En ny karavane av honduranske flyktninger ble tirsdag brutt opp av Honduras’ og Guatemalas statsstyrker, timer etter at turen mot USA var startet.

Anslagsvis 300 honduranske asylsøkere hadde tilsluttet seg karavanen, som var spontant organisert muntlig og på sosialmedier, da det honduranske politiet satte opp veisperringer og forlangte dokumentasjon for negative Covid-19-tester og ID-papirer, før de til slutt oppløste karavanen.

Om lag 32 av asylsøkerne nådde fram til grensa til Guatemala, hvor de umiddelbart ble tilbakeført av sikkerhetsstyrkene.

Dette er den tredje migrerende karavanen dannet i Honduras siden to store orkaner i november i fjor ødela store deler av landet. Honduransk politi oppløste den første karavanen i desember, mens den andre ble brutalt undertrykt av guatemalanske tropper i slutten av januar, med batongbanking, tåregassgranater og bruk av annet antiopprørutstyr.

Undertrykkingen har ikke forhindret mindre grupper og familier fra å nå den amerikanske grensa, der amerikanske grensemyndigheter [US Border Patrol] bare i februar pågrep nesten 100 000 migranter. Dette er den største migrantstrømmen på to tiår, ifølge de amerikanske myndighetene – US Department of Homeland Security.

Demokrat-administrasjonen til president Joe Biden har internert mer enn 16 000 uledsagede flyktningebarn under overfylte og umenneskelige forhold, mens den har videreført Trump-politikken med utvisning av det store flertallet av asylsøkere, under påskudd av Covid-19-pandemien. Dette har kun tjent til å gjøre syndebukker av flyktninger fra en humanitær katastrofe, og for å belaste dem for USA sosiale krise og det amerikanske helsevesenets fallitt.

Visepresident Kamala Harris, nylig utnevnt av Biden til å lede responsen på migrasjonskrisen, ringte tirsdag til Guatemalas president Alejandro Giammattei for, reelt sett på bakgrunn av angrepet på den siste karavanen, å levere marsjordren for tilslaget mot flyktningene.

Det hvite hus’ utskriftsdokumentering av telefonsamtalen refererer USAs «innsats for å øke humanitær bistand» og «utforskning av innovative muligheter for å skape arbeidsplasser og forbedre betingelsene» i regionen. Utskriften avsluttes med det sanne formålet: «Visepresidenten takket også president Giammattei for hans tiltak for å sikre Guatemalas sørlige grense.»

Giammattei forespurte en midlertidig beskyttelsesstatus (TPS) [Temporary Protective Status] for guatemalanske migranter, og om USA kunne sende Covid-19-vaksiner, i håp om en avtale tilsvarende den inngått med Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (AMLO), i bytte mot å tjene som amerikanske grensemyndigheters forlengede arm.

I forventning av den nye karavanen hadde Giammattei-regjeringen erklært unntakstilstand for regionene langs ei forventet migrasjonsrute, der demokratiske beskyttelser var opphevet, og det ble utplassert hundrevis av statlige sikkerhetstropper.

Meksikanske tropper gjennomførte sist lørdag en maktoppvisning langs grensa til Guatemala. I løpet av de siste ukene har AMLO-administrasjonen utplassert nesten 9 000 soldater for det helt spesielle formål å runde opp og pågripe internasjonale asylsøkere. Hittil i år er 35 000 migranter pågrepet i Mexico, og de fleste har også summarisk blitt utvist.

Militæret og politiet i Mexico, som har blitt trent og brukt primært for dødelige kamphndlinger de to siste tiårene, har nylig drept to migranter i løpet av tre dager. En politimann kvalte sist søndag ei salvadoransk kvinne i Quintana Roo, og på tirsdag skjøt og drepte en soldat fra hæren en guatemalansk mann i Chiapas.

Etter dette andre drapet kom, ifølge det guatemalanske militæret, ei gruppe på rundt 300 rasende innbyggere fra den guatemalanske byen Tacaná i biler inn i Mexico, for å protestere. De klarte å ta seks meksikanske soldater som gisler og få brakt dem med tilbake til Guatemala, hvor det lokale politiet og soldater kort tid etter framforhandlet dere løslatelse.

