. Senest sist fredag sa utdanningsminister Jean-Michel Blanquer: «Det har ikke blitt demonstrert at ferieperioden fører til færre infeksjoner enn under skoleperioden.»
I stedet, som den romerske keiseren Nero som spilte fiolin mens Roma brant, brukte Macron mye av sin tale til å gratulere seg selv med hans katastrofale håndtering av Covid-19. «Siden begynnelsen av dette året har vi valgt en respons som tar sikte på å bremse epidemien uten nedstengning,» sa han. Han hyllet sin regjering for å «ta hensyn til konsekvensene av restriksjoner for våre barn, for deres utdannelse, for økonomien, for samfunnet, for den mentale helsen».
Rent faktisk, den politikken som er adoptert av Macron og hele Den europeiske union (EU) har plassert profitt over liv, med katastrofale konsekvenser. I januar indikerte meningsmålinger at to-tredjedeler av den franske offentligheten støttet en nedstengning for å stoppe spredningen av sykdommen, og leger bønnfallte Macron om å iverksette streng sosial distansering. Likevel insisterte Macron på å avvise en nedstengning.
Begivenheter siden dengang har tilbakevist alle Macrons rasjonaliseringer for å holde barn på skolen, og arbeidere på jobb, for at profittene kunne fortsetter å strømme til bankene og storselskapene. Denne politikken, støttet og adoptert av regjeringer over hele EU, «bremset» ikke pandemien. Snarere førte den til at de daglige nye infeksjonstilfellene i Frankrike steg fra anslagsvis 10 000 i slutten av desember til en tredobling eller mer i dag.
Påstander om at «flokkimmunitet»-politikk ville redde økonomien til sammenligning med nedstengninger, eksploderes også som bedragerier. Land som Kina, Taiwan og Vietnam anvendte vitenskapelige prosedyrer, som nedstengninger og strenge test-and-trace prosedyrer, for å begrense spredningen av viruset. Med 96 millioner innbyggere har Vietnam sett 35 dødsfall, og økonomien vokste i 2020 med over 2 prosent.
Frankrike, med i underkant av 67 millioner innbyggere, har sett nesten 100 000 dødsfall og har sammen med resten av Europa sunket ned i sin dypeste økonomiske og sosiale krise siden Den store depresjonen på 1930-tallet. EU anvendte imidlertid denne pandemien for å besørge ei redningspakke på € 1,25 billioner [NOK 12,49 billioner; dvs. 12 490 milliarder] til bankene og å tildele storselskapene € 750 milliarder [NOK 7,5 billioner; dvs. 7 496,63 milliarder] fra EUs redningsfond i statslån. Et parasittisk finansaristokrati feirer enestående utdelinger av offentlige midler, mens tusentalls innbyggere blir etterlatt til å dø.
Katastrofen som utspiller seg i Frankrike avslører den europeiske kapitalismens bankerott. Dette inkluderer ikke bare bankene og regjeringene, men også fagforeningsbyråkratiene og deres politiske allierte i middelklassen, pseudo-venstre partiene, som i Frankrike har tjent som Macrons viktige allierte i gjennomføringen av politikken for gjenåpning av skolene. Etter å ha undertegnet deres godkjenning for EU-redningsaksjonene, som del av deres forhandlinger med Macron, isolerte fagorganisasjonene lærernes streiker i fjor høst, mot tilstedeværende klasseromsundervisning, og tillot Macron å få banket ned streikerne med opprørspoliti.
Macrons tale er en advarsel: Den eneste måten å få avverget virkelig forferdelige dødsnivåer i Frankrike, som også i hele Europa, er den internasjonale mobilisering av arbeiderklassen i kamp. Skoler og ikke-essensiell produksjon må stenges ned, og arbeidere må besørges ei tilstrekkelig levelig lønn til å støtte dem gjennom hele pandemien inntil vaksiner kan administreres til hele befolkningen. Det må investeres store ressurser for å gi lærere midler til et effektivt program for online-undervisning for skoleelevene.
En kamp for slike politiske retningslinjer kan imidlertid bare organiseres uavhengig av fagforeningsbyråkratiene, og som en internasjonal politisk bevegelse for å ekspropriere finansaristokratiet og overføre statsmakten, inkludert kontrollen over helsepolitikken, til arbeiderklassen.