Det Biden-administrasjonen krever er at semikoloni-regimer i regionen etablerer friluftsfengsler ved hjelp av politiets og militærets undertrykking.

Den siste karavanen, og oppsvinget i antallet flyktninger, viser hvor desperate forholdene er som migrantene flykter fra.

Sergio, en flyktning i den honduranske kravanen, forklarte til CNN: «Vi er klar over at den [grensa] er stengt, men de kan ikke stoppe oss. Det kan være 20 murer og 30 porter, men fattigdom er sterkere enn noen grense. De stopper ikke karavanene i Guatemala eller Mexico. Vi drar, for vi må.»

Francisco, en annen migrant, la til: «Ingen av oss vil dra. Vi er tvunget til det, for våre familier.»

Midt under de ødeleggende innvirkningene av Covid-19-pandemien rammet orkanene Eta og Iota regionen, i løpet av bare to uker i november i fjor, og forårsaket mer enn $ 6 milliarder i skader. Hele byer trenger ombygging og relokalisering, og store utstrekninger av avlinger gikk tapt.

FN estimerer at det i mars 2021 var 3,1 millioner mennesker, eller en tredjedel av befolkningen i Honduras, som led av alvorlig matusikkerhet. Innen september forventes tallet å være 3,3 millioner.

Mer enn 7 700 personer oppholder seg fortsatt i tilfluktsrom, og 53 prosent av dem rapporterer om posttraumatisk stress. Hundrevis av familier oppholder seg i midlertidige leirer langs veiene øst for San Pedro Sula.

Biden-administrasjonen lyver skamløst når den hevder å ville adressere de fundamentale årsakene til migreringen.

På den ene siden hoper den opp Covid-19-vaksinelagre, mens Honduras så langt har mottatt 48 000 doser. Landet måtte søke et internasjonalt lån på $ 35 millioner for å handle vaksiner tilstrekkelig for 1,4 millioner personer, mindre enn 15 prosent av befolkningen, men det foreligger ikke noe anslag for når disse dosene skal ankomme.

På den andre siden, FNs haste-appell [Flash Appeal] for orkan-nødbistand for Honduras hadde ved slutten av februar bare mottatt $ 30,9 millioner av de forespurte $ 90 millioner. Den amerikanske regjeringen ga bare $ 15,2 millioner.

Samtidig har Amerikas 657 milliardærer, som alle kunne passet inn i ett stort passasjerfly, under pandemien sett deres samlede formue øke med nesten 45 prosent, eller $ 1,3 billioner [NOK 11,08 billioner; dvs. 11 080 milliarder]. Dette er 10 ganger det samlede årlige BNP for Det nordlige triangel [Guatemala, Honduras, og El Salvador], med totalt 33 millioner innbyggere, og 122 ganger landenes offentlige utgifter for sosiale tjenester (dvs. utdanningsvesen, helsevesen, boligstruktur, sosialhjelp, miljøvern og kultur).

Honduras selv har en håndfull milliardær-oligarkfamilier og minst 185 personer med nettoformuer over $ 30 millioner.

De desperate betingelsene i Mellom-Amerika er resultat av mer enn et århundre av imperialistisk undertrykking og plyndring, overvåket av parasittiske eliter for amerikanske banker og selskaper.

Samtidig er mangelen på tiltak for å bremse de siste månedenes enorme forverring av masselidelse, resultat av samme politikken som anvendes av amerikanske banker og selskaper mot amerikanske arbeidere. Kapitalistklassene globalt truer arbeidere med sult, hjemløshet og fattigdom for å tvinge dem tilbake til arbeid under utrygge betingelser, for å opprettholde genereringen av profitter samtidig som pandemien forverres.

Den brutale represjonen mot flyktningene forbereder og varsler en brutal respons på arbeideres motstand i USA, Mexico, Guatemala, og helheten av de amerikanske kontinentene.

Arbeidere i alle land kan bare fremme deres felles interesser ved internasjonal politisk mobilisering for å avskaffe all kapitalistutbytting og det foreldede nasjon-stat-systemet, for at finanselitens formuer og samfunnets ressurser kan omdisponeres for å imøtekomme alles sosiale behov